Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bendiks H. Arnesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av nærings- og handelsministeren som rette vedkommende.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har følgende spørsmål:

«Ifølge media har EU kommet med nye direktiver vedrørende krav til legeattest for fiskere og andre sjøfolk. De nye reglene innebærer at yrkesutøvere kan bli tatt ut av tjeneste fordi de har for høy vekt i forhold til en fastsatt forskrift om BMI, Body Mass Index. Yrkesutøverne kan risikere en slik utestengelse fra yrket sitt, selv om helsa er god og jobben utføres prikkfritt.

Har statsråden godtatt disse nye reglene, og vil ikke dette ev. kunne bety at friske folk unødvendig må henvises til trygdesystemet?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: La meg først slå fast at folk som har en god helse, og som er i stand til å utføre en god og sikker jobb på sjøen, enten som sjømann eller fisker, selvfølgelig fortsatt skal ha anledning til å utøve sitt yrke. Verken EU-regler eller andre regler skal sette en stopper for dette. Så langt jeg kan se, er det heller ingen regler som skal tilsi at noen unødig blir sendt på land.

Etter den oppmerksomheten som har vært rundt denne saken i media, gir jo dette også en anledning til å skille mellom «snørr og bart». For det første kan det slås fast at kravet om helseattest for sjøfolk ikke er nytt. Det har vært der i årtier. Og det er heller ikke kommet som følge av EU-krav. Før EU var oppfunnet, holdt jeg på å si, hadde man krav til dette. Den forskriften vi har i dag på dette området, er hjemlet i sjømannsloven § 26, og er altså ikke et EU-direktiv. Forskriften avløste en eldre forskrift som ble fastsatt av helsedirektøren i 1981. Det er jo også slik at vi har egne legekontor for folk som skal til sjøs, for å ta seg av de spesielle tingene knyttet til det.

Hensikten med en forskrift om helseundersøkelse er et ledd i vårt arbeid for å ivareta sikkerheten til sjøs. Arbeidstakere som jobber til sjøs, skal ha trygge arbeidsforhold, de skal ikke utgjøre en fare for andre om bord, og de skal heller ikke være en fare for sikker drift av fartøyet. Arbeidstakerne skal kunne utføre sin oppgave sikkerhetsmessig forsvarlig både i det daglige arbeid og ikke minst i en nødsituasjon.

I utgangspunktet gjelder den nye forskriften for alle sjømenn, også fiskere som er omfattet av sjømannsloven. Men her fins det vesentlige unntak fra denne regelen. Unntakene er arbeidstakere over 18 år som tjenestegjør på fiske- og fangstfartøy som anvendes til fjordfiske, kystfiske eller bankfiske I, og som ikke er sammenhengende ute på sjøen i mer enn tre dager. Det er også et unntak for arbeidstakere over 18 år på skip som er under 15 meter, og som bare brukes i innenriksfart, med mindre skipet frakter passasjerer eller er sammenhengende ute på sjøen i mer enn tre dager.

Den nye forskriften beholder krav relatert til vekt, men har også innført BMI, Body Mass Index. Det kan vi jo bare anta hva betyr, nemlig en moderne internasjonal måleenhet for overvekt. Dette er i tråd med liknende regler i flere andre skipsfartsland, Danmark, Nederland, Storbritannia og Australia. Denne betegnelsen skal brukes istedenfor en tabell som vi har brukt her til lands i 35 år, som professor Natvig utarbeidet, og som har vært alminnelig akseptert. La meg bare presisere til slutt at yrkesutøvere med god helse som er i stand til å gjøre en god og sikker jobb, og som ikke representerer noen sikkerhetsrisiko for andre, vil fortsatt få helseattest, selv om de skulle ha en BMI på over 35. Det skal være fleksibilitet i denne behandlingen, og jeg tror ikke det er noen risiko for at man skal få – en kunne nesten si – overvekt av norske fiskere på slankekur som en nødvendighet for at de skal komme seg ut på havet.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg føler ikke at statsråden tar avstand fra den merkelige regelen som er kommet inn her, og som jeg bestemt vil si vil få konsekvenser for sjøfolk. Jeg tror at hvis Regjeringen skal ha noen som helst troverdighet med hensyn til å fjerne unødvendige regler, må den i hvert fall tale imot slike regler.

Nå er det slik at presset for å få redusert bemanningen på passasjerskip og ferger har vært veldig stort, mot sjøfolkenes advarsler. Redusert bemanning svekker først og fremst beredskapen ved ulykker. En sjømann kan sjømannskap uansett hvor tung han er, og har de beste forutsetninger for å berge seg i en nødsituasjon selv om han eller hun er for tung. En passasjer har ikke denne kunnskapen. Kan vi ut fra dette regne med at disse reglene blir å gjelde også for passasjerer som er for tunge eller som har bevegelsesproblemer? Skal vi få en slags vektkontroll på landgangen som avgjør hvilke passasjerer som får være med, og hvem som må stå igjen når båten går?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: I den grad det skulle bli en øvre vekt, vil jeg håpe den blir satt høyt, for jeg synes det er ganske trivelig å ta en tur både med passasjerferjer og andre båter. Jeg tror ikke vi skal dra dette lenger ut i karikaturen enn det er grunnlag for.

Jeg tror ikke man skal frykte at det skal bli en situasjon der passasjerer blir veid før de kommer om bord og funnet for tunge. Men det er helt åpenbart at man trenger ikke mye fantasi for å forestille seg at i en nødssituasjon vil bevegelseshemmede og folk som på grunn av andre forhold må ha en spesiell omsorg, være utsatt for en større risiko. Men det betyr ikke at vi av den grunn slutter å påta oss risiko. De reglene som ligger til grunn, som gjelder for BMI på 35 og over, er ikke minst knyttet til sikkerhet, for å ivareta hensynet til egen sikkerhet og ikke minst for å kunne bistå i nødssituasjoner.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen for svaret og kan kvittere med å si at jeg synes også det er fint å jobbe på havet selv om jeg er tung, og har klart det rimelig bra til jeg kom i dette hus. Jeg synes denne fokuseringen har skapt usikkerhet hos mange dyktige sjøfolk, og det synes jeg statsråden må prøve å få bilagt. Jeg skal iallfall love statsråden å følge med, og den første som ikke får en slik attest fordi han angivelig skal være litt for tung, skal jeg love å tipse statsråden om. Så får han ta videre tak i saken hvis det skulle bli behov for det.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg kan ikke replisere noe annet enn at jeg for så vidt deler representantens oppfatning, og jeg kan love at jeg skal legge hele min tyngde i saken.