Torstein Rudihagen (A): Eg har følgjande spørsmål til finansministeren:

«De sakene som behandles i likningsnemndene, er til dels kompliserte og krever mye skjønn. Dersom likningsnemnda skal overprøve likningskontorets vedtak, må endringen begrunnes juridisk.

Hva kan statsråden gjøre for å sikre at folkevalgte medlemmer i likningsnemndene får den opplæring som er nødvendig for å skjøtte sine verv?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg takker for et betimelig og aktuelt spørsmål. Om bakgrunnen kan det sies følgende:

Skattyterne har rett til overprøving av ligningen når de er uenig i ligningskontorets vedtak. Dette er en lang tradisjon i Norge, og det er lang tradisjon for at dette skal skje i et folkevalgt organ. Det er historisk og demokratisk forankret i tanken om at folket selv, ikke Kongen, skulle ilegge skatten. En slik demokratisk kontroll er ansett for å være en viktig rettssikkerhetsgaranti.

I mange ligningsnemnder er det oppnevnt medlemmer med juridisk eller regnskapsmessig kompetanse, men det er ikke stilt spesielle kvalifikasjonskrav i loven. I forarbeidene til ligningsloven er det likevel nevnt at nemndene bør være sammensatt av kvalifiserte personer med innsikt i de viktigste næringer og yrker i distriktet. Det er ansett som viktig at nemnda får en slik sammensetning, og at den har gode forutsetninger for å vurdere det faktiske grunnlaget i saker innenfor kommunen.

Samtidig vil nemndmedlemmene ofte ikke ha spesielle forutsetninger for å løse juridiske tolkningsspørsmål eller andre skatterettslige spørsmål. Utgangspunktet her er at ligningskontoret skal redegjøre for aktuelle rettslige problemstillinger i saksforberedelsen. Ligningssjefen har rett til å møte i ligningsnemnda, og hvis nemnda innkaller ham, har han plikt til å møte. En av ligningssjefens oppgaver er å redegjøre for rettsspørsmål og besvare spørsmål fra nemnda. Det kan således ikke forutsettes at nemndmedlemmene skal sette seg inn i kompliserte juridiske problemstillinger på egen hånd.

En viss opplæring bør uansett skje, og jeg har fått opplyst fra Skattedirektoratet at de har satt i gang tiltak nettopp for å bedre opplæringen av nemndmedlemmene. Gjeldende veiledning for medlemmene i ligningsnemnda blir nå revidert. I den forbindelse blir det kartlagt hvilke typer opplysninger det er behov for utover det som allerede framgår av veiledningen. Skattedirektoratet vil også kontakte fylkesskattekontorene om standardisering av opplegget for opplæring av nemndmedlemmene. Slik orientering vil bli gitt i forbindelse med samlinger for nemndene når de er oppnevnt. Direktoratet understreker at representanter for ligningskontoret bør gi opplæring i skatterett som er tilpasset nemndas behov. I tillegg er det bestemt at nemndmedlemmene skal få hvert sitt eksemplar av Skattedirektoratets Lignings-ABC.

Direktoratet arbeider også med å lage en ny vedtaksmal for ligningskontorene. I malen blir det lagt vekt på at det skal være lett å forstå vedtak og begrunnelser. Dette vil trolig også lette nemndmedlemmenes arbeid med å sette seg inn i og ta standpunkt i klagesakene.

Avslutningsvis vil jeg gjerne nevne at lokale tiltak virker samtidig med tiltak fra sentralt hold. Til en viss grad er det derfor opp til lokale ligningskontorer og nemnder å utforme egnede arbeidsformer og opplæringstiltak.

Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret. Eg synest det er positivt at statsråden og Skattedirektoratet nå fokuserer på dette problemet.

Det er rett, som statsråden seier, at fagetaten så klart har sin funksjon i dette, men skal det demokratiske innslaget som nemnda representerer, ha noka meining, må medlemmene i nemnda ta avgjerdene ut frå det materialet som ligg føre. Utfordringa her er at ein har folkevalde likningsnemnder av lekfolk som rett nok skal utøve eit skjønn, men det skjønnet skal vere basert på eit nokså komplisert lovverk. Medlemmene av denne nemnda må uvilkårleg føle seg nokså ukomfortable med å måtte ta viktige avgjerder for folk utan nødvendig opplæring og skolering.

Varamedlem i likningsnemnda i Lørenskog, Aslam Ahsan, har gjennom oppslag i media fått aktualisert og synleggjort den situasjonen som nemndmedlemmene er i. Han nekta å vere med og realitetsbehandle 28 likningssaker på eit møte i likningsnemnda utan noka opplæring og innsikt i lover og reglar som gjeld på området. Så vidt eg hugsar, dreidde det seg om 266 tekstsider som måtte lesast gjennom på tre virkedagar. Eg reknar med at statsråden er einig i at det er ein uhaldbar situasjon.

Statsråd Per-Kristian Foss: Statsråden er enig i det ut fra det som ble skrevet i avisen om den aktuelle sak. Jeg har lyst til å legge til at på forhånd hadde dette nemndmedlem, i likhet med alle andre, fått en generell veiledning. Det er mulig at den veiledningen ikke er god nok, og derfor sa jeg også i mitt svar at det vil bli kartlagt hvilke typer opplysninger det er behov for i forhold til nemndmedlemmene. Med andre ord: Man skal ikke nå bare sende ut ny informasjon slik Skattedirektoratet ser behovet, men også slik brukerne ser behovet.

Hva gjelder kort tid til å sette seg inn i saker, står den enkelte nemnd selvfølgelig fritt i forhold til hvor lang tid de vil sende ut saker på forhånd. Men jeg er enig med spørreren i at det må være et minimumskrav at man får skikkelig tid og anledning til å sette seg inn i sakene, både tidsmessig og opplæringsmessig.

Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for at statsråden er imøtekommande når det gjeld dette. Det eg er kjend med, er at det ligg føre eit informasjonshefte som består av 29 sider som skal gi ei slags grunninnføring. Men ut frå det ansvaret som ligg til denne nemnda, er det neppe nok. Dei skal jo ivareta skattebetalaranes interesser og vere ein rettssikkerheitsgaranti, som òg statsråden var inne på. Samstundes skal dei sjølvsagt òg vere skattemyndigheitenes representantar og sikre at skattar blir utlikna etter lova. Det er sikkert mange nemndmedlemmer som føler at det nærmast er umoralsk og uforsvarleg å realitetsbehandle saker av ein så alvorleg karakter utan meir omfattande opplæring som gir basisinnsikt i saksfeltet. Eg håpar derfor at statsråden, som han nå signaliserer, vil følgje dette opp.

Statsråd Per-Kristian Foss: Det vil statsråden gjøre. Jeg har pekt på at det ikke bare er de 29 sidene med skriftlig informasjon som legges til grunn, men også samlinger for likningsnemndenes medlemmer og i tillegg en opplæring fra likningskontorenes side i forhold til nemndene.

Avslutningsvis vil jeg bare understreke at man ofte er i den situasjon som politiker, også lokalt, at handlingsrommet som loven gir, ikke er ubegrenset, men at det der ligger visse skjønnsmuligheter, og da er det viktig å få vite innenfor hvilke rammer man kan handle i henhold til gjeldende lovverk, som både spørrer og svarer er enige om er for komplisert.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 5.