Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille forsvarsministeren følgende spørsmål:

«Fra 1994 til 1997 kjøpte Hæren stålcontainere for nesten 300 mill. kr. Fem år senere er det funnet nye metoder for oppbevaring av mobiliseringsmateriell, og containere tømmes.

Vil statsråden ta hensyn til denne feilsatsingen slik at fremtidige militære investeringer vil ha en noe lengre brukstid og man dermed bedre kan utnytte materiellet?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: For ca. ti år siden vedtok Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 16 for 1992–1993 en reduksjon av Hærens krigsorganisasjon fra 13 til seks brigader samt en redusert støttestruktur. Derfor ble det besluttet at Hærens mobiliseringsmateriell skulle lagres i containere på 25–30 steder rundt i landet. Det var den gang en kraftig effektivisering i forhold til de over 1 000 lagrene vi hadde fra før. Det var en beslutning tilpasset den vedtatte struktur og reaksjonsevne den gang vedtaket ble fattet.

Bakgrunnen for valget av containerlagring var behovet for rask mobilisering ved at en lett kunne spre materiellet til oppsetningsstedene, og samtidig oppnå vedlikeholdsfri lagring. Relativt store summer ble dermed raskt innspart ved å avslutte en rekke kontrakter om leie av lagre.

Basert på Stortingets behandling av langtidsproposisjonen for perioden 2002–2005, nesten ti år senere, er kravet til beredskap og hurtig reaksjon endret. For deler av Hærens styrker stilles det nå langt høyere krav til materielltilgjengelighet og beredskapstider. Frekvensen av repetisjonsøvelser i forsvarsgrenene vil i ny struktur bli vesentlig redusert og umuliggjør en kostnadseffektiv rullering av containerlagret materiell. Samtidig legges det økt vekt på nettopp kostnadseffektivitet. Derfor satses det på at framtidig mobiliseringslagring av materiell til avdelinger med lengre reaksjonstid enn 90 dager vil foregå etter varehusprinsippet. Det vil være en rasjonell lagringsmetode ved at man oppnår reduksjon i antall årsverk i lagerorganisasjonen, og det reduserer unødige kostnader.

For at Hæren skal kunne nå sitt innsparingsmål, må behovet for mobiliseringsmateriell og utdanningsmateriell ses i sammenheng. Positive driftseffekter oppnås ved at materiellet i størst mulig grad samlokaliseres, og i en lagringsform som forenkler materiellhåndteringen.

Hærens endringer av lagerpolicy er en naturlig tilpasning til endrede forutsetninger etter den vedtatte langtidsproposisjonen og et resultat av de innsparingskrav som er gitt Forsvaret.

Jeg kan forsikre representanten Bredvold om at vi med tanke på investeringer framover arbeider med et langsiktig perspektiv, slik at de investeringene vi gjør, skal være så rasjonelle og riktige som mulig i forhold til den forsvarsstruktur og reaksjonsevne som til enhver tid gjelder.

I påvente av Forsvarets endelige struktur er det foreløpig ikke beregnet noe overskudd av containere, eller hvor stort dette i tilfelle vil bli. Dette er heldigvis standard containere, og hvis vi får et overskudd, kan de selges på et kommersielt marked og frigjøre midler til Forsvaret.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Problemet, slik Fremskrittspartiet ser det, er at bl.a. krigsoppsetningsplanene våre stadig raskere forandres. Vi må kunne gi Forsvaret større forutsigbarhet, slik at de investeringer/forandringer Forsvaret gjør, har en mye lengre levetid enn det vi opplever i dag. Slik som dagens forsvarsmidler og mål raskt forandres, vil dette gi oss et forsvar som dessverre ikke kan utføre de oppgaver vi pålegger Forsvaret, 100 pst.

Jeg hører at statsråden sier at statsråden vil arbeide ut fra et langsiktig perspektiv. Det blir da nærliggende å spørre: Hvilken tidsperiode er det her snakk om, når statsråden i samme avsnitt sier at dette er i henhold til de krav og den reaksjonsevne «som til enhver tid gjelder»?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Her står vi overfor en vanskelig avveining, for på den ene side vil vi ha et forsvar som er tilpasset den til enhver tid gjeldende virkelighet, og på den annen side vil vi gjerne ha langsiktighet i investeringene våre.

Dagens situasjon er slik at virkeligheten forandrer seg raskere enn før. For ti år siden, da vi reduserte brigadene fra 13 til 6, var det naturlig å gå ned fra 1 000 til 25–30 lagringsplasser. Nå er brigadestrukturen nede på tre–fire, og det er naturlig å tenke nytt. Vi har også fått helt andre krav til reaksjonsevne. Tidligere hadde vi mobiliseringstider på inntil seks måneder. Nå er det enkelte elementer i Hæren vår som skal kunne reagere på få dager.

Jeg tror dessverre at vi aldri vil komme i den situasjon at vi vil være uten et forsvar i forandring. Jeg tror tvert imot at Forsvaret, som næringslivet, må utvikle endringskompetanse og sørge for at de investeringene som gjøres, i det minste kan omsettes i et marked når vi ikke trenger dem lenger.

Per Roar Bredvold (FrP): Konkret tilbake til spørsmålet: Ser statsråden at de investeringene som Forsvaret gjør – og spesielt i en slik størrelsesorden som vi her snakker om, ca. 300 mill. kr – bør vare i en noe lengre periode enn den vi snakker om her? Dette er jo tross alt skattebetalernes penger, og de ønsker og har krav på å få en kost-nytte-verdi av de investeringer som Forsvaret gjør. Troen på et godt forsvar har krav på dette.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Disse investeringene har vært vel anvendte penger. Vi sparte betydelig på å gå ned fra 1 000 lagringssteder til 25–30. Beslutningen ble tatt for ca. ti år siden, da vi hadde en helt annen forsvarsstruktur enn i dag. Vi vil fortsatt trenge en rekke av disse containerne, ikke minst til de internasjonale styrkene og de styrkene som skal kunne settes opp raskt med materiell. Om vi i det hele tatt får et overskudd av disse containerne, er for tidlig å si. Hvis vi får det, kan de selges.

Poenget mitt er at dette var en riktig investering da den ble foretatt. Den ble foretatt ut fra økonomiske kriterier. Vi vil også i fortsettelsen sørge for at våre investeringer har en lengst mulig varighet, og at det er best mulig økonomisk tenkning som ligger bak. Det utelukker ikke at vi kan måtte selge ting etter hvert som vi får andre behov, men da skal det selges i et marked til best mulig pris.

Presidenten: Spørsmål 33 er besvart tidligere.

Vi går så tilbake til spørsmål nr. 1 og 2.