Torstein Rudihagen (A): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

«I Gudbrandsdalen har det nå vært påvist mer eller mindre kontinuerlig aktivitet av ulv i flere kommuner siden 18. april 2001. Dette området ligger utenfor forvaltningsområdet for ulv. Situasjonen er nå blitt tilspisset ved at ulv den 20. januar d.å. drepte og skadet flere sauer. Fylkesmannen i Oppland har gitt fellingstillatelse, men dette er blitt overprøvd av Direktoratet for naturforvaltning.

Hvordan vurderer statsråden forvaltningen av ulv utenfor forvaltningsområdet, herunder regelverket og fortolkningen?»

Statsråd Børge Brende: Som representanten Rudihagen viser til, er det siste år registrert ulv og skader forvoldt av ulv, flere steder i Oppland fylke. Siste skadetilfellet skjedde 20. januar i Heidal i Sel kommune. Det er også senere påvist aktivitet av ulv nær utegående sau lenger vest i Otta-dalen. Det er også riktig som Rudihagen påpeker, at vi her er utenfor forvaltningsområdet der det skal aksepteres familiegrupper av ulv.

På grunn av de registreringer som er gjort, følges situasjonen i området nå opp med særskilt sporingsinnsats. Med bakgrunn i dagens sporingsdata er det ennå for tidlig å fastslå om det er etablert et stasjonært og revirmarkerende par i dette området. Videre er det ingen sikre holdepunkter for å anta at det dreier seg om samme skadevolder som i fjor.

Selv om disse delene av Oppland ligger utenfor forvaltningsområdet for familiegrupper av ulv, er det ikke slik at de aktuelle områdene til enhver tid skal være fri for ulv. Ulven har en slik atferd at det må påregnes utvandringer av ungdyr fra familiegrupper. Utenfor forvaltningssonen legger den differensierte forvaltningsmodellen opp til at det ikke skal tillates etablering av par eller familiegrupper, mens streifdyr skal kunne bevege seg også utenfor sonen forutsatt at tap og skader ikke blir for store.

Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret, men eg trur at vi på bakgrunn av det miljøvernministeren seier her nå, bør fokusere litt på forvaltninga av ulv utanfor forvaltningsområdet. For skal vi oppnå forståing og respekt for det forvaltningsregimet vi har, trur eg vi må ha ei restriktiv haldning til å tillate ulv utanfor forvaltningsområdet. Utgangspunktet burde eigentleg vere at her skal det ikkje vere ulv, og det var jo òg på ein måte intensjonen bak heile forvaltningsregimet for å unngå konfliktar, spesielt i forhold til beitedyr. Etter mitt syn – og det er kanskje litt meir ytterleggåande enn det som ligg i regimet – burde ein nærmast hatt eit ståande fellingsløyve utanfor forvaltningsområdet. Men problemet her, og det peikte òg miljøvernministeren sjølv på, er at det er dokumentert observasjon og skadar både i Valdres og i Gudbrandsdalen sidan i vår, og det er òg gitt fleire løyve til felling, men ulv er ikkje felt. Meiner da miljøvernministeren at det er ein logikk i ikkje å gi løyve nå? Eg ber om at miljøvernministeren presiserer sitt syn med omsyn til om dette blir forvalta i samsvar med dei politiske intensjonane som ligg bak det, om regelverket er godt nok, eller om han finn at det er grunn til å gå inn og sjå på det.

Statsråd Børge Brende: Som nevnt er det så langt ingen sikre indikasjoner på at det dreier seg om en begynnende pardannelse eller revirmarkering utenfor forvaltningssonen for familiegrupper av ulv. I løpet av neste måned vil sporingen bli intensivert i dette området med sikte på å fastslå om det dreier seg om streifdyr eller en ny pardannelse. Så politikken er ikke endret på dette området i forhold til den politikken den regjeringen som stod Rudihagen nær, også hadde på dette punktet, nemlig at streifdyr som er utenfor forvaltningssonen, forholder man seg til, og hvis det ender i pardannelser, vil man konkret vurdere tiltak forutsatt at det er en bærekraftig stamme innenfor forvaltningsområdet.

Torstein Rudihagen (A): Det er mogleg at politikken ikkje er forandra, men eg vil utfordre statsråden litt på korleis politikken blir forvalta. Mellom anna har det lokale rovviltutvalet sagt ja til felling av ulv. Fylkesmannen har òg på grunnlag av dei avgrensa fellingsløyva som han har, etter ei samla vurdering sagt ja. Er miljøvernministeren da einig i at ein i større grad må leggje vekt på lokal vurdering og lokal forvaltning?

Dette må òg sjåast i lys av at bygdene for tida kjenner seg pressa og er pressa i høve til fråflytting og det at overføringane til landbruket skal reduserast. Landbruksministeren sa frå Stortingets talarstol at jordbruket i framtida ikkje kan baserast på mjølkebruk med 13–14 mjølkekyr eller mindre. Reaksjonen blir derfor sterk når ulven nå skal få lov å operere i desse bygdene og skade ei frå før pressa næring. Bør ikkje rovdyrforvaltninga òg vere slik at den ikkje øydelegg all optimisme og alt pågangsmot i denne utsette landbruksnæringa?

Statsråd Børge Brende: Jeg er enig med representanten Rudihagen i at dette er et av de vanskeligste områdene som man er gitt forvaltningen av. Stortinget har jo vedtatt at vi skal ha en bærekraftig rovdyrstamme, men samtidig skal man ha aktiv virksomhet i utmarka, bl.a. med sau. I kjerneområdene, hvor man skal kombinere sau og rovdyr, er dette fryktelig vanskelig. Det er en utfordring. Norge har sine internasjonale forpliktelser å forholde seg til, og jeg må også forholde meg til Stortingets vedtak. Men vi har lovet en egen stortingsmelding om rovdyrforvaltningen, der vi ser på hvilke skadebøtende tiltak vi kan komme med.

Jeg forstår godt bøndene i Oppland som er fortvilet når de finner dyrene skadet eller drept. Når det gjelder de konkrete eksemplene i Oppland, er det slik at hvis det blir etablert et revirmarkerende par, må vi gå inn og se nærmere på saken, og da, som sagt, også vurdere aktuelle tiltak. Men som også representanten er kjent med, har jeg en konkret sak til behandling, så jeg kan ikke gå noe nærmere inn på det nå.