Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Åslaug Haga til statsministeren, vil bli besvart av justisministeren.

Åslaug Haga (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål, som vil bli besvart av justisministeren:

«FNs konvensjon om biologisk mangfold står på dagsordenen i Haag 9.–17. april. Patentrettigheter og eierskap til genressursene i naturen vil stå sentralt. Luxemburg krevde nylig reforhandling av EUs patentdirektiv ut fra etiske grunner.

Vil regjeringen Bondevik støtte dette kravet for å bidra til å rette opp det svært uheldige motsetningsforholdet mellom internasjonalt regelverk, representert ved Biodiversitetskonvensjonen, og regionalt regelverk, representert ved EUs patentdirektiv?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er vel kjent at EUs direktiv om rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser, det såkalte patentdirektivet, har vært omstridt i mange leire. Både etiske og miljømessige problemstillinger har vært oppe i debatten, både nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringspartiene har ulikt syn på direktivet, og de har for lengst varslet at det vil komme fram ved behandlingen av saken, både i Regjeringen og i Stortinget.

Direktivet har videre vært ansett som problematisk i forhold til Biodiversitetskonvensjonen, særlig konvensjonens regler om fordeling av utbytte fra genmateriale tilbake til opphavsstaten. Dette ble også påpekt i det norske innlegget for EF-domstolen, der Norge støttet Nederlands forsøk på å få direktivet underkjent. Domstolen kom til at det ikke er direkte motstrid mellom patentdirektivet og Biodiversitetskonvensjonen. Dette syn vil også Norge legge til grunn. Patentdirektivet begrenser imidlertid hvilke typer nasjonale tiltak vi kan anvende for å oppfylle Biodiversitetskonvensjonen. Jeg understreker at Biomangfoldlovutvalget vurderer mulige tiltak for å ivareta målsettingene i Biodiversitetskonvensjonen i forbindelse med patentering, f.eks. spørsmålet om utbyttefordeling. Jeg mener dessuten at det er viktig å videreføre den norske brobyggerrollen på området internasjonalt.

Når Regjeringen skal behandle patentdirektivet, vil vi også se nøye på de problemstillinger av etisk art som er reist av Luxemburg. Regjeringen er kjent med at det i parlamentet i Luxemburg har vært reist krav om at patentdirektivet endres. Luxemburgs regjering har hittil ikke framsatt noen konkrete krav om dette, men er etter det vi forstår, i dialog med andre medlemsland om spørsmålet.

Representanten Haga er sikkert også kjent med at Tyskland og Frankrike har bedt om presiseringer knyttet til artikkel 5 i direktivet om humant genmateriale. Dette knytter seg bl.a. til at menneskelige gener kun kan patenteres hvis genets funksjon er identifisert og patentbeskyttelsen begrenses til den anvendelsen som det er redegjort for i patentsøknaden. Også dette er spørsmål som Regjeringen vil vurdere grundig i forbindelse med behandlingen av direktivets innlemming i EØS-avtalen.

Etiske aspekter i forbindelse med bioteknologi skal ifølge direktivet vurderes av den europeiske gruppen vedrørende etikk innen vitenskap og ny teknologi under kommisjonen. Gruppen består av uavhengige eksperter. Ved Regjeringens behandling av innlemming av patentdirektivet vil Regjeringen vurdere muligheten for å få til deltakelse av norske eksperter i denne gruppen.

Ikke alle sider ved denne saken er ferdigbehandlet i Regjeringen. Når den er det, vil Regjeringen legge saken fram for Stortinget og presentere de ulike aspektene ved direktivet.

Ranveig Frøiland hadde her teke over presidentplassen.

Åslaug Haga (Sp): Jeg takker for svaret.

Motstanden mot patentdirektivet har vært en viktig sak – definitivt for Kristelig Folkeparti, men også for Venstre. Det er det iallfall blitt gitt uttrykk for.

Dersom Norge nå innlemmer dette direktivet i norsk rett, vil Norge, med Kristelig Folkeparti og Venstre i regjering, være i front når det gjelder innlemmelse blant EU- og EØS-landene. Det er altså kun fem land som til nå har akseptert direktivet, og vi er kjent med at Luxemburg vurderer å ta saken opp på nytt.

Etter at Luxemburg nå har satt i gang denne prosessen, har Kristelig Folkeparti og Venstre det halmstrået de – etter min oppfatning – trenger innad i Regjeringa for å få til en ny prosess, også i forhold til sin samarbeidspartner, Høyre. Eller er det slik at Høyre er så dominerende i regjering at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har mulighet til å bidra til en ny gjennomgang av direktivet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten stiller et spørsmål som hun selv nesten har valgt å svare på, så jeg skal ikke prøve å bidra til det svaret hun selv har formulert. Jeg skal utelukkende forholde meg til det svaret jeg selv har gitt, nemlig at Regjeringen gjennomgår saken og vil legge den fram for Stortinget med de ulike sidene når man skal gjøre det. Da har vi selvfølgelig en plikt til å se på alle sider ved saken, også de som ble berørt i representantens opprinnelige spørsmål, og de som kom fram i mitt svar, i forhold til det som nå skjer fra Luxemburgs og andre EU-staters side. Når de spørsmålene kommer fram, vil Stortinget få det til fulle.

Samtidig vil vi også gjøre som regjeringen Stoltenberg, som initierte en embetsgruppe for å se på tiltak ved en eventuell innlemmelse, se på de eventuelle innvendinger som kan oppstå i forhold til patentdirektivet. Flere av de tiltakene som er knyttet til utbyttefordeling, vil også bli drøftet av Biomangfoldlovutvalget, som regjeringen Stoltenberg satte ned i 2001. Dette er også sider ved saken som vil komme fram når saken om patentdirektivet legges fram for Stortinget på det tidspunkt Regjeringen er ferdig med saksbehandlingen.

Åslaug Haga (Sp): Jeg er sjølsagt glad for at Regjeringa bruker tid på å gå grundig inn i ulike sider av spørsmålene knyttet til direktivet. For Senterpartiet er det utvilsomt slik at det er en motstrid mellom patentdirektivet og Biodiversitetskonvensjonen. Patentdirektivet innebærer genrøveri sammenholdt med Biodiversitetskonvensjonen. Dette har Norge tidligere gitt tindrende klart uttrykk for, og også argumentert for, da Norge støttet Nederlands sak i forbindelse med domstolsbehandlingen, så uavhengig av hva EF-domstolen har sagt, vil vi mene at her er det motstrid. Jeg forstår at også justisministeren følger meg langt på vei i forhold til det.

Dersom patentdirektivet skulle bli vedtatt og innlemmet i norsk rett, vil justisministeren faktisk da bli sittende med et sjølmotsigende lovverk. Betyr dette at vi i Norge i framtida vil kunne ha kun schizofrene justisministre, eller hvordan i all verden skal man kunne håndtere en slik sak?

Statsråd Odd Einar Dørum: Selv om jeg er sosialarbeider av utdannelse, skal jeg ikke prøve å begi meg inn på egendiagnostisering. I det parlamentariske liv er det slik at diagnosen av politikere stilles av parlamentarikere, og den kommer til uttrykk i vel kjente former i Stortinget, bl.a. ved å stille spørsmål, slik som nå skjer, og også på andre måter.

Det jeg vil bekrefte, er at når en sak har mange sider ved seg, er man faktisk forpliktet, uavhengig av regjering, men i hvert fall når jeg sitter der, til å gjøre saksbehandlingen grundig og skikkelig. Av de spørsmål som representanten tok opp, er vi kjent med det som er reist ved Luxemburgs initiativ, og vi vil følge det på samme måte som vi vil følge det som også gjelder Tyskland og Frankrike. Så vil de ulike sidene, inkludert det som Biomangfoldlovutvalget skal se på, bli vurdert når saken i sin tid blir lagt fram for Stortinget. Så er det fritt fram for alle å definere hva slags mental sjelstilstand man er i når man kommer dit. For min del kan jeg si følgende: De standpunkter jeg inntar og står for, står jeg for med åpent visir når det er aktuelt, og da er det den frie debatt som avgjør hva slags tilstand jeg er i både politisk og på annen måte.

Presidenten: Då går vi til spørsmål 13.