Inger S. Enger (Sp): Jeg har et spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Elever som går på yrkesfaglige studieretninger, får ikke skolebevis de to siste åra i videregående opplæring. Dette fører til at de ikke får rabatt på kollektivtransport. Lærlinger får riktignok litt lønn for verdiskapningsdelen i opplæringa, men deres videregående løp er til gjengjeld fire år. Ungdom under utdanning bør ha lik adgang til rimelige reiser.

Hvordan vil statsråden endre regelverket slik at lærlinger likestilles med de øvrige elevene som får videregående opplæring?»

Statsråd Kristin Clemet: Etter gjeldende regler i opplæringsloven er det bare elever og ikke lærlinger som har rett til gratis skyss. Personer som tar yrkesfaglige studieretninger, omfattes av bestemmelsene om skyss når de får opplæring i skole og har status som elever. Når disse blir lærlinger, omfattes de ikke av definisjonen «elev» i loven og har derfor heller ikke rett til fri skyss.

Lærlingene mottar lønn i læretiden. Det er et hensyn som taler mot at de får samme rettighet til skyss som elever, og formodentlig grunnen til at det har vært slik siden Reform 94 ble innført. På grunn av at lærebedriftene er lokalisert mer spredt og finnes i et langt større antall enn videregående skoler, vil skyssansvaret for lærlinger bli langt mer kostbart og mer komplisert å organisere enn skoleskyss for elever. Det er antakelig ytterligere en grunn.

På denne bakgrunn har jeg ingen aktuelle planer om å vurdere å innføre rett til fri skyss for lærlinger. Jeg vil imidlertid vise til at flere fylkeskommuner allerede har rabattkortordninger for ungdom. Disse ordningene omfatter normalt hele ungdomsgruppen 16-19 år, herunder lærlingene – dette gjelder altså mange fylker. Dessuten vil jeg vise til Sem-erklæringen, som under sitt kapittel om samferdselspolitikk redegjør for den kollektivsatsing Regjeringen ønsker å foreta, og der heter det bl.a. at et prioritert felt er prisreduksjon for studenter og skoleelever. Dette er et arbeid som er i gang, men da i Samferdselsdepartementet.

Inger S. Enger (Sp): Jeg takker statsråden for svaret – og jeg var egentlig litt bekymret for at det skulle ende på den måten.

Jeg har merket meg det statsråden nevnte om erklæringen fra regjeringen Bondevik, som faktisk har et eget avsnitt om økt skole- og studentrabatt, men som altså heller ikke omfatter lærlinger.

Det er fint at Stortinget har sluttet seg til dette, men jeg føler at dette er en gruppe som kommer veldig dårlig ut. Denne gruppen faller mellom to stoler, og den kommer dårlig ut på flere hold. Det er også slik at det ikke alltid er lett å få lærlingplass nær hjemstedet – det gjelder flere fag, f.eks. hotellfag. Oppland kan godt være et eksempel, men dette er en problemstilling som gjelder for de fleste fylker. I fjor godkjente Oppland fylkeskommune ca. 500 nye lærlingkontrakter. I tillegg var det 90 lærlingkontrakter hvor lærlinger fra Oppland ble eksportert til andre fylker. Det betyr hybelutgifter og hjemreisekostnader. Det bør også legges til at det er – det nevnte også statsråden – lange reiser innenfor eget fylke. Så i tillegg til at de må betale disse reisene sjøl, går de glipp av billige fritidsreiser, som elever og studenter får glede av.

Jeg håper at statsråden vil si noe om det uheldige ved den forskjellsbehandlingen som det faktisk blir i forhold til elever og ungdom som er under videregående opplæring.

Statsråd Kristin Clemet: For det første vil jeg vise til at det i en rekke fylker ikke er noen forskjellsbehandling fordi man simpelthen har rabattkortordninger for hele gruppen, uansett hva de driver med – det gjelder også lærlinger. Jeg har fått opplyst i dag at det dreier seg om ca. halvparten av landets fylker, og det kan man vel tenke seg er ordninger som vil bli utvidet.

For det andre: Når det gjelder forskjellsbehandling, må man også ta i betraktning at det er en forskjell ved at disse lærlingene mottar lønn. De mottar altså noen tusen i måneden, og det øker opp gjennom lærlingperioden. Så det er jo forskjeller her som begrunner hvorfor det er slik.

Jeg føler at det er riktig å avvente de satsingene vi nå skal gjøre på det samferdselspolitiske området. Da kan vi også ta med dette i vurderingen. Jeg har ikke noen planer om å endre opplæringsloven slik at lærlinger får samme status som elever på akkurat dette punkt, men jeg vil ta det med meg i den samferdsels- og kollektivsatsing som Regjeringen skal gjøre.

Inger S. Enger (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er selvfølgelig glad for at man nå får et ungdomskort som man prøver å gjøre landsomfattende, og som gjelder hele aldersgruppen.

Men det er altså slik at lærlinger har et fireårige løp, og de er ikke ferdige før de er 20 år. Jeg er nesten fristet til å si at når det gjelder borteboerstipend, som andre elever får, er det ganske spesielle grenser, for grensen går på bruttolønn – for folk over 19 år – på 3 045 kr. Og det vil en lærling som regel ha. Så borteboerstipendet frafaller faktisk også.

Det må jo bekymre statsråden noe når arbeidsmarkedet hele tida roper om at det er en økende mangel på fagutdannet arbeidskraft, så jeg håper virkelig at statsråden tar dette med i vurderingen. Det er ikke mange dager siden det stod i Aftenposten Aften at det var minus 2 000 snekkere i Oslo for tida. Dette er en problematikk som jeg håper det er forståelse for.

Statsråd Kristin Clemet: Mangelen på arbeidskraft innenfor visse områder bekymrer meg. Det må vi være opptatt av, og det er vi på mange fronter.

Akkurat når det gjelder dette med skyss, har det meg bekjent ikke vært noe stort problem. Det har i liten grad vært fremme siden denne reformen ble innført. Men jeg tar det som sagt med meg, og jeg vil også studere utviklingen i fylkene for å se om det skjer en utvikling der som gjør at dette til slutt er et problem som faktisk løser seg selv ved de ordningene fylkene selv velger å gjennomføre.