Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«I Stavanger Aftenblad 4. februar 2002 sier statsråden at kvinnelige lærere er for lite interessert i realfag. Hun sier videre at overvekten av kvinnelige lærere hemmer barn sin interesse for realfag.

Hva mener statsråden med dette?»

Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ikke uttalt meg så sterkt som spørsmålet tyder på. Stavanger Aftenblad har da også dementert at de har sitert meg, og endret et oppslag som, så vidt jeg vet, var på deres nettavissider.

Men mitt poeng er å sette søkelyset på matematikkfagets plass i skolen og ønsket om å styrke elevenes matematikkunnskaper. En del av dette bildet er at om lag halvparten av lærerne som underviser i matematikk på barnetrinnet, oppgir at de har null vekttall i matematikk. Dette er etter min mening bekymringsfullt.

Manglende kompetanse i matematikk kan lett føre til at læreren ikke makter å inspirere elevene til å like matematikk, noe som igjen kan føre til manglende interesse for de andre realfagene. Internasjonale undersøkelser viser generelt sett at norske elever viser mindre positive holdninger til matematikk på mellomtrinnet enn de gjør på lavere trinn. Dessuten viser undersøkelser at det er store forskjeller mellom kjønnene her i landet når det gjelder holdninger til matematikk og naturfag. Jentene er klart mindre positive enn guttene. PISA-undersøkelsen viser samme tendenser i 2000. Etter min mening kan vi ikke utelukke at slike holdningsforskjeller også gjør seg gjeldende blant lærerne, og i så fall er det også av denne grunn ønskelig med en bedre kjønnsbalanse i lærerkorpset. Om lag 92 pst. av lærerne på småskoletrinnet i grunnskolen er i dag kvinner, mens det er om lag 72 pst. kvinnelige lærere i grunnskolen sett under ett.

Vi har nå satt i gang en lærerrekrutteringskampanje som bl.a. legger vekt på å få flere menn inn i lærerutdanningen. I tillegg arbeider vi nå med en lærerutdanningsmelding, hvor styrking av matematikkopplæringen blir foreslått. Denne meldingen vil bli lagt fram om kort tid.

Det er også meget viktig å ta vare på de lærerne som er i skolen, både kvinner og menn, og gi dem mulighet for kompetanseutvikling. Derfor vil vi fra høsten starte opp en nyutviklet etter- og videreutdanning i bl.a. matematikk med vekt på bruk av IKT. Tiltakene når det gjelder å styrke lærernes kompetanse i matematikk, er en prioritert oppgave. I tillegg til dette vil vi sette i gang en rekke tiltak for å utvikle bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i matematikkfaget.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden for svaret, og jeg er veldig glad for at statsråden har gått bort fra det intervjuet hun gav i Stavanger Aftenblad, som nok gjorde at det var flere enn jeg som kvakk i stolen da vi leste det. Reaksjonen fra lærerorganisasjonene lot heller ikke vente på seg. «Umotiverte lærarar» og «dårlege haldningar» var uttrykk som statsråden brukte om en yrkesgruppe som er meget, meget hardt presset slik situasjonen er i dag.

Jeg er helt enig med statsråden i at det å heve kvaliteten og gi de ansatte muligheten til etterutdanning og til kompetanseheving er helt nødvendig. Men jeg tror det er viktig at vi nå ikke går fullstendig i klinsj med en yrkesgruppe som faktisk fortjener noe helt annet. Derfor er jeg veldig glad for det svaret som statsråden nå gir, som er noe helt annet enn det som kommer til uttrykk i Stavanger Aftenblad.

En av de konkrete tingene som statsråden der viser til, er at hun nå ønsker «tøffe og omfattande tiltak». Da synes jeg det er på tide å utfordre statsråden på det: Hva kan Stortinget forvente av tøffe og konkrete tiltak fra Regjeringen?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg vet ikke helt om jeg forstod det siste spørsmålet, hvilke «tøffe og konkrete tiltak» som her etterspørres. Intervjuet i Stavanger Aftenblad var for øvrig et ganske langt intervju som jeg gjorde med en journalist som jeg selv oppfatter som ganske saklig. Jeg tror overskriften ble litt uheldig – jeg vet ikke om det var så veldig mye mer, og jeg tror heller ikke at dette fører til noen veldig dårlig dialog i forhold til lærerorganisasjonene. Jeg kommer nettopp fra et møte med dem nå, og der var det meget hyggelig stemning, og ingen reiste spørsmål om akkurat dette.

Jeg synes ikke det er så veldig oppsiktsvekkende det jeg her er inne på. Vi er veldig opptatt av, inklusive spørgeren her, at vi må få flere kvinner inn i yrker og posisjoner som er mannsdominert. Jeg svarte nettopp på et annet spørsmål som jeg tror replikanten er ganske opptatt av, når det gjelder universitets- og høyskolesektoren. Da må selvfølgelig nøyaktig det samme gjelde når det er et motsatt bilde. Jeg synes det er bekymringsfullt at vi ser en grensende til total feminisering av barn og unges barndom og oppvekst, hvis vi nå holder oss til barnehage og skole. Andelen kvinner i barnehage er enda mye høyere enn den er i grunnskolen, og hvis det er noe i at vi har litt forskjellige holdninger til fagene, er det klart at det også kan gjenspeile seg blant lærerne, akkurat som det gjør det blant barna. Hvor disse holdningsforskjellene kommer fra, er litt vanskelig å bedømme – det kan vi spekulere i, men jeg har altså bare antydet at det også av denne grunn er ønskelig med en bedre balanse.

Jeg må nesten be replikanten gjenta spørsmålet om tøffe tiltak, for jeg forstod ikke riktig på hvilket område hun etterlyste tiltak.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Det skal jeg med glede gjøre. Først har jeg lyst til å si at når en begynner å studere de uttalelsene som er gitt i dette intervjuet fra statsråden, framstår de som ganske sterke og oppsiktsvekkende. Jeg kan referere et par av dem. Hun hevder at

«mykje av årsaka til norsk ungdom si sviktande interesse for realfag ligg i dårlege haldningar hjå lærarane, og meiner det er grunn til å ropa eit varsku.

– Me kjem inn i ein vond sirkel: Umotiverte lærarar som ikkje viser interesse for faget dei underviser i, greier ikkje å engasjera elevane.»

Så til det konkrete spørsmålet som statsråden ikke forstod. Hun sier i det samme intervjuet: «Utdanningsministeren varslar tøffe og omfattande tiltak for å heva kvaliteten på norske lærarar, særleg innan realfag.»

Da forventer jeg at vi nå kommer til et punkt der vi begynner å konkretisere. Én ting er å beskrive problemene – vi kan være enig i at det selvfølgelig er behov for å få inn gode rollemodeller både i barnehagen og i skolen, og at vi naturligvis trenger personer av begge kjønn. Men jeg synes at tonen i det intervjuet som statsråden gav, bidrog mer til å stille spørsmål enn til å komme med konstruktive løsninger. Som sagt lot heller ikke reaksjonene vente på seg – vi så at Hjetland kalte hele intervjuet og utspillet «tøvete». Derfor synes jeg det er grunn til å gi statsråden muligheten til å kommentere og utdype dette og komme med sine konkrete tiltak.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg vil ikke gå inn på de enkelte ord og uttrykk her, men jeg har prøvd å redegjøre for et fenomen som jeg i hvert fall synes vi må ta alvorlig. Det har vært mulig for dem som skal bli lærere, å ha sitt siste år med matematikk i 1. klasse i videregående skole. Fra da av kunne man velge matematikk helt bort, og etter at man har valgt det helt bort og blitt lærere, kunne man bli underviser i matematikk i grunnskolen. Så kan man spørre seg: Hvorfor velger man det bort? En grunn til at man velger noe bort, kan være at man misliker faget, har litt dårlige holdninger til faget, ikke er motivert for faget, ikke liker faget. Det er det vi ser bl.a. gjør seg gjeldende i forskjellen mellom jenter og gutter i skolen i dag. Men det kan jo også gjelde de som har utdannet seg til lærere, og jeg mener at da har det formodentlig noe for seg at hvis de underviser i matematikk i dag og selv har valgt det bort siden de gikk i 1. klasse på videregående – hvis det skjer – kan den holdningen forplante seg over til barna. Jeg bare prøvde å formidle en refleksjon omkring det, og det synes jeg må være tillatt.

Når det gjelder tøffe tiltak for å styrke matematikkopplæringen, handler det om lærerutdanning, om etter- og videreutdanning, og vi kommer også snarlig til å legge fram en handlingsplan for å styrke matematikkfaget i grunnopplæringen.