Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

«Det haster med en oppheving eller utvidelse av aldersgrensen for støtte fra Rikstrygdeverket til treningsutstyr, spesialleker og spesiallaget sportsutstyr for funksjonshemmede over 18 år.

Når vil varslet gjennomgang av dagens regelverk foreligge?»

Statsråd Ingjerd Schou: Som kjent kan det til funksjonshemmede under 18 år gis stønad til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen. Den funksjonshemmede kan også få stønad til spesial- eller ekstrautstyr i forbindelse med leke- og sportsaktiviteter. Aldersgrensen for å få stønad til slike hjelpemidler er gradvis også utvidet siden ordningen ble innført i 1992.

I Dokument nr. 8:111 for 2000-2001, datert 3. mai i fjor, reiste representantene Ola D. Gløtvold og Magnhild Meltveit Kleppa tilsvarende spørsmål som representanten Gløtvold gjør i dag. I Innst. S. nr. 302 for 2000-2001 av 5. juni i fjor heter det at komiteen er kjent med at det daværende Sosial- og helsedepartementet gjennomgikk regelverket for treningsutstyr, spesialleker og spesiallaget sportsutstyr og utredet de økonomiske konsekvenser ved å oppheve eller utvide aldersgrensen. Departementet ville på bakgrunn av denne utredningen vurdere endringer i statsbudsjettet for 2002. Jeg konstaterer at denne saken ikke ble fulgt opp i Stoltenberg-regjeringens budsjett, slik jeg forstår det var gitt uttrykk for eller var varslet overfor komiteen. Årsaken til dette bør andre være nærmere til å forklare.

Både Rikstrygdeverket og departementet mottar en rekke forslag til forbedringer i ulike trygdeordninger. Forslaget om å heve aldersgrensen for å få stønad til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen er ett slikt forslag. Det er naturlig for meg å vurdere alle disse forslagene til forbedringer i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene.

President! I spørretimen den 21. november 2001, spørsmål 19, kom jeg på slutten av mitt svar i skade for å gi en uriktig opplysning til representanten John I. Alvheim vedrørende brukerstyrt personlig assistanse.

Jeg sa:

«Brukere av ordningen med personlige assistenter for funksjonshemmede vil ofte være barn, og enkelte vil kunne være umyndiggjort.»

Dessverre blandet jeg støttekontaktordningen og ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Det riktige skal være:

«Brukere av ordningen med støttekontakt vil ofte være barn, og enkelte vil kunne være umyndiggjort.»

Brukere av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse bør som hovedregel være myndige, altså over 18 år, dette fordi det særegne med ordningen nettopp er vektlegging på brukerstyring ved at brukeren selv fungerer som arbeidsleder for assistentene. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra denne regelen.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker sosialministeren for svaret.

Som sosialministeren ganske riktig sa, hadde undertegnede og Magnhild Meltveit Kleppa et forslag i vår som ble behandlet i sosialkomiteen, om muligheter for å gå inn og refundere eller tilrettelegge for gratis hjelpemidler også for funksjonshemmede over 18 år.

Det er av stor betydning at disse kan få slike hjelpemidler for å holde oppe et aktivt liv, og kanskje også medvirke til at de kan delta ikke bare i fritidsaktiviteter, men også i arbeidslivet, og rehabilitere seg gjennom en slik virksomhet.

Jeg beklager at vi ikke fulgte dette nærmere opp i budsjettet. Jeg synes allikevel statsråden svarer noe unnvikende når hun sier at den ene regjeringen ikke fulgte det opp, men at det er ingen planer om å gjøre det for den andre heller. Når en enstemmig komite sier at på grunn av at dette kommer raskt, gjør vi ikke noe mer med saken, synes jeg dette bør følges opp allerede i revidert nasjonalbudsjett.

Statsråd Ingjerd Schou: Vi er opptatt av å bruke penger til hjelpemidler for funksjonshemmede, og vi bruker om lag 2 milliarder kr.

Det er viktig å ha en helhetlig gjennomgang, men det vil alltid være en gråsone, en diskusjon om hva som skal være gratis, og hva man skal betale selv. Det naturlige er at forslag til endringer og forbedringer fremmes i forbindelse med budsjettet.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er enig i at det kan skje i forbindelse med budsjettet. Men når dette er varslet og departementet har jobbet med denne saken på utredningsnivå for å se på konsekvensene, burde det være mulig å legge inn disse midlene allerede nå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Ved siden av det er vi kjent med at det i departementet arbeides med utredningen «Fra bruker til borger», og dette er jo nettopp en av de viktige tingene som kan gi en lettelse for brukerne og gjøre at overgangen fra barn til ungdom og voksen ikke blir så vanskelig for funksjonshemmede.

Jeg håper derfor at statsråden tar med seg dette tilbake, og at det i forbindelse med revidert blir fremmet forslag som gjør en slik ordning mulig. Som forslagsstillere antydet vi at det i første omgang kunne settes i gang en forsøksordning. Det så komiteen bort fra på grunn av de signaler som kom fra Sosial- og helsedepartementet om at dette ville bli vurdert raskt og antakeligvis komme i forbindelse med budsjettet for 2002. Jeg håper det nå jobbes raskt, og at vi, som sagt, kan få noe i revidert.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg merker meg representantens synspunkter. Det er viktig i forhold til høring av Manneråk-utvalgets utredning, som særlig gjelder det som går på funksjonshemmede. Synspunktene der vil jeg ta med meg i det videre arbeidet, og vi skal gjøre en helhetlig vurdering. Men som jeg har sagt før: Det naturlige er også at dette gjøres i forbindelse med budsjettarbeidet.