Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bendiks H. Arnesen til samferdselsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av samferdselsministeren.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har følgende spørsmål:

«I mange distrikter er fylkesvegene avgjørende for bosetting og næringsliv. Fylkeskommunene har ansvaret for disse vegene, men det er meget stor forskjell på omfanget av denne oppgaven. De fylkene som har de fleste kilometer fylkesveg, har ikke økonomiske muligheter til å kunne utføre et tilfredsstillende vedlikehold. Dette har ført til at mange fylkesveger nå har en så dårlig standard at dette hemmer bosetting og næringsliv.

Vil statsråden gå inn for ekstra statlig hjelp til de fylkene dette gjelder?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Siden 1986 har finansiering av fylkesveger vært inkludert i statlige rammeoverføringer til fylkeskommunene. Fram til og med 2000 ble nye midler også tildelt gjennom øremerkede tilskudd på kap. 1320 Statens vegvesen, men også disse midlene ble så overført til rammetilskuddet for fylkeskommunene. Fylkeskommunene får gjennom dette større frihet til å benytte pengene der de mener de får mest igjen for dem.

Ved opprettelsen av rammeoverføring for finansiering av fylkesveger i 1986 ble det utarbeidet kriterier som grunnlag for hvilket beløp den enkelte fylkeskommune skulle få tildelt. Gjennom behandlingen av St. meld. nr. 11 for 1990-91 Om storbyenenes økonomiske situasjon mv. ble kriteriene for «vegbidraget» forenklet, og har senere bestått av faktorene vedlikehold, med vekt 0,67, og reinvestering, med vekt 0,33. Disse kriteriene er to av i alt 15 kriterier i forbindelse med det totale årlige rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Ved beregning av faktorene til fordeling av midlene på fylkene, som skulle gi grunnlag for lik transportstandard, ble det tatt utgangspunkt i modellen som blir brukt ved fordeling av vedlikeholdsmilder til riksvegnettet i fylkene. Det ble imidlertid gjort noe tilpasning på grunn av manglende data for fylkesvegnettet. Fylkeskommunene står fritt til å disponere disse midlene innenfor rammen. Det er et viktig kriterium og en viktig forutsetning.

Jeg er kjent med at det er store forskjeller i standarden på fylkesvegnettet. Årsaklen til det er bl.a. at fylkeskommunene har ulik satsing på vegformål. Da det er opp til det enkelte fylke å prioritere slik satsing, er det ikke naturlig å yte ekstra tilskudd til fylker med dårlig fylkesvegstandard fordi de har prioritert det ned i forhold til andre.

I St. meld. nr. 31 for 2000-2001, Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling, ble det varslet en utredning om en todelt klassifisering av det offentlige vegnettet. Formålet med en eventuell todeling er bl.a. å få en jevnere standard på den delen av det totale vegnettet som er viktig for transportfunksjonen, og en bedret samordning over fylkesgrensene.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg er godt kjent med oppgavefordelingen mellom stat og fylkeskommuner, men folk utover i landet som ikke bare har dårlig veg, men som nesten mangler veg, av den grunn som jeg har skissert i spørsmålet, skjønner ikke at det skal være slik. I Troms, hvor både statsråden og jeg kommer fra, har vi 18 000 km fylkesveg. Herav er 500 km fortsatt uten fast dekke, og 70 pst. av alle disse vegene har en bæreevne som er langt under det som er standard i landet vårt, og som kreves av den transporten som går der i dag. Det er ingen tvil om at dette hemmer både fiskerinæringen, landbruket og andre næringer i dette fylket og i en tre-fire fylker til i dette landet.

Og da vil jeg igjen spørre: Er det ikke mulig å finne en måte å hjelpe disse få fylkene det gjelder, på, de som har dette etterslepet, og som har så enormt mange fylkesvegkilometer, til å få et løft, slik at de kan få en vegstandard som gjør at ikke distriktene i disse fylkene avfolkes?

Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er det en viss sammenheng mellom kilometer fylkesveg og de tildelinger som gis, så det er ikke noe misforhold mellom de fylkene som har mye veg, og de som har lite veg. Det er det ene. Det andre er at vi nok blir fort enige, representanten Arnesen og jeg, om at veg er et av de absolutt viktigste distriktspolitiske satsingsområdene. I mine tolv år på Stortinget for Troms Høyre har dette vært en sak jeg har brukt mye tid på. Dessverre var det ikke alltid like mye støtte å få fra visse andre partier.

Jeg minner om at i stortingsmeldingen «Kommune, fylke og stat – en bedre oppgavefordeling» varslet Regjeringen om at man skulle ha en utredning om en todelt klassifisering av vegnettet. Nå foreligger det en slik utredning, og den er sendt ut på høring.

I rapporten anbefaler Vegdirektoratet et todelt vegnett med kommunale veger som omfatter dagens kommunale veger og en del av dagens fylkesveger, og riksveger som omfatter resten av det øvrige vegnettet. Når man har sett på og gjennomgått dette og fått svar på høringen, vil departementet komme tilbake til Stortinget i en egen sak om dette. Jeg tror at det vil være her at det eventuelt kan være mulighet for en større ressurstilgang, men igjen er jo dette avhengig av de fremtidige budsjetter, og der skal ikke jeg foregripe begivenhetene.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg vil heller ikke foregripe en ny runde om hