Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Lena Jensen til barne- og familieministeren, vil bli besvart av justisministeren som rette vedkommende.

Lena Jensen (SV): «Det anmeldes over dobbelt så mange seksuelle overgrep mot barn i Nord-Norge som i Oslo samt at det er flere domfellelser. Dette kan være fordi det er flere som anmelder sedelighetsforbrytelser i nord, eller at barn i Nord-Norge er mer utsatt for seksuelle overgrep enn barn i andre deler av landet.

Hva vil statsråden gjøre for å få frem bakgrunnen for disse tallene og for å redusere antall overgrep?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Som ved andre typer lovbrudd er det grunn til å anta at mørketallene også for overgrep mot barn er store. Vi har ingen holdepunkter for å anta at barn i Nord-Norge er mer utsatt for seksuelle overgrep enn barn i andre deler av landet. Vi vet imidlertid at det nettopp i Nord-Norge har vært rettet spesielt stor oppmerksomhet på området seksuelle overgrep mot barn de siste årene. Politi og påtalemyndighet har bl.a. benyttet mediene til å spre informasjon om denne type lovbrudd.

Det finnes ulike måter å undersøke hvor stor den reelle kriminaliteten er, slik at også mørketallene kan anslås. En mye brukt metode er å spørre et representativt utvalg i befolkningen om man har blitt utsatt for ulike former for lovbrudd. Etter min oppfatning vil det verken være tilrådelig eller å anse som etisk forsvarlig å stille spørsmål til ofrene for denne type kriminalitet, i særdeleshet ikke til barn.

Det er imidlertid de siste tiårene gjort ulike forsøk, også i Norge, på å anslå hvor stor andel av en barnebefolkning som har vært utsatt for ulike typer seksuelle overgrep. Estimatene varierer fra anslagsvis hvert 20. barn opp til hvert 5. barn. Men vi vet altså ikke om barn i Nord-Norge er mer utsatt enn andre steder i landet.

Kriminalstatistikken viser for øvrig at når vi ser på tallene for sedelighetskriminalitet under ett pr. 1 000 innbyggere, peker ikke Nord-Norge seg spesielt ut. Tallene der ligger rundt gjennomsnittet. Når det gjelder spesifikke tall som tar for seg utuktig omgang med barn under 10, 14 eller 16 år, er anmeldelsestallene små. Tilfeldigheter og vilkårlige regionale forskjeller kan derfor virke usystematisk inn på antall registrerte lovbrudd fra sted til sted.

Saker vedrørende seksuelle overgrep mot barn krever spesialkompetanse og er høyt prioritert hos politiet. Kripos har det siste tiåret utviklet spisskompetanse når det gjelder etterforskning og kartlegging av seksuelle overgrep mot barn, samt avhør av barn. Kripos skal bistå andre politidistrikter i arbeidet med denne type saker, og skal sammen med Politihøgskolen arbeide for å styrke kompetansen i politidistriktene i etterforsking og behandling av seksuelle overgrepssaker. En stortingsmelding om styrking av etterforsking av seksuelle overgrep mot barn er lagt fram for Stortinget, som har gitt Regjeringens forslag bred støtte.

Av andre tiltak kan jeg nevne at kompetansebyggingen om seksuelle overgrep ved Politihøgskolen skal styrkes. I tillegg gjennomfører Politihøgskolen både regionale og sentrale etterutdanningskurs for polititjenestemenn som skal arbeide med seksuelle overgrepssaker.

I forbindelse med iverksettelsen av politireformen legges det også opp til ordninger som sikrer at alle landets politidistrikter har personell med særlig kompetanse på seksuelle overgrep mot barn. Politidistriktene skal i den forbindelse også arbeide for å være aktive i tverrfaglig samarbeid.

Jeg kan også opplyse at Statens helsetilsyn har hovedansvaret for et prosjekt som skal bygge ut tiltaksapparatet og kompetansen i berørte etater for at man bedre skal kunne behandle overgrepssaker der barn er ofre.

Jeg vil under enhver omstendighet følge nøye med i hvordan de ulike tiltakene virker, og følge opp med sikte på videreutvikling av arbeidet mot seksuelle overgrep.

Lena Jensen (SV): Jeg vil først og fremst takke for svaret.

