Presidenten: Også dette spørsmålet skal besvares av barne- og familieministeren på vegne av kultur- og kirkeministeren.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til kultur- og kirkeministeren:

«I Aurskog har det statlige Opplysningsvesenets fond krevd et eldre par for en leieøkning på deres boligtomt, som de har leid siden 1952, som innebærer 30 ganger større leie, fra dagens 570 kr til 17 100 kr pr. år.

Synes statsråden staten som grunneier bør stå bak en slik enorm tomteleieøkning, og vil statsråden vurdere å instruere fondet til kun å foreta rimelige leieøkninger for å dempe avgiftstrykket for landets mange tomtefestere?»

Statsråd Laila Dåvøy: På vegne av kultur- og kirkeministeren skal jeg besvare spørsmålet fra representanten Gjul.

Jeg har på vegne av kultur- og kirkeministeren tidligere i dag besvart et annet spørsmål som gjelder Opplysningsvesenets fond. Jeg orienterte da om at den løpende forvaltning av fondet nylig er lagt til et særskilt forvaltningsorgan med eget styre, og at styret skal forestå forvaltningen av fondet på bakgrunn av de overordnede prinsipper og retningslinjer som gjelder. Som jeg også nevnte, var disse prinsippene og retningslinjene til drøfting i Stortinget våren 2001 i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Kirkens økonomi som Stoltenberg-regjeringen la fram.

Generelt gjelder prinsippet om at fondet skal forvaltes på forretningsmessig grunnlag.

I dette ligger at bygninger, skog- og landbrukseiendommer som tilhører fondet, herunder også festetomter, skal forvaltes på en forretningsmessig forsvarlig måte. Både departementet og styret for fondet må legge dette til grunn, noe som innebærer at det vil være markedsverdien av eiendommene som avgjør pris- eller avgiftsnivå.

Når det gjelder den konkrete saken som representanten viser til, er jeg enig i at økningen i festeavgiften synes uforholdsmessig stor. Jeg har imidlertid ikke grunnlag for å kunne uttale meg om økningen er i utakt med prisutviklingen eller markedsutviklingen i området. Hva som er korrekt markedsverdi, vil ellers kunne være gjenstand for diskusjon. I slike tilfelle kan festeren kreve et rettslig skjønn, eller det kan gjennomføres en ny taksering av eiendommen.

Det følger av den forvaltningsordning for fondet som nå er etablert, at det er styret som må vurdere om økningen i den aktuelle festeavgiften er i strid eller i utakt med de prinsipper og retningslinjer som gjelder, og om det eventuelt bør gjennomføres en ny taksering. Jeg vil derfor sørge for at styret blir orientert om den saken representanten tar opp, og om mitt svar på representantens spørsmål. Det er ellers naturlig at fondet i denne saken orienterer departementet om hvordan saken er blitt fulgt opp fra deres side.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg er glad for at statsråden vil orientere styret om den konkrete saken. Men dette er ikke noe enkelttilfelle, det er noe som gjelder veldig mange tomtefestere i hele landet. Opplysningsvesenets fond er grunneier og har ansvaret for utleie av 12 000 tomter i landet. Det er mange flere enn bare dette ekteparet som opplever den samme situasjonen, at man får en formidabel avgiftsøkning.

Jeg synes også det er uakseptabelt at man dekker seg bak kravet om maks profitt, for her har man også et ansvar for å utøve et skjønn og vise en viss form for rimelighet. Her opplever vi at man øker avgiften fra ca. 500 kr til ca. 17 000 kr i løpet av kort tid, og det mener jeg ikke er å utøve et ansvarlig skjønn. Jeg vil utfordre statsråden på det, om ikke hun som ansvarlig på dette området har et ansvar for å pålegge Opplysningsvesenets fonds styre å utøve et forsvarlig skjønn i et slikt tilfelle som dette.

Statsråd Laila Dåvøy: Nok en gang vil jeg påpeke at også Stortinget har sagt at forretningsmessige prinsipper skal legges til grunn for taksering. Noe av årsaken til at reguleringen av festeavgiftene kan gi store utslag, henger sammen med at prisregulering ofte skjer med flere års mellomrom. Hvis det da har vært en betydelig prisutvikling i denne tiden, vil ny pristaksering av tomtens verdi kunne gi stor økning i festeavgiften, uten at jeg skal si at det er riktig nivå i dette tilfellet. Det er klart at når det blir en økning, blir det motstand og kritikk. Men det er faktisk også en konsekvens av prinsippet om markedsleie, som departementet og fondet er forpliktet til å følge i samsvar med Stortingets forutsetninger. I den konkrete saken fra Aurskog skal avgiftene i henhold til festekontrakten reguleres, etter det jeg er kjent med, hvert 25. år, og det er nå 25 år siden siste regulering.

Det vi skal gjøre, er å be styret om en orientering. Om departementet eventuelt skal gjøre noe mer, vil vi først kunne ta stilling til etter at denne vurderingen foreligger fra fondets styre.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker for svaret fra statsråden. Jeg er glad for at hun vil komme til å følge opp dette. Her dreier det seg om mange eldre mennesker som har bodd på tomtene sine i over 50 år. Det er pensjonister som har et begrenset antall kroner til disposisjon hvert år, som nå får en formidabel avgiftsøkning, som er helt uforutsigbar. Det dreier seg om sosial trygghet. Det dreier seg om forutsigbarhet og rettssikkerheten til folk. Jeg vil utfordre statsråden til å ta et ansvar for at folk ikke kommer i en situasjon hvor man faktisk må gå fra gård og grunn fordi vi dekker oss bak at vi skal drive etter forretningsmessige prinsipper.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil bare nok en gang bekrefte at vi tar kontakt med fondets styre og skal på bakgrunn av det svaret vurdere om departementet skal gå nærmere inn i flere av disse sakene som det har vært reist spørsmål om i dag. Justisministeren fikk faktisk også et spørsmål i spontanspørretimen i dag om Opplysningsvesenets fond.