Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg tillèt meg å stille arbeids- og administrasjonsministeren følgjande spørsmål:

«Mandatet til Arbeidslivslovutvalet blei revidert av Regjeringa i desember 2001. Utvalet skal gå gjennom arbeidstidsføresegnene, og mandatet blei utvida til å omfatte ein fullstendig gjennomgang av stillingsvernet. To månader etter revisjonen har Regjeringa varsla oppmjuking av overtidsramma i lova samt at stillingsvernet for toppleiarar blir fjerna.

Har statsråden tillit til den prosessen som pågår, og kvifor kan statsråden ikkje vere avventande i høve til den demokratiske prosessen som går føre seg?»

Statsråd Victor D. Norman: Som representanten Oppebøen Hansen sier, vedtok Regjeringen i desember i fjor et noe revidert mandat for Arbeidslivslovutvalget. Mandatet er nå tydeligere formulert når det gjelder målet om en lov som ivaretar både hensynet til verdiskaping og hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, og trygghet for arbeid og inntekt. Utvalget har frist til 1. desember 2003 og skal etter mandatet foreslå en ny lov for arbeidslivet. Både bestemmelsene om arbeidstid og stillingsvern ligger i mandatet for utvalget.

Jeg har stor tillit til både utvalget og prosessen. Men jeg synes det er riktig å peke på at nedsettelse av et lovutvalg ikke kan bety at arbeidsmiljøloven er fredet i utvalgsperioden, dersom det er gode grunner som taler for å få på plass endringer tidligere. Tilsvarende har for øvrig skjedd også ved andre lovutvalg. For eksempel ble det på 1990-tallet gjort endringer i folketrygdloven parallelt med en større revisjon.

Utvalgsprosessen innebærer at en ny lov tidligst kan vedtas av Stortinget i 2004. Jeg mener det vil bli for lenge å vente på nødvendig oppmykning i overtidsreglene og har derfor sendt forslag om dette ut på alminnelig høring nå. Grunnen til at Regjeringen har valgt å sende dette ut nå, er at det haster med å oppnå økt fleksibilitet i arbeidslivet, og at vi må gjøre det lettere for bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper. I tillegg vil forslaget innebære at det frigjøres ressurser i Arbeidstilsynet.

Dette er forhold Regjeringen er opptatt av, og det er da hensiktsmessig å la dette spørsmålet bli avklart separat, før lovutvalget ser på struktur og større grep i arbeidsmiljøloven.

Vi har også sendt ut et forslag om å fjerne stillingsvernet for toppledere med etterlønnsavtaler. Formålet er først og fremst å motvirke utviklingen med hensyn til betydelige etterlønnsavtaler, fallskjermer o.l. Problemstillingen har kommet opp med jevne mellomrom, og den siste tidens eksempler i pressen har aktualisert behovet for å foreslå tiltak. Regjeringen er opptatt av at stillingsvernsreglene ikke skal kunne brukes som et pressmiddel og dermed bidra til å føre bedriftene inn i kostbare og langvarige prosesser.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg viser til eit brev som statsråden har sendt til kommunalkomiteen den 11. februar i år, og som går på behandlinga av Dokument nr. 8:33. Der skriv statsråden:

«Et regjeringsoppnevnt, partssammensatt utvalg (Arbeidslivslovutvalget) har fått i mandat å gjennomgå hele arbeidsmiljøloven med sikte på en revisjon. Et av punktene i mandatet handler om arbeidstid, hvor det bl.a. heter at «De enkelte rammer og vilkår for arbeidstidens lengde og plassering skal vurderes med sikte på å oppnå mer fleksibilitet både for den enkelte arbeidstaker og for virksomhetene.» Spørsmålet om en eventuell endring av bestemmelsene om nattarbeid er et av de temaene utvalget skal behandle i denne sammenhengen.

De enkelte spørsmålene under temaet arbeidstid henger nøye sammen, og det er viktig at utvalget får anledning til å se mest mulig helhetlig på temaet.»

Mitt spørsmål blir: Kvifor er det så viktig å kome med endringsforslag når det gjeld ei forenkling av overtidsreglane, framfor andre spørsmål om arbeidstid?

Statsråd Victor D. Norman: Det er klart at alle spørsmål som dreier seg om arbeidstid, i utgangspunktet har høy prioritet. Det vi følte behov for, var å få løst en del akutte problemer som gjaldt bruken av overtid, og spesielt spørsmål som henger sammen med at det nærmest er blitt normalt at man innvilger dispensasjonssøknader om overtidsarbeid, og vi derved i realiteten langt på vei har fått en byråkratiserende prosess. Vi mener det var nødvendig med en forenkling og en rask behandling av akkurat dette spørsmålet.

Personlig skulle jeg gjerne ha ønsket at vi også kunne tatt opp de andre arbeidstidsspørsmålene tidligere enn det som er mulig med det utvalget som er nedsatt, men jeg har altså den respekt for den demokratiske prosessen – som representanten var inne på innledningsvis – at jeg er villig til å godta at vi må avvente lovutvalget når det gjelder de andre spørsmålene.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar nok ein gong for svaret.

Eg må jo seie at eg er lite grann forundra over at departementet nå har sendt på høyring eit forslag om å forenkle lovverket når det gjeld rammar for tillaten overtid, så kort tid etter at dei sjølve har vore inne og endra på mandatet.

Eg er klar over at Sem-erklæringa har i seg ei oppmjuking på dette området, men eg meiner at det vitnar om liten tillit til det utvalet som skal vurdere heilskapen i dette. Så mitt reint prinsipielle spørsmål blir: Er dette ein praksis som statsråden òg vil føre i framtida?

Statsråd Victor D. Norman: Som jeg var inne på innledningsvis, er dette en praksis som har vært brukt tidligere. Det er ikke noe nytt i det. Det er ikke en praksis som i og for seg er ønskelig. Det har ingen ting med spørsmål om tillit til utvalg å gjøre, men det har å gjøre med hvor lang tid vi kan vente for å løse problemer som er relativt akutte. Arbeidstilsynet vet vi er i en presset ressurssituasjon. Det er lite hensiktsmessig å bruke tiden til å behandle dispensasjonssøknader på et område hvor det ikke burde være nødvendig å ha en ordning som innebærer at man stadig må søke dispensasjon.

Presidenten: Neste spørsmålet er da fra representanten Heikki Holmås, som nå har dukket opp, til arbeids- og administrasjonsministeren.