Presidenten: Dette spørsmålet, fra Karl-Anton Swensen til samferdselsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av samferdselsministeren.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren som da skal besvares av fiskeriministeren:

«Det er kommet nye regler fra EU, som gjennom EØS-avtalen gjøres gjeldende i Norge, som fører til at det blir ulovlig å benytte flere av dagens ferjer. Dette innebærer at man må bygge om storparten av ferjene, noe som medfører store kostnader for selskapene. Det er kalkulert med at kostnadene med denne endringen vil være 20 mrd. kroner.

Hvorledes ser statsråden på denne utfordringen?»

Statsråd Svein Ludvigsen: EU vedtok i 1998 et nytt direktiv – det såkalte EU-direktiv 98/18 – for bygging og besiktigelse av eksisterende passasjerskip i innenriksfart. Direktivet gjelder innenfor EØS-området. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge dette direktivet for passasjerskip i norske farvann. Med virkning fra 1. mai 2000 fastsatte Sjøfartsdirektoratet direktivet i sin helhelt som norsk forskrift.

Forskriften er gjort gjeldende for ferjer som opererer i kystnære områder, mens ferjer i beskyttet farvann ikke er omfattet. De aller fleste ferjene i riksvegferjedriften trafikkerer i beskyttet farvann. Forskriften stiller krav til innfasing av forskjellige tiltak om bord i de ferjene forskriften gjelder. Det er satt tidsfrister for gjennomføring av tiltakene. Fristene strekker seg fra 2001 fram til 2010.

Investeringer i riksvegferjedriften de senere årene har prioritert nybygg til de sambandene som omfattes av forskriften. I lys av det og sett på bakgrunn av fristene for gjennomføring av tiltakene vil ikke gjennomføringen av forskriften isolert sett ha dramatiske konsekvenser for riksvegferjedriften. Statens vegvesen opplyser at Sjøfartsdirektoratet tidligere har beregnet at de økonomiske og administrative konsekvensene av å gjennomføre direktivet samlet vil utgjøre et sted mellom 500 og 600 mill. kr. Bare en mindre del av dette var knyttet til riksvegferjer, så her er det dramatiske forskjeller i de beregningene og det som antydes i spørsmålet.

Det er uklart om direktivet vil få – og eventuelt hvilke – konsekvenser for de gjenværende ferjene dersom kravene i direktivet også gjøres gjeldende for passasjerskip i beskyttet farvann. Statens vegvesen opplyser imidlertid at direktoratet derfor har satt i gang et arbeid for å kartlegge konsekvensene for norske bilferjer generelt.

Karl-Anton Swensen (Kp): Undertegnede har fra et ferjeselskap i Nordland fått seg forelagt to rapporter, for bilferjene «Stetind» og «Røst», som går til øyer ute i havet, som gir et godt bilde av regelverkets konsekvens og omfang.

I perioden fra nå og fram til 2006 kommer det en rekke krav til eksisterende ferjer som vil koste mange penger. I begynnelsen av perioden kommer første bolken av EU-krav. Kravene blir etter hvert i perioden så rigide at dagens ferjer ikke kan brukes til det formål de er tiltenkt, nemlig å være en forlengelse av vegen på havet. Etter 2005 vil det være urealistisk å innfri kravene. Man snakker her om enorme kostnader samt at fartøyene blir ubrukelige og ødelagt som ferjer, hevder selskapene. Det går bl.a. på nye krav til stabilitet etter urealistiske kostnader. Det er ingenting i rammene til riksvegferjedriften som indikerer bevilgninger til disse utfordringene. Vil Regjeringen pålegge selskapene å gjennomføre dette EU-regelverket, eller vil man lage et særnorsk regelverk som begrenser kravene til eksisterende fartøy? Det vil i så tilfelle være viktig med en rask avklaring, da kontrollmyndighetene har den samme usikkerhet vedrørende kommende regelverkspraktisering.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg understreker det jeg allerede har sagt, nemlig at Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å følge dette direktivet. Men vi har også lagt opp til at gjennomføringen av tiltakene skal kunne strekke seg fra 2001 fram til 2010. Det viser at det er vilje til å ha en tilpasningstid.

I Norge har vi et komplett nasjonalt regelverk som dekker de samme områdene og de samme fartøyene som direktivet dekker. Men jeg understreker at det norske regelverket må endres til strengere krav på de fleste områdene for å oppfylle EU-direktivet. Vi må også huske på at en viss harmonisering og oppgradering av sikkerhetskravene jo bør være i norsk interesse. Dette dreier seg om sikkerheten for vegfarende og ferjefarende. Mannskap og passasjerer vil få økt sikkerhet i forbindelse med transport med de aktuelle skipene, også med de to ferjene som det er referert til. Rederiene og verftene vil i tiden fremover få en mer enhetlig standard å operere ut fra innenfor EØS-området. Det bør være til fordel også når det gjelder kjøp og salg av brukt tonnasje over landegrensene. Så man må ikke fremstille dette bare som noe negativt. Ikke minst er det positivt sett fra de reisendes side hva angår sikkerhet, og sikkerhet på ferjer har vært i fokus i de senere år.

Karl-Anton Swensen (Kp): Man skal være oppmerksom på at dette er ferjer i vegtrafikksamband der man ikke har andre alternativer, eksempelvis til Verøy, Røst, Træna, og jeg kan nevne Bolga i Nordland fylke. Innen oppdrett, fiskerinæring og marginal virksomhet der er man 100 pst. avhengig av denne transportformen for å få sine varer ut i markedet.

Det kan for øvrig nevnes at siden en god del av transportstøtteordningen og fraktutjevningen er fjernet, har marginene gått i disfavør av distriktene, spesielt for de nevnte næringene. Det kan synes som om dette er en bevisst politikk fra Regjeringen for å utarme distriktene. Står man her i fare for å belaste forbrukerne med milliardinvesteringer for videre å utarme distriktene? Betyr det at vi kan få en slags bompengefinansiering av investeringsbehovet? Eller sagt på en annen måte: Kan man forvente at investeringsbehovet i ferjeflåten blir belastet forbrukeren? Spørsmålet blir egentlig: Hvilke takster vil man få framover? Blir det forbrukerne og næringslivet som må ta belastningen, eller vil man vurdere å gi nyttetrafikken, næringslivet, særordninger på grunn av de store kostnadene?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg legger ikke skjul på at jeg er litt overrasket over at man kan trekke den konklusjonen at dette skulle være et tiltak iverksatt for å utarme distriktene. Jeg må minne om at jeg sa i mitt første svar at Statens vegvesen har satt direktoratet i arbeid med å kartlegge konsekvensene av dette, også konsekvenser av økonomisk karakter.

Jeg synes at spørreren overser det særdeles viktige her, nemlig at vi ønsker å øke sikkerheten, nettopp fordi dette er et transportmiddel som det ikke finnes alternativer til. Det skal være like trygt å reise med ferjer i Norge som i andre land. Det er hensikten med dette direktivet. Vi må ikke nå fremstille dette som om det skulle ha en negativ konsekvens. Jeg understreker at hensikten med dette er å sikre de vegfarende når det gjelder transport på ferjer. Det synes jeg spørreren overser eller tar for lett på.