Det viktigste av alt er å sikre barn en trygg og god oppvekst. Hver tredje dag anmeldes det en sak om seksuelle overgrep mot barn i Nord-Norge. I 2001 var det 120 anmeldelser i Nord-Norge mot 48 i Oslo. Dette er for meg urovekkende og alvorlige tall.

Som statsråden svarte meg, finnes det ingen holdepunkter for å anta at barn i Nord-Norge er mer utsatt for seksuelle overgrep enn barn i andre deler av landet. Og man vet ikke om barn i Nord-Norge er mer utsatt. Mitt spørsmål til statsråden er da: Vil statsråden ta initiativ til et forskningsprosjekt for å belyse tallene og situasjonen i Nord-Norge?

Statsråd Odd Einar Dørum: Som jeg gjorde rede for i mitt første svar, er det ikke helt enkelt å kunne gå inn på å slå fast hva som er det statistisk rette. Det som er avgjørende, er at det reageres, og at det er kompetanse for å reagere. Jeg har tatt initiativ for at denne kompetansen skal eksistere i hele landet, som jeg gjorde rede for i mitt hovedsvar.

Jeg tror selv at det kan være en forklaring, som også representanten har vært inne på, at det har vært oppmerksomhet. Jeg tror oppmerksomhet og offentlig debatt i seg selv er et gode. Så kan det tenkes, og det er ren spekulasjon fra min side, at det er forskjell mellom de deler av landet hvor det er spredte bygdesamfunn – i tillegg til selvfølgelig bysamfunn – og en storby, men dette trenger ikke å være en tilstrekkelig begrunnelse.

Jeg tror det avgjørende er at disse sakene blir tatt på alvor fra første stund, og at de som skal jobbe med det, har kompetanse til å lytte på den rette måten, se og forstå på den rette måten, og kan følge opp. Det er denne kompetansen som skal styrkes. Det har jeg vært opptatt av over lengre tid, og det skal jeg selvfølgelig følge nøye med. Det som da skjer i Nord-Norge, gir et incitament til nettopp spesielt å se hvilke erfaringer man nå høster i forbindelse med kompetanseutbyggingen generelt i politiet.

Lena Jensen (SV): Jeg vil takke for svaret.

En satsing for å øke kompetansen blant politi og de som arbeider med barn, er, som statsråden sier, særdeles viktig. Statsråden sa i sitt første svar til meg at ifølge politireformen skal politidistriktene være aktive i tverrfaglig samarbeid. Men det skjer, som jeg ser det, etter politidistriktets eget initiativ til samarbeid. Jeg vil da stille spørsmål til statsråden: Vi har et apparat som Økokrim, der det er et forpliktende samarbeid for å løse økonomiske saker. Vil statsråden ta initiativ til å opprette regionale enheter som skal bistå politiet med å løse saker som gjelder overgrep mot barn og kvinner?

Statsråd Odd Einar Dørum: Dette har tidligere vært lansert som en tanke, men har ikke fått oppslutning verken hos meg eller i Stortinget, for å si det slik. Men det som har fått oppslutning, er at en skal styrke kompetansen i større politidistrikt for å følge opp, også tverretatlig. Jeg vil selvfølgelig holde meg orientert om det skjer. Dette har jo vært et av argumentene for at man har fått disse større politidistriktene.

Jeg er helt enig med representanten i at det er helt avgjørende at det skjer, skal vi si, et forvaltningssamarbeid. Her er det også en positiv ting, som jeg sa i det første svaret, at Statens helsetilsyn skal ha ansvaret for et prosjekt for å bygge ut et tiltaksapparat og kompetansen i berørte etater. Det er et prosjekt som jeg tror vil være til nytte, og jeg vil selvfølgelig holde meg orientert om utviklingen av prosjektet. Jeg deler representantens uro over dette, og jeg deler representantens oppfatning at det må skapes en kultur hvor forvaltningssamarbeid er det naturlige, i hele landet. Når jeg så nevnte Nord-Norge spesielt, kan det, siden det har vært oppmerksomhet der, kanskje være av spesiell interesse for meg å holde meg orientert om hvordan forvaltningssamarbeidet utvikler seg i den landsdelen.