Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til justisministeren:

«I den seinare tid har pressa ved fleire høve slått opp bilde, namn, alder, bustad o.l. på jurymedlemmene i alvorlege straffesaker. Sjølv om slike oppslag ikkje strid mot gjeldande norsk rett, kan dette likevel auke risikoen for trugsmål mot jurymedlemmene, noko som igjen kan påverke jurymedlemmene i vurderinga av skuldspørsmålet.

Er statsråden bekymra for kva verknader slike oppslag kan få, og ser statsråden behov for innstramming i gjeldande regelverk?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Utviklingen den siste tiden har gått i retning av at media stadig mer retter fokus mot person i straffesaker. Dette gjelder både fagdommere og lekdommere.

Når det gjelder lekdommere, er de i motsetning til fagdommere i en situasjon der de utfører en borgerplikt når de er jurymedlemmer. De har ikke valgt selv å være jurymedlem, men utfører en plikt som de i utgangspunktet ikke kan kreve seg fritatt fra. Hvis jurymedlemmer blir utsatt for eller frykter å bli utsatt for trusler og represalier, vil det kunne få konsekvenser for folks vilje til å stille opp i slike saker. Det er uheldig hvis utviklingen er i ferd med å gå så langt at folk blir redde for å sitte i en jury. Det kan igjen føre til at reglene om fritak fra valg som jurymedlem vil komme til å bli brukt mer aktivt.

Fritaksreglene vil bli vurdert nærmere som en del av den gjennomgang av lekdommerordningen som Stortinget ved vedtak av 13. april 1999 bad Regjeringen om å foreta.

Jurymedlemmenes identitet må selvsagt være kjent for siktede, bl.a. for å kunne vurdere om noen er inhabile i saken. Det er imidlertid beklagelig at pressen offentliggjør så mange personopplysninger. Pressen bør trå forsiktig, men det er ikke sikkert at forbud mot identifisering er den beste løsningen på problemet. Åpenhet i rettssystemet er en viktig del av demokratiet, men det stilles opp mot hensynet til jurymedlemmene på den andre siden. Jurymedlemmene og detaljer rundt dem bør ikke være i offentlig fokus, juryen skal arbeide mest mulig uforstyrret, og det er betenkelig hvis jurymedlemmer blir utsatt for ekstra belastninger som følge av oppslag i pressen.

Som en mellomløsning kunne man tenke seg at kun navnene til jurymedlemmene ble offentliggjort, slik at bosted, yrke og arbeidssted ikke ble gjort kjent. Det norske samfunn er imidlertid relativt lite og gjennomsiktig, og i svært mange tilfeller vil det ikke være særlig vanskelig å få rede på en persons boligadresse når man kjenner vedkommendes navn. De fleste vil vanligvis heller ikke tidligere ha hatt noen oppfordring til å skjerme sin boligadresse, slik at dette ikke vil være noen fullgod løsning.

Problemet stiller derfor lovgiver overfor vanskelige avveininger mellom behovet for beskyttelse av jurymedlemmer på den ene siden og hensynet til åpenhet i rettssystemet på den andre siden.

Jeg vil følge utviklingen fremover nøye, og hvis det viser seg å være behov for det, vil jeg se nærmere på om regelverket bør endres.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke justisministeren for svaret. Eg oppfattar svaret slik at justisministeren tar denne problemstillinga på alvor.

Eg er elles heilt einig i at ei slik detaljert offentleggjering kan redusere rekrutteringa til juryordninga, slik at vi i framtida kan risikere å få eit smalare utval av jurymedlemmer enn det som er tilfellet i dag, med dei konsekvensane det kan få.

Eg må også tilføye at eg har fått tilbakemeldingar frå jurymedlemmer som føler at denne detaljerte offentleggjeringa kan vere og er ubehageleg. Dette kan igjen medføre at juryen ikkje får den nødvendige roa til å utføre arbeidet sitt, som den absolutt bør ha i slike viktige saker.

Derfor er det openbert viktig at ein tar denne problemstillinga på alvor og ser vidare på den. Eg håper derfor at det blir sett i verk tiltak før det går for lang tid. Eg kunne tenkje meg å få ei tilbakemelding frå justisministeren om kva tidsramme han ser for seg for eventuelt å setje i verk regelendringar.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg gav i mitt svar ikke noen konklusjon i resonnementet om hva en skulle gjøre i forhold til det dilemmaet som representanten tok opp, og jeg gjør det heller ikke i tilleggssvaret. Derfor kan jeg heller ikke si noe om tidspunktet. Jeg oppfatter både alvoret og engasjementet i det spørsmålet som er reist, og hvorfor det er viktig. Det har jeg forsøkt å kommentere ved å resonnere rundt det. For jeg tror at vi står overfor en rekke dilemmaer. De dilemmaene må jeg ta med meg. Hvis det skulle vise seg at vi ikke får den beskyttelse rundt juryens jobb som den skal ha, må jeg forbeholde meg retten til å komme tilbake. Men jeg har ingen konklusjon på det nå. Ett forhold tok jeg opp, og det er at jeg har full rett, som alle andre, til å ytre meg i det offentlige rom. Jeg har kommet med en form for vær varsom-ytring i forhold til medienes håndtering av jurymedlemmer og deres praktiske arbeidssituasjon. Den ytringen står jeg ved.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg oppfatta svaret slik at statsråden ikkje hadde konkludert på nokon måte, men mitt tilleggsspørsmål gjekk på: Dersom ein eventuelt finn grunnlag for å setje i verk endringar, kva tidsramme ser ein for seg her?

Statsråd Odd Einar Dørum: Som jeg sa har Regjeringen blitt pålagt å gå gjennom ulike sider ved det vi kan kalle jurysystemet, og det vil vi gjøre. Det er et arbeid vi har igangsatt, og jeg kan ikke nå si noe nærmere om når vi vil sluttføre det. Det er ulike spørsmål som er tatt opp overfor Regjeringen fra Stortingets side. Men det engasjementet som representanten her har utvist, tar jeg med meg. Jeg vil nok en gang gjenta at jeg lytter med alvor til den bekymring som representanten har tatt opp, uten at jeg har trukket noen annen konklusjon enn at vi holder oss til det systemet som vi nå følger og praktiserer.