Åsa Elvik (SV): «Det er usemje i WTO-systemet om korleis ein skal tolke ministererklæringa frå Doha, 14. november 2001. Erklæringa er nemleg ikkje eintydig og må tolkast. Nokre viser til at det er nødvendig med eksplisitt konsensus før ein ny og brei forhandlingsrunde blir sett i gong. Andre hevdar at WTO-landa gjennom ministererklæringa allereie har forplikta seg til nye forhandlingar.

Korleis vil Noreg stille seg til denne usemja?»

Utenriksminister Jan Petersen: På WTOs ministerkonferanse i Doha var alle WTOs medlemsland enige om å sette i gang en ny bred forhandlingsrunde. Medlemslandene vedtok et omfattende arbeidsprogram som bl.a. beskriver rammene for de fremtidige forhandlingene. Blant områdene det skal forhandles om, inngår tjenester, landbruk, markedsadgang for industrivarer, regelverk bl.a. for antidumping, handel og miljø samt oppfølging av utviklingslandenes krav knyttet til eksisterende avtaleverk. Det var følgelig konsensus i Doha om å sette i gang en ny bred forhandlingsrunde i WTO.

I tillegg til disse områder, ble det i Doha også enighet om å starte forhandlinger etter neste ministerkonferanse innenfor de fire områdene: handelsprosedyrer, offentlige innkjøp, forholdet mellom handel og konkurranse og mellom handel og investeringer.

Forhandlinger på disse områdene skulle starte på basis av at det med «eksplisitt konsensus» fattes en egen beslutning på neste ministerkonferanse om modalitetene for disse forhandlingene. Det er mulig det er dette forhold representanten Elvik sikter til i sitt spørsmål. Det presise innhold i begrepet modaliteter vil være avhengig av resultatet av den forberedelsesprosess som nå starter opp, men normalt vil dette være retningslinjer for hvordan selve forhandlingene skal foregå, og en presisering av hvilke temaer det skal forhandles om.

I Doha skisserte formannen for ministerkonferansen også sin fortolkning av hva som ligger i begrepet «eksplisitt konsensus». Hans fortolkning var at på neste ministerkonferanse må en beslutning fattes med «eksplisitt konsensus» før forhandlinger om disse områdene kan begynne. Ifølge formannen gir dette hvert medlemsland rett til å ta stilling til modalitetene, noe som kan forhindre forhandlinger fra å innledes inntil hvert enkelt medlemsland sier seg rede til dette.

Hvorvidt dette blir et stridsspørsmål på neste ministerkonferanse gjenstår å se. Dette vil bl.a. være avhengig av forhandlingssituasjonen på det aktuelle tidspunkt.

Det sentrale poeng er at alle WTOs 142 medlemsland i Doha ble enige om en ny og ambisiøs forhandlingsrunde, en runde som særlig skal ivareta utviklingslandenes interesser. Dette er noe vi fra norsk side også har lagt stor vekt på.

Åsa Elvik (SV): Det utanriksministeren no seier, er litt motstridande. Først seier han at ein er blitt samd, og så viser han ganske korrekt til «chairman» sine utsegner frå Doha, der det går fram at ein i Mexico neste år treng ein «eksplisitt konsensus» på at ein er villig til å inngå forhandlingar. Dette er to syn som ikkje er foreinlege. Det er allereie usemje i WTO om dette. EU og USA prøvde i januar, rett nok innafor ein heilt annan organisasjon enn WTO, nemleg UNFFD – United Nations Conference on Financing for Development – å få til ein tekst som sa at ein var blitt samd i Doha om å setje i gang forhandlingar. Det vil seie at ein slåst om kva som er historia frå Doha, kva som er den sanne historia. Og då er det ikkje mogleg, som utanriksministeren gjorde, å seie at begge delar er sanne. Anten trur ein det eine, eller så trur ein det andre.

Eg ønskjer å gjenta spørsmålet mitt til utanriksministeren: Les han berre ministererklæringa, eller innser han at ein er nøydd til å halde seg til utsegnene frå «chairman» i Doha?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror kanskje at spørreren er litt for kjapp når hun antyder at det ikke er sammenheng i svaret mitt. Det er det! Men jeg gikk gjennom de forskjellige elementene i den forhandlingspakken som er nå, og understreket på hvilke fire områder det var snakk om begrepet «eksplisitt konsensus». Derfor tror jeg nok vi skal greie å komme oss gjennom de prosesser vi nå står overfor. Jeg håper at Åsa Elvik vil være med meg i det ønsket som er, nemlig å få disse forhandlingene i gang, og å komme i gang. Det legger selvfølgelig betydelig krav til vilje fra partene om å være der, og det er klart at den viljen er til stede fra norsk side.

Åsa Elvik (SV): Eg får takke for svaret og nemninga av meg som kjapp. Men det er ikkje konsensus i WTO. Hadde det ikkje vore for «chairman» sine fråsegner i Doha, så hadde India gått ut av konsensusen, og då hadde ein fått det same nederlaget i Doha som ein fekk i Seattle. WTO-landa er ikkje samde. Derfor var det så nødvendig at «chairman» sa det som han sa: at det er neste år vi skal bli samde om om forhandlingane skal setjast i gang eller ikkje.

Så takk for at eg er kjapp, men eg kan i alle fall leksa mi i forhold til dette.

Eg ønskjer å gjenta spørsmålet mitt: Kva for ei rolle tek Noreg i forhold til dette? Vel vi EU og USA si side, som seier at vi allereie er blittsamde, eller støttar vi India og andre u-land som seier at vi må ta opp ein del forhold frå Uruguay-runden før vi kan starte nye forhandlingar?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er redd for at når spørsmålet gjentas, må også svaret gjentas. Så jeg viser til det.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.