Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Hvordan mener statsråden prisutviklingen på elektrisk kraft vil bli de kommende år?»

Statsråd Einar Steensnæs: Prisen på elektrisk kraft i Norge vil til enhver tid gjenspeile produksjons- og etterspørselssituasjonen i det nordiske kraftmarkedet. Prisen på kraft justeres hele tiden for å balansere produksjon og forbruk. Endringer i produksjons- og etterspørselsforholdene er dermed avgjørende for prisutviklingen.

En rekke faktorer er av betydning for utviklingen i produksjon og forbruk. Fra år til år vil det være betydelige variasjoner på grunn av variasjoner i nedbør og temperatur. Over tid vil utviklingen være mer avhengig av den underliggende utviklingen i produksjons- og etterspørselsforholdene. I de senere årene har det vært liten kapasitetsøkning i elektrisitetsforsyningen. Det gjelder både i kraftverkene og i overføringsnettet. Samtidig med at det har vært liten vekst i produksjonskapasiteten, har veksten i bruken av elektrisitet fortsatt vært betydelig. I våre naboland har det vært en tilsvarende utvikling.

De siste årene på 1990-tallet og år 2000 var gjennomgående nedbørsrike, med stort tilsig til kraftmagasinene og derfor høy tilgang på elektrisk kraft. Dette gav relativt lave priser i disse årene. I 2001 var nedbørsituasjonen mer normal og prisen klart høyere enn i de foregående årene.

I de nærmeste årene framover er det grunn til å regne med at kraftbalansen vil bli strammere enn i dag. Utbyggingstiden i kraftsektoren er lang, og de prosjektene som vil bli fullført i de nærmeste årene, vil gi liten økning i produksjonskapasiteten. Samtidig må en regne med at veksten i elektrisitetsforbruket vil fortsette til tross for en stor satsing på energiøkonomiseringstiltak. Men selv om kraftbalansen strammes ytterligere, er det fortsatt grunn til å regne med lave priser i år med mye nedbør.

På lengre sikt vil prisutviklingen bl.a. avhenge av hvor godt vi lykkes i politikken med omlegging av energibruk og produksjon og i å utvikle gasskraftverk med deponering av CO2. Formålet med denne politikken er å forene ønsket om relativt rimelig energi med høye ambisjoner i miljøpolitikken.

Både i St.meld. nr. 29 for 1998–1999, Om energipolitikken, og i St.meld. nr. 37 for 2000–2001, Om vasskrafta og kraftbalansen, er det for øvrig gitt en bred drøfting av faktorer som vil være av betydning for prisutviklingen. I NOU 1998:11, Energi- og kraftbalanse mot 2020, er det dessuten presentert ulike scenarier for utviklingen i kraftprisene.

Som representanten Klungland vil være kjent med, har jeg for øvrig gitt en vurdering av kraftbalansen i et svar til Stortinget i forbindelse med energi- og miljøkomiteens behandling av proposisjonen om Snøhvit.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg takker for svaret.

Slik jeg skjønner statsråden, mener han at det vil bli et stramt marked, og at det vil føre til økte priser framover. Jeg viser til sekretariatet for samarbeid mellom de systemansvarlige i elselskapene i Norden, NOREL, som har lagd en ny strømprognose for Norden. Den viser at et tørrår som 1996 kan føre til store sonevise utkoblinger av strøm i Norge. Men før en kommer så langt, vil en oppleve en sterk vekst i strømprisene. Vi vil få særnorske og høyere energipriser her i landet, sier NOREL. Kan statsråden bekrefte eller avkrefte dette?

Statsråd Einar Steensnæs: Prisen på elektrisk kraft i Norge vil, som jeg sa, være avhengig av prisen i det nordiske kraftmarkedet, som Norge tar del i. Men i dette kraftmarkedet forsynes veldig mye av energien gjennom vannkraft. Og som jeg sa i mitt svar, vil det i årene fremover fremdeles kunne påregnes en rimelig pris på elektrisitet i nedbørsrike år. Men tørrår vil være en betydelig utfordring, og det vil reflekteres i prisen. Derfor er det viktig at vi kommer i gang med økt elektrisitetsproduksjon gjennom ulike tiltak. Enøk er en viktig del av dette, likeså fornybare kilder som bioenergi og vind – begge disse forholdene er det Enova som tar seg av – opprustning av elektrisitetsverk, bedre kabling i energimarkedet, også ut mot det nordiske markedet, og endelig CO2-frie gasskraftverk. Alt dette vil være nødvendige tiltak for å få en bedret kraftbalanse og dermed sikre rimelige priser på elektrisitet.

Rolf Terje Klungland (A): Statsråden viser i brev til komiteen at det i dag er et underskudd på 6–7 TWh, og at marginalproduksjonen nå er kullkraft. Samtidig har han vist til at han har planer om at det skal utvikles nye energikilder i et tiårsperspektiv, 7 TWh, og da har han ikke tatt hensyn til den veksten det vil være i forbruket.

I Dagbladet den 19. februar blir det spådd strømkrise om få år, og i den forbindelse sier statsråden:

«Vi har som målsetting å bli nettoeksportør av kraft.»

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvilke tiltak vil han sette inn for å oppnå den målsettingen om å bli nettoeksportør av kraft, i og med at vi nå i et normalår importerer 7 TWh?

Statsråd Einar Steensnæs: Det er riktig at det i et normalår er et underskudd i kraftbalansen på 6–7 TWh. Jeg minner da om at det gjennom den satsingen på nye fornybare energikilder, bl.a. bioenergi og vindenergi, allerede er 7 TWh, som skal være målsettingen innen 2010. Det er en satsing som det er bred oppslutning om i Stortinget, og det vil gi oss et viktig bidrag til å bedre kraftbalansen. I mitt forrige svar regnet jeg for øvrig opp fire andre tiltak som sammen med satsingen på nye fornybare energikilder skal sikre oss en bedre kraftbalanse.

Jeg mener at den tiden som vi har til disposisjon, gitt at vi får en nødvendig kabling ut mot et nordisk kraftmarked – gjerne også et europeisk – vil være tilstrekkelig til å utvikle CO2-frie gasskraftverk, som vil bli et betydelig nettobidrag for å bedre kraftbalansen.