Karin Galaaen (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Regjeringen legger nå opp til å overføre BU-fondene fra fylkesmannen til kommunene. I dag er disse fondene knyttet til gode faglige miljøer, som forestår rådgivning og saksbehandling på regionalt nivå.

Hvordan skal tilstrekkelig kompetanse på disse områdene sikres i kommunene?»

Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen har vedtatt å overføre ansvaret for en stor del av oppgavene innenfor landbruk og miljø fra statlige etater til kommunene. Dette vil gi en betydelig desentralisering, og det vil styrke det lokale selvstyret og vitalisere lokaldemokratiet. Kommunene vil med dette få anledning til å se landbruks- og miljøpolitikken i sammenheng med andre områder og oppgaver.

Av de økonomiske virkemidler som Regjeringen ønsker å legge til kommunene, er både miljørettede virkemidler, skogbruksmidler og bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler. De bedriftsrettede BU-midlene forvaltes i dag av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og nyttes både til investeringer i tradisjonelt landbruk og til nyskapings- og utviklingstiltak knyttet til landbruket. Kommunene har allerede i dag oppgaver knyttet til disse midlene, gjennom forberedelse og anbefalinger, kontroll og oppfølging av sakene.

Jeg mener kommunene skal få vedtakskompetanse på disse områdene, men vi må ha en åpen holdning til selve organiseringen av arbeidet. Vi kan f.eks. tenke oss modeller som inkluderer fylkesvise føringer og samarbeid mellom flere kommuner. Jeg ønsker også forsøk med kommunal oppgavedifferensiering, det vil si at kommuner med ulike forutsetninger når det gjelder størrelse, landbrukets omfang, kompetanse og kapasitet, får ulike oppgaver. Dette vil Regjeringen i første omgang komme tilbake til i en stortingsmelding i løpet av våren.

I og med at kommunene gjennom denne reformen vil få betydelig flere oppgaver på landbruksområdet enn i dag, vil Regjeringen også vurdere nærmere kriteriene i inntektssystemet for kommunene, slik at det blir god sammenheng mellom tildeling av midler, oppgavemengde og kompetansebehov i den enkelte kommune.

I sum innebærer denne reform et løft for kommunene på landbruksområdet, og understreker Regjeringens vilje til å vise kommunene tillit til at de kan løse oppgavene de her blir gitt. De fleste kommuner har hatt god og formell kompetanse på disse områdene over lang tid. Av forskjellige grunner har det vært en tendens til nedbygging av denne kompetansen. Det er nettopp dette vi ønsker å snu.

Ved å gi kommunene mer ansvar og handlingsrom, ved å vurdere kriterier for kommunenes inntektssystem og ved betydelig kompetanseoverføring fra regionalt nivå vil nødvendig kompetanse beholdes og videreutvikles.

Karin Galaaen (Sp): Jeg takker for svaret.

Jeg er enig i at kommunene hadde bra kompetanse på mange av disse feltene som er nevnt. Men gjennom flere år har den kompetansen blitt nedbygd på grunn av den veldig dårlige kommuneøkonomien og fordi kommunene er nødt til å prioritere helse og skole. Når overføringene til landbrukskontorene ble lagt inn i rammeoverføringene, så vi at tilskuddet ble gitt etter innbyggertall. Dette gjorde at landbrukskommunene mistet tilskudd med opptil 70 pst., mens storbyene fikk det økt med flere millioner. Jeg håper at landbruksministeren også tar hensyn til dette når man skal vurdere overføringene til kommunene i forbindelse med nye oppgaver.

Statsråd Lars Sponheim: Det vil vi. Det gav jeg også uttrykk for i mitt svar.

La meg si at jeg hadde trodd at representanten også ville gitt uttrykk for en viss glede og entusiasme over at dette er å styrke lokaldemokratiet, det er å ha tillit til lokale folkevalgte, som nå skal ta et større ansvar. Det er iallfall en grunnleggende ideologi og filosofi for denne regjering at vi ønsker å ha tillit til lokaldemokratiets evne til å løse oppgaver – og flere oppgaver. Det er viktige prinsipper. Men så må vi sette kommunene i stand til å stå ved og gjennomføre disse prinsippene på en god måte. Det ene er, som representanten nevner, kompetansespørsmål.

Denne reformen regner vi med vil kunne være fullt gjennomført fra 1. januar 2004 – ved en stortingsmelding i vår og nødvendig oppfølging av dette via kommuneøkonomiproposisjonen våren 2003. Da vil vi også kunne reise spørsmålet – og det har Regjeringen varslet – om å integrere også landbruks- og miljøhensyn i inntektssystemet. Det er ofte slik at der det er mange kuer, er det lite folk, og det må også inntektene til kommunene klare å fange opp, og det arbeider Regjeringen med.

Karin Galaaen (Sp): Jeg takker for svaret på nytt.

Selvsagt er det positivt at det blir lagt opp til at beslutninger skal tas nærmest der folk bor, det er jeg helt enig i, men kommunene må settes i stand til dette.

Men et spørsmål som også er relevant i denne sammenhengen, gjelder områder der staten har avgjørelsesmyndighet innen landbruksforvaltningen. Har statsråden tenkt på at det kanskje går an å legge disse oppgavene til et regionalt nivå?

Samtidig vil jeg minne om at BU-midlene er en del av jordbruksavtalen, så avtalepartene må bli tatt med i denne diskusjonen.

Statsråd Lars Sponheim: Denne reformen handler nettopp om saker der staten har avgjørelsesmyndighet, og hvor staten ved fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret har fattet vedtak. Og fylkeslandbruksstyret er jo et organ oppnevnt av fylkestinget – det er et statlig folkevalgt organ, kan vi si. Det vi i realiteten gjør, er å overføre disse statlige oppgavene til kommunene, ikke bare til fylkeskommunene og fylkespolitikerne, men til der hvor vi har det mest omfattende og spredte lokaldemokratiet, nemlig hos kommunene. Bare på lovsiden, i konsesjonssaker, jordlovssaker, skoglovssaker, dreier det seg om ca. 8 000 saker i året. Dette er saker som kommunene allerede i dag har kompetanse på, hvor de allerede er førsteinstansbehandlere, hvor de gir sin innstilling, men ikke får lov til å fatte vedtak. Det inviterer vi dem nå til å gjøre gjennom denne reformen. Det er å gi lokaldemokratiet tillit. Og jeg er stolt over at denne regjeringen nå legger til rette for det. Så må vi sørge for å overføre kompetanse og lære opp. Vi har knappe to år på oss til å sørge for å overføre den nødvendige kompetansen og de nødvendige ressursene for at de kan gjøre oppgaven godt.