Signe Øye (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«I en overgangsperiode fram til 1. mai 2002 blir 180- og 181-numrene besvart, men man får ikke uoppfordret opplyse om bedriftens nye numre. Etter denne dato blir det tilfeldig i hvilken rekkefølge numrene på de nye operatørene leses opp. Oppslagene i avisene de siste dagene viser at de nye operatørene ikke sikrer forbrukerne full service.

Hvorfor har Post- og teletilsynet lagt et så forsert tempo i avviklingen av 180- og 181-numrene?»

Statsråd Torild Skogsholm: Post- og teletilsynet har i lengre tid arbeidet med å tilrettelegge for konkurranse på nummeropplysningstjenester. Arbeidet har omfattet utlysning av nye numre, tilbaketrekning av Telenors numre 180 og 181, samt de mer praktiske sidene rundt tilgang til den informasjonen som er grunnlag for tjenestene.

Ved tilretteleggelse for virksom konkurranse er det viktig at markedsaktørene får like vilkår. Det betyr bl.a. at aktørene skal ha lik tilgang til samme type numre. Post- og teletilsynet har i første omgang satt av en firesifret nummerserie som skal brukes til disse tjenestene. Telenor har, sammen med fem andre aktører, fått tildelt nye firesifrede nummer til bruk for nummeropplysningstjenestene. Post- og teletilsynet bestemte at de nye numrene kunne tas i bruk fra og med 15. februar 2002. Tilbaketrekningen av de tresifrede numrene 180 og 181 ble gjort for ikke å gi Telenor et konkurransemessig fortrinn. Telenor ble for øvrig allerede i august 2000 varslet om at 180 og 181 kunne bli trukket tilbake.

Når det gjelder tidspunktet for tilbaketrekningen av 180 og 181, ble dette gjort ut fra både konkurransemessige og forbrukermessige hensyn. Fra et konkurransemessig synspunkt vil det være uheldig om opplysningstjenesten på 180 og 181 skulle være operativ parallelt med at nye tilbydere av nummeropplysningstjenesten startet opp sine virksomheter. Dette vil gjøre det vanskelig for disse å ta markedsandeler før konkurransen er reell. Post- og teletilsynet har gitt uttrykk for at de av den grunn mente det kunne være gunstig å trekke tilbake 180 og 181 samtidig.

På den andre siden vil en for rask tilbaketrekning av disse numrene kunne oppleves som negativt for forbrukerne. Derfor vil det være mulig å bruke disse numrene ennå en stund framover. Det vil ivareta ikke minst det forbrukervennlige aspektet og kunne ha positive konsekvenser for sluttbrukeren.

En normal konsekvens av konkurranse er at tjenestene blir rimeligere og/eller bedre. Jeg forventer at dette vil skje også ved innføring av konkurranse på nummeropplysningstjenestene. En umiddelbar konsekvens av innføringen av konkurranse er at det nå tilrettelegges for opplysningstjeneste på samisk.

Andre land i EØS-området har gjort de samme vurderingene. Blant annet i Storbritannia er det gjort undersøkelser som viser at publikum ikke har vesentlige problemer med å tilpasse seg nye numre for opplysningstjenestene ganske raskt.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er vel slik at Norge er det første landet, hvis vi tar som eksempel de landene vi sammenlikner oss med, som har gått inn på en sånn metode som vi nå snakker om. Jeg vil også påpeke at når nye markedsaktører skal inn på markedet, er det rart at man må trekke tilbake disse numrene for at andre skal kunne komme inn. Jeg spør statsråden: Er det like vilkår? Nå skal dette inn på en telefonsvarer som skal gi opplysninger om alle disse numrene, og Telenors opplysningstjeneste kan ikke nås eksplisitt. Det vil bli en tilfeldig rekkefølge. Det er også sånn at dette er distriktsarbeidsplasser. Jeg spør statsråden: Går man nå bort fra at dette er viktige distriktsarbeidsplasser?

Statsråd Torild Skogsholm: Telenor vil fortsatt ha en opplysningstjeneste, og man kan allerede i dag ringe til den eksisterende nummeropplysningstjenesten og få vite hvilke nummer både nye og eksisterende opplysningstjenester vil ha og har. Så det er rimelig forbrukervennlig allerede pr. i dag. Det vil også, som jeg sa i svaret mitt i sted, være sånn at 180- og 181-numrene fortsatt vil være i bruk. Dette er et forsøk på og en måte å sikre at vi vil kunne få konkurranse og dermed bedre og/eller billigere tilbud på opplysningstjenester. Som jeg også nevnte, finnes det erfaringer fra andre land som sier at dette er en nyttig veg å gå.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er ikke noen som er uenig i at vi skal ha rimeligere og bedre tjenester, men det er ikke sikkert at det er det vi får. Vi har allerede hørt at det er veldig store problemer med de nye aktørene for å kunne gi tilfredsstillende opplysninger. Dette kan føre til kvalitetspress og miskreditt for hele tjenesten. Nye operatører får markedsandeler på andre vilkår enn kvalitet, service og pris. Brukerne får ikke den tjenesten som de har etterspurt og betalt for. Nummerendring og lydbånd kan også medføre store problemer for folk som trenger hjelp.

Da vil jeg spørre statsråden: Har statsråden vurdert mulige konsekvenser dette kan ha for brukerne? Og hva vil statsråden foreta seg for å sikre at forbrukerne fortsatt blir sikret full service og kvalitet på tjenesten?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er fortsatt slik at eksisterende opplysningstjenste vil fortsette, slik at det er mulig å ringe Telenors opplysningstjeneste i fortsettelsen. Fordi det har blitt konkurranse, skulle ikke det tilsi at den eksisterende opplysningstjenesten blir dårligere enn den er i dag. Tvert imot, når vi får konkurranse, vil det i seg selv være motivasjon til å innskjerpe at man gir gode opplysninger, at man gir riktige opplysninger, og at man er forbrukervennlig i den måten man legger opp tjenestene på.

Det vil være viktig for de nye aktørene å vise for allerede eksisterende operatør at de er gode. Dette vil markedet ivareta selv, og enhver forbruker som ønsker å bruke Telenors opplysningstjeneste, vil kunne gjøre det i fortsettelsen.

Presidenten: I tråd med de varslede endringer går vi nå tilbake til spørsmål 21.