Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Hjemfallsretten har vært et viktig virkemiddel i de norske konsesjonslovene.

Mener Regjeringen at hjemfallsretten fortsatt skal være et viktig virkemiddel for at staten og fellesskapet skal ha kontroll med vannkraftressursene?»

Statsråd Einar Steensnæs: Forvaltningen av våre vannkraftressurser bygger på et omfattende lovverk som går helt tilbake til 1906. For å oppnå styring og kontroll med vannkraftressursene kan myndighetene med hjemmel i dette lovverket ta i bruk et knippe av virkemidler, slik som konsesjoner, forkjøpsrett og hjemfall.

De senere årene har myndighetene blitt kritisert fra ulike hold for sin praktisering av hjemfallsreglene. Gjennom mange år har offentlige kraftforetak fått tidsubegrensede konsesjoner uten hjemfallsvilkår, mens private har blitt meddelt tidsbegrensede konsesjoner på inntil 60 år med hjemfall til staten ved konsesjonstidens utløp.

Flere kommuner og fylkeskommuner som eier kraftverk, mener at en slik praktisering fører til at for få interessenter kommer på banen ved salg av kraftverk, og at det kan påvirke prisingen av kraftverk i markedet.

Regjeringen nedsatte sist høst en interdepartemental arbeidsgruppe som nå er i full gang med å utrede hjemfallsordningen i forhold til virkninger på ressursbruken og konkurransen i kraftsektoren, langsiktig nasjonal handlefrihet og hensynet til offentlige inntekter. Formålet er å gi grunnlag for å vurdere konsekvenser av å harmonisere hjemfallsreglene mellom offentlige og private aktører og gi beslutningsgrunnlag for hvordan en eventuell harmonisering bør gjennomføres.

I forrige uke sendte ESA norske myndigheter en såkalt reasoned opinion, der det fremgår at overvåkingsorganet mener vår praktisering av hjemfallsreglene ikke er i samsvar med EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrett og fri flyt av kapital. Denne uttalelsen skal vi nå gå grundig gjennom før vi melder tilbake det norske standpunktet til ESA.

Som representanten Brustad også skriver i sitt spørsmål, har hjemfallsretten vært et viktig virkemiddel i vår konsesjonslovgivning. Jeg anser det som en prioritert oppgave å søke løsninger som kan ta vare på de grunnleggende prinsipper som hjemfallsretten bygger på også i fremtiden. Det er derfor viktig at vi nå tar oss tid til å gå gjennom alle sider ved hjemfallsordningen, før vi konkluderer med hva som skal skje. Fra Regjeringens side er dette en oppgave som vil bli gitt høy prioritet fremover. Det standpunktet Regjeringen kommer fram til, vil bli fulgt opp i en proposisjon til Stortinget.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret. Men jeg følte nok ikke at statsråden var helt klar i sitt svar til meg, og jeg håper ikke det betyr at Regjeringa er på vikende front når det gjelder kampen for hjemfallsretten. Jeg tror ikke jeg trenger å dra noen flere argumenter med hensyn til hvorfor det er viktig. Vi har jo sett – også i denne sak, vil jeg si – litt ulike signaler fra Kristelig Folkeparti og fra Høyre, og jeg håper ikke at det er slik at det også i denne saken, som vi nå har sett noen eksempler på i andre saker, er Høyre som får bestemme politikken, mens Kristelig Folkeparti nøyer seg med statsministeren.

Jeg gjentar mitt spørsmål: Hva er Regjeringas primærstandpunkt i forhold til hjemfallsretten?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg må da gjenta mitt svar, hvor jeg sa at det jeg ønsker, er å søke løsninger som kan ta vare på de grunnleggende prinsipper som hjemfallsretten bygger på. Jeg sa også at vi nå går gjennom dette i en egen interdepartemental arbeidsgruppe. Jeg legger ikke skjul på at dette er viktige problemstillinger som krever betydelig arbeid og innsikt, slik at vi får kartlagt alle sider ved denne saken, både i forhold til den kritikk vi møter blant fylkeskommunale og kommunale kraftverkseiere, og også i forhold til den «reasoned opinion» som ESA har sendt oss. Formålet med denne gjennomgangen er å kunne vurdere konsekvensene av å harmonisere hjemfallsreglene. Det er det som i hvert fall i forhold til ESA har skapt problemer, nemlig at vi behandler offentlige kraftverk på en annen måte enn private kraftverk.

Mitt utgangspunkt er altså at de prinsippene og de viktige virkningene av hjemfallsretten skal videreføres gjennom et eventuelt nytt regime.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker igjen for svaret og er jo glad for at statsråden søker løsninger der en vil ivareta «grunnleggende prinsipper», slik statsråden formulerer seg. Likevel er jeg litt usikker, for det jeg synes jeg hører statsråden sier her, er at han tenker i retning av et kompromiss. Er det det som er tilfellet med hensyn til det som har skjedd i forhold til ESA? Og i så fall, kan statsråden antyde i hvilken retning Regjeringa nå vurderer eventuelle kompromisser i denne saken?

Statsråd Einar Steensnæs: Av respekt for den grundige gjennomgang som Regjeringen nå har tatt initiativ til gjennom en interdepartemental arbeidsgruppe, skal jeg ikke her forskuttere en løsning. Jeg har angitt en retning for arbeidet og har håp om at vi skal finne gode løsninger som også ivaretar det som jeg forstår representanten Brustad og jeg står sammen om, nemlig at hjemfallsretten har vært viktig for forvaltningen av vannkraftressursene våre og også vil være viktig fremover. Og så må vi finne en løsning i forhold til den kritikk og de imøtegåelser som er kommet, både fra nasjonale eiere av kraftverk og også utenfra, gjennom EØS-avtalen i den «reasoned opinion» som ESA har fremsatt.