Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I november 2001 sendte Østfold sau- og geitavlslag og Østfold Bondelag, støttet av 16 ordførere i fylket, en søknad om fellingstillatelse for hele familiegruppen av ulv, subsidiært to voksne og fire hvalper, lokalisert i Våler og Skiptvedt, men har ikke mottatt svar fra Direktoratet for naturforvaltning. Det haster med en avklaring fordi våren nærmer seg med friluftsliv og beiteslipp og en del ulv forlater foreldrene.

Vil statsråden gi svar på om søknaden blir innvilget?»

Statsråd Børge Brende: Ved behandlingen av St.meld. nr. 35 for 1996-97, om rovviltforvaltningen, ønsket Stortinget å sikre levedyktige bestander av bjørn, jerv, ulv og gaupe, samtidig som de skadene disse rovviltartene påfører bufe- og tamreinnæring, blir minst mulig. Det er den politikken jeg må styre i henhold til, etter Stortingets vedtak. Forvaltningen skal være differensiert, slik at hensynet til vern av rovviltbestandene og hensynet til beitebruk vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltartene.

I forbindelse med behandlingen av fire Dokument nr. 8-forslag i januar 2001 gav Stortinget Regjeringen fullmakt til å fastsette en forvaltningssone for ulv. En slik forvaltningssone ble fastsatt av den forrige regjering 2. februar 2001. Forvaltningssonens avgrensning er gjort for å redusere konfliktene mellom ulv og bufe mest mulig. Østfold fylke ligger i sin helhet innenfor området hvor det skal tillates at ulv kan etablere seg i familiegrupper. Det ble fastsatt av den forrige regjering.

Statusrapport pr. 1. februar 2001 fra Skandulv-prosjektet viser at det for første gang siden 1991 ikke er noen markert økning av ulvestammen i Skandinavia. Totalt er det registrert 10–11 familiegrupper og 4–5 revirmarkerende par i Norge og Sverige. I Norge har vi pr. i dag kun registrert én familiegruppe av ulv samt to i grensetraktene. Den eneste helnorske familiegruppen er den som representanten Hedstrøm ønsker å starte jakt på. Denne familiegruppen har siden i høst manglet lederhannen – alfahannen.

Antall stasjonære ulver i Norge er pr. 1. februar anslått til 10–14 dyr pluss ca. 16 dyr i grensetraktene. Dette viser at ulvebestanden fortsatt er svært sårbar, og at eventuelle uttak både utenfor forvaltningssonen og i særdeleshet innenfor etablerte revirområder i forvaltningsområdet må vurderes nøye, hvis jeg skal oppfylle Stortingets bestemmelser og krav i forhold til dets vedtak her.

Jeg har fått opplyst at Direktoratet for naturforvaltning vil behandle den aktuelle fellingssøknaden om kort tid. Direktoratet har valgt å avvente realitetsbehandlingen av søknaden fra de to bondeorganisasjonene i Østfold til Skandulv-prosjektets rapport forelå, slik at bestandssituasjonen for ulv var mer avklart. Direktoratet har opplyst at dette er blitt meddelt søkeren ved flere anledninger, og at søkeren på sin side har signalisert forståelse for denne vurderingen.

Det er Direktoratet for naturforvaltning som etter viltloven § 12 er tillagt myndighet til å fatte vedtak om felling av skadegjørende rovdyr. Slik felling kan bare gjennomføres dersom bestandens overlevelse ikke er truet. Det er Miljøverndepartementet som er klageinstans for slike vedtak fattet av direktoratet.

Jeg vil imidlertid forsikre representanten Hedstrøm om at jeg kontinuerlig arbeider for å minimalisere konfliktene mellom rovdyr og beiteinteresser innenfor de rammer som Stortinget har lagt til grunn.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er riktig at det ble foretatt en muntlig henvendelse fra disse interessentene som er nevnt i hovedspørsmålet, i desember i fjor, og man fikk en muntlig tilbakemelding fra direktoratet om at man ville foreta en grundigere bestandstelling. Den er nå foretatt. Det ville man gjøre når det var sporsnø. Det burde derfor være muligheter for på et tidligere tidspunkt å gi i hvert fall en skriftlig midlertidig tilbakemelding til dem som er opptatt av spørsmålet i Østfold. Men det vi da opplever når tellingen foretas, er at den ikke foretas samtidig i Norge og Sverige. Vi vet jo hvor mobile disse ulvene er, og det er veldig liten avstand over til Sverige fra Østfold.

Mener ikke statsråden man bør legge forutsetninger til grunn som gir mer objektive muligheter for å få reelle tellinger enn å foreta denne tellingen på ulike tidspunkt i Norge og i Sverige?

Statsråd Børge Brende: Som jeg sa, har jeg fått opplyst at Direktoratet for naturforvaltning har tenkt å behandle den aktuelle fellingssøknaden om kort tid. Og som instans for å ta stilling til en eventuell påkjæring tror jeg ikke jeg skal utdype det nærmere, i alle fall ikke komme med noen nærmere gjennomgang og muntlige henvisninger med hensyn til dette til dem som da potensielt vil påkjære vedtaket fra Direktoratet for naturforvaltning.

Det representanten Hedstrøm tok opp i forhold til mer objektive tellinger, og at det er en viss utveksling mellom Sverige og Norge, skal jeg ta med meg. Jeg skal også gå gjennom de rutinene vi har for telling av ulv. Men det er et faktum at de tellingene vi nå har, viser at det er færre ulv enn hva det var for en tid tilbake.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Det som hovedspørsmålet inneholder, en generell fellingstillatelse, er jo vidtgående, det bør vi jo alle kunne gi uttrykk for, uavhengig av ståsted. Men fylkesmannen og miljøvernavdelingen i fylkeskommunen i Østfold har jo også kommet med anbefalinger når det gjelder felling, som ikke går så hardt til verks, men at man kan ta ut enkelte dyr. Jeg håper også at det kan vurderes når denne søknaden skal behandles, og før det gis tilbakemelding til fylkeskommunen.

Statsråd Børge Brende: Jeg skal ta med meg det, hvis saken havner på mitt bord. Først må Direktoratet for naturforvaltning fatte sin beslutning, og så får vi se om denne saken blir påkjært. Men jeg har merket meg allerede, den korte tiden jeg har sittet i denne jobben, at mange av disse sakene om fellingstillatelse/ikke-fellingstillatelse blir påkjært inn til Miljøverndepartementet, og Stortinget får da også mulighet til å se rovdyrpolitikken under ett når vi da i 2003 vil fremlegge en egen rovdyrmelding. For det er selvsagt vanskelig å styre en politikk hvor det skal være en bærekraftig rovdyrstamme, som Stortinget har bestemt, og samtidig ha aktive utmarksnæringer i Norge. Det skaper en del komplikasjoner. Min oppgave er å prøve å bøte så mye på dette som overhodet mulig. Det er også viktig å komme med fryktdempende tiltak, for det er faktisk en del frykt ute i forhold til de rovdyrene vi har.