Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Olav Gunnar Ballo til kultur- og kirkeministeren, vil bli besvart av barne- og familieministeren på vegne av kultur- og kirkeministeren, som er bortreist.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

«I forbindelse med innspillingen av filmen om Kautokeinoopprøret i 1852 (regissør Nils Gaup) ønsker filmteamet å bidra til oppbygging av en permanent bebyggelse i Kautokeino nær identisk slik denne var i 1852. Kostnadene er beregnet til 10 mill. kr. Byggene tenkes brukt til turisme, til Beaivvas teater, til overnatting og som et levende museum over hva som hendte i 1852, der rekvisitter fra filmen også kan framvises.

Vil statsråden bidra til at prosjektet kan realiseres?»

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil besvare dette spørsmålet på vegne av kultur- og kirkeministeren.

Kultur- og kirkedepartementet har ikke mottatt noen søknad om støtte til dette prosjektet direkte.

Kultur- og kirkedepartementet forvalter ordningen med investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg. I den sammenhengen vil jeg vise til at tilskudd prioriteres etter en plan som er lagt fram for Stortinget i budsjettproposisjonen for 2002. Av denne proposisjonen fremgår det at det tidligst i 2006 vil være plass til nye prosjekter.

For øvrig vil jeg vise til at all tilskuddsforvaltning til produksjon av film er delegert til Norsk filmfond. Det er lagt opp til at fondet på selvstendig grunnlag og med utgangspunkt i egne faglige vurderinger avgjør hvorvidt et prosjekt skal tildeles støtte. Stortinget sluttet seg til dette prinsippet under behandlingen av budsjettproposisjonen for 2001.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg må bare sterkt betone at dette ikke handler om søknad om midler til en film. De kostnader som dreier seg om selve kulissene til filmen, vil filmteamet som sådant dekke. Det det dreier seg om, er et helt unikt prosjekt, der man altså kan få oppført ca. ni bygg i Kautokeino, inkludert en kirke slik den stod i 1852, i kjølvannet av at filmen er realisert, og ved at man fra filmteamets side går inn og dekker de kostnadene man ellers ville hatt til bygging av kulisser.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på at man i forbindelse med behandlingen av utjamningsmeldingen i Stortinget i juni 2000 fra Stortingets side sa at man nettopp skulle se på tiltak i indre Finnmark som kunne bidra – også med bidrag fra staten – til å skaffe nye arbeidsplasser. Her får man servert – ikke bare på et sølvbrett, men på et gullbrett – en mulighet for å skape slike arbeidsplasser. Og da må man ikke la den muligheten gå fra seg. Og jeg er veldig overrasket – for jeg har hatt kontakt med flere av departementene – over hvor passivt man forholder seg til denne unike muligheten. Jeg er fristet til å spørre: Hva slags alternative tiltak tenker Regjeringen å sette i verk i indre Finnmark for å skape disse arbeidsplassene? Parallelt har man, fra en gruppe som har vært nedsatt i Finnmark, nettopp dette som ett av de prioriterte prosjektene man ønsker å få realisert.

Man vil starte innspillingen av filmen i juli, og hvis man mister den muligheten nå, vil man ha mistet muligheten til å skape nettopp disse arbeidsplassene. Og det står seriøse investorer bak for å kunne drive dette på sikt. Jeg vil igjen spørre statsråden: Vil man fra Regjeringens side gå aktivt inn og se på de mulighetene som her foreligger for å prøve å få til noe i forbindelse med filminnspillingen?

Statsråd Laila Dåvøy: På vegne av kultur- og kirkeministeren må jeg nok en gang presisere at dette også gjelder oppbyggingen av nasjonale kulturbygg, og tilskuddene til disse er prioritert i en rekkefølge. Nå har representanten Ballo tidligere også vært i kontakt med nærings- og handelsministeren om dette prosjektet, og det er gitt et svar 5. februar i år der nærings- og handelsministeren viser til at midler til næringsutvikling, som dette også dreier seg om – representanten snakker om arbeidsplasser – er kanalisert gjennom SND, og i så måte blir filmselskapet anbefalt å ta kontakt med SND Finnmark. Det vet ikke jeg om kan ha vært prøvd.

Olav Gunnar Ballo (SV): Det er et uttrykk som sier at der det er en vilje, er det også en vei. Det som man i utjamningsmeldingen tar utgangspunkt i, er situasjonen i Oslo indre øst. Mange har trukket fram nettopp Operaen som et tiltak i Bjørvika som skal bedre forholdene i Oslo øst. Kanskje vil kostnadene komme opp i 4 milliarder kr. Vi snakker her når det gjelder indre Finnmark og Kautokeino, om et prosjekt som kanskje vil koste 10 mill. kr, kanskje vil det koste mindre nettopp fordi man får det som et spleiselag der andre går inn med betydelige midler. Så skal Regjeringen ikke gripe den muligheten begjærlig, være entusiastisk, prøve å få realisert dette. I stedet skal man synliggjøre hvordan politikere klarer å undergrave de mulighetene som ligger her, ved ikke å si: la oss se nærmere på det, la oss se hva vi kan få til, la oss få det til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett!

Jeg vil igjen invitere statsråden og kontakte kulturministeren for å prøve å få dette på beina så raskt som mulig, slik at den unike muligheten som her foreligger, ikke glipper.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg skjønner godt at representanten Ballo brenner for dette prosjektet, som sikkert er svært godt. Det jeg selvfølgelig kan gjøre, er å bringe tilbake til kultur- og kirkeministeren det sterke engasjementet i saken. Men jeg kan ikke på vegne av kulturministeren her og nå tilkjennegi en positiv holdning, at dette vil finne sin løsning med 10 mill. kr, verken i revidert eller senere. Så jeg bringer det tilbake; jeg har vel egentlig ikke gitt så veldig mye håp, men jeg skal ta med representanten Ballos innspill her.