Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil stille følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:

«BKK Nett og enkelte andre tilbyr nå akontofaktura. Dette hjelper mange kunder til å unngå betalingsproblemer i vinterhalvåret når strømforbruket er høyest. Dette er et problem flere sosialkontor har påpekt. NVE har i brev til BKK påpekt at tilbudet strider mot forskriftene om måling, avregning mv.

Mener statsråden at det er riktig av myndighetene å forhindre nettselskapene i å tilby kundene en betalingsform som kan bidra til å gjøre det enklere for kundene å betale strømregningen?»

Statsråd Einar Steensnæs: Det har vært bred politisk enighet om at det er viktig å legge til rette for mer effektiv energibruk og økt energisparing.

NVEs forskrift om måling, avregning og fakturering krever at nettselskapene skal fakturere kunder med forventet årlig strømforbruk over 8 000 kWh minimum hver tredje måned etterskuddsvis og på bakgrunn av faktisk forbruk. Kravet ble innført fra og med 1. april 1999. I tillegg skal fakturaen fra nettselskapene inneholde en grafisk sammenligning mellom årets forbruk i perioden og forbruket i samme periode året før. Hensikten med disse kravene er å bevisstgjøre forbrukerne om deres strømforbruk og kostnaden ved dette og derigjennom motivere til mer effektiv energibruk.

Kravet om etterskuddsvis fakturering etter faktisk forbruk gjelder imidlertid ikke for små husholdningskunder, dvs. at kunder med forventet årlig strømforbruk under 8 000 kWh kan faktureres a konto.

For enkelte kunder med dårlig betalingsevne kan høyere strømregninger i vinterhalvåret være et problem. NVEs forskrift åpner derfor for at nettselskapet kan tilby kunder med betalingsproblemer annen faktureringsmåte, f.eks. a konto. Dette er imidlertid en unntaksordning basert på at nettselskapet skal foreta en individuell vurdering av den enkelte kunde.

I den konkrete sak som det er vist til her, har NVE nå pålagt BKK å annullere alle avtaler om akontofakturering som ikke er basert på en individuell vurdering av kundens betalingsevne. Siden Olje- og energidepartementet er klageinstans for dette vedtaket og klagefristen ikke er ute, kan jeg ikke gå videre inn på realitetene i denne saken.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg takkar statsråden for svaret.

Det er sjølvsagt viktig å leggje til rette for ein meir effektiv energibruk og auka energisparing, men eg trur ikkje dette har noko med betalingsform å gjere. Eg trur at kundane forstår at dersom ein aukar straumforbruket, vil også kostnaden til kraftselskapet auke, då vil rekninga – når den kjem – bli større.

I og med at NVEs forskrift opnar opp for at ein kan ha ein akontobetaling etter ei individuell vurdering, synest eg dette burde vere gjort på ein enklare måte.

Det verkar veldig byråkratisk om ein skal vurdere kva betalingsevne kundane har. Då er min konklusjon at anten må det vere noko gale med praktiseringa av regelverket, eller så må det vere noko feil med regelverket. Då er mitt spørsmål: Dersom NVE si fortolking er riktig, kan det då bli aktuelt at statsråden tek initiativ til å endre forskriftene slik at BKK kan halde fram med sin praksis?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil understreke at forskriftene tar utgangspunkt i at kundene skal faktureres etterskuddsvis og i tråd med faktisk forbruk, men at det etter individuell vurdering kan være åpning for å fakturere a konto. Det er dette NVE har grepet inn i overfor BKK, og forskriftenes bestemmelser er i tråd med Stortingets egne synspunkter. Senest da Enova ble opprettet, ble det understreket at det var viktig å legge til rette for en mer effektiv energibruk og økt energisparing. Og det er åpenbart at denne måten å fakturere på har gitt kunden en bedre oversikt over eget strømforbruk, men skal en fakturere a konto – hvilket det altså er åpning for – skal det skje etter individuell vurdering. Det er også etter disse kriteriene departementet vil vurdere denne klagen.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg finn det svært underleg om Stortinget har meint at ein skal hindre nettselskapa i å tilby kundane ei betalingsform som kan bidra til å gjere det enklare for kundane å betale straumrekninga.

Mitt poeng er også at dersom ein skal vurdere den enkelte kunden individuelt for å sjå om han har betalingsproblem, kan det bety at enkelte kundar kanskje vil kvie seg for å be om akontoordning, sjølv om det hadde vore økonomisk tenleg for dei. Det vil også bli byråkratisk, tungvint og arbeidskrevjande å gå inn i ei økonomisk vurdering av den enkelte kunden.

Mitt spørsmål er framleis det same. Eg har for så vidt forståing for at statsråden ikkje vil svare på det, men eg håper at dersom det er slik forskriftene er, synest eg ein bør ta initiativ til å vurdere dei på nytt.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg ønsker ikke å gå videre inn på den aktuelle klagesaken, men på generelt grunnlag er jeg enig med spørreren i at alle fornuftige måter å ordne forholdet mellom betaler og nettselskap på bør kunne ses på. Men det viktige er at nettselskapene forholder seg til det som er de faktiske forskriftene i dag, og i forhold til det har altså NVE grepet inn. Det er også på det grunnlaget departementet må vurdere denne klagesaken.