Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Sjøfartsdirektoratet har iverksatt særnorske regler om installering av såkalt tørrskodd evakueringsutstyr på eksisterende hurtiggående passasjerfartøy. Det har frem til nå ikke vært mulig å skaffe typegodkjent utstyr fra noen av verdens utstyrsprodusenter som tilfredsstiller Sjøfartsdirektoratets krav og egner seg for disse fartøyene. Sjøfartsdirektoratet har fastsatt 30. juni som absolutt siste frist for installering.

Vil statsråden ta initiativ til utsettelse av fristen?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Etter ulykken med passasjerkatamaranen MS «Sleipner» den 26. november 1999 kom skipets redningsutstyr, herunder evakueringssystem, tragisk i fokus. Som en følge av ulykken ble det i Sjøfartsdirektoratet utarbeidet forskriftsendringer, der deler av kapittel 8 i den internasjonale koden for hurtiggående fartøy ikke bare skulle gjelde for nye skip, men også skulle pålegges eksisterende skip. Dette innebærer at i tilfeller hvor evakueringshøyden er over 1,5 meter, skal det også på eksisterende hurtiggående fartøy installeres marine evakueringssystemer eller likeverdige løsninger. Evakueringssystemet tar sikte på tørrskodd evakuering, som det heter. Det vil si at evakueringen skjer slik at de ombordværende kommer seg i redningsflåten uten risiko for å havne i sjøen.

Forskriftsendringene ble fastsatt 22. desember 2000 etter å ha vært på høring hos berørte instanser. Fristen for å gjennomføre tiltakene ble knyttet opp til den årlige sertifikatdato på det enkelte fartøyet innenfor tidsrommet 1. april 2001–31. mars 2002. Jeg har fått opplyst av Sjøfartsdirektoratet at bare en drøy håndfull fartøy har fullført installasjon innen fristen, og at årsakene til dette bl.a. har vært at Sjøfartsdirektoratet har avdekket mangler ved flere eksisterende, typegodkjente evakueringssystemer. Rederiene har derfor måttet bruke tid på å finne alternative løsninger fra andre leverandører. Videre er en del av de tilgjengelige marine evakueringssystemene produsert for en større fartøytype enn den aktuelle gruppen innenriks fartøy. Dette medfører behov for endringer og tilpasninger. Mange rederier er tilbakeholdne med å velge løsninger som ikke er typegodkjente, dels fordi det har oppstått feil med slike tidligere, og dels fordi disse må gjennom et mer omfattende testprogram, som innebærer høyere kostnader.

På grunn av de problemene som har vært ved installasjon av nytt evakueringsutstyr, gav Sjøfartsdirektoratet i november i fjor en utsettelse av fristen, som innebar at installasjon skulle være gjennomført på alle fartøy innen utgangen av 2002. Ifølge statsråd Gabrielsen skulle han ha sagt «innen utgangen av juni 2002».

Flere fartøy og leverandører er nå i gang med montering av slikt redningsutstyr, og det jobbes med å få til tilfredsstillende løsninger. Jeg er sikker på at rederiene og leverandørene i samråd med Sjøfartsdirektoratet vil klare å gjennomføre dette. Dersom det viser seg at det ikke er mulig å få dette på plass innen den fastsatte frist, vil Sjøfartsdirektoratet måtte foreta en ny vurdering av om ytterligere fristutsettelse er nødvendig og påkrevd.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret.

Så vidt jeg har brakt i erfaring, er det i ettertid kommet fram at Koppernæs har fått typegodkjent utstyr. Men hvis det kun er det utstyret som er typegodkjent i dag og som skal monteres på 60 hurtigbåter, vil det ta to år for dem å levere dette. Problemstillingen her er om man skal være tvunget til å benytte seg av én leverandør, eller om man kunne vente til litt utpå høsten. Da har flere av leverandørene sagt at de kanskje vil ha utstyr klart, slik at man kunne få utstyr som kanskje var tilpasset sitt fartøy.

Er næringsministeren bekvem med at det for tiden eksisterer kun én leverandør med typegodkjent utstyr? Det vil legge et unødig press på rederiene å kunne kontrahere utstyr fra kun én produsent. Det ser jeg som veldig uheldig.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg er veldig enig i Swensens utgangspunkt, at når det gjelder anskaffelse av varer og tjenester, er det viktig med konkurranse. Det gjelder på alle områder. Det er en viktig del av Regjeringens politikk at vi har en konkurransesituasjon, slik at vi får optimale varer til en fornuftig pris. Det gjelder også for de installasjoner som skal gjøres på disse skip. Derfor vil man, som jeg sier, foreta en fornyet vurdering av denne tidsfristen, bl.a. på bakgrunn av de tilbakemeldingene som en del utstyrsleverandører nå er bedt om å komme med til Sjøfartsdirektoratet. Og det er klart at hvis det kommer signaler om at det innen rimelig tid kan være snakk om at en kan få opp alternativer, så vil det være vesentlige momenter i vurderingen av om en skal utsette dette. Det er ingen god situasjon å være i at hele den norske flåten må kjøpe disse varene ett spesielt sted, hvis det er slik at vi kan få en konkurrent – eller to eller tre – på beina innen kort tid.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg takker igjen for svaret fra næringsministeren.

Jeg forstår det slik at man har utvidet denne fristen som var satt til 30. juni, til «innen utgangen av 2002», og at man – hvis jeg forstod næringsministeren rett – vil se på en ytterligere forlengelse for å få inn elementene av konkurranse, hvis det ikke er mulig å få det til i løpet av 2002.

Jeg ser det som særdeles uheldig hvis man skulle bli tvunget til å installere utstyr fra kun én leverandør, utstyr som neppe er like godt egnet til alle fartøy. Jeg ville se det som en fordel hvis næringsministeren tok disse signalene og ville presse på for å få inn en reell konkurranse når det gjelder leveringen av dette utstyret, samt at det skjer innenfor en realistisk tidsramme, slik at man har anledning til å ivareta disse tingene.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er klart at her er det mange hensyn som skal ivaretas gjennom én og samme beslutning. Det har med sikkerhet til sjøs og passasjerenes sikkerhet å gjøre. Det har å gjøre med det å ha realistiske tidsrammer for at rederiene skal kunne rette seg etter offentlige pålegg, og det gjelder å ha konkurranse om leveranser som det offentlige pålegger rederiene.

Innenfor visse kryssende hensyn vil Sjøfartsdirektoratet etter at de har fått tilbakemeldinger fra aktuelle leverandører, eventuelt ta en fornyet vurdering av om den tidsfristen som er satt, er rimelig og realistisk. Men som sagt: Det er viktig både å sikre at en har den riktige sikkerhetsgraden på skip for de passasjerene som til enhver tid reiser, og at det vi gjør i forhold til offentlige pålegg, er realistisk. Og ingenting gleder næringsministeren eller Regjeringen mer enn at man pustes i nakken av Stortinget hva gjelder å sørge for at vi har konkurranse også på dette området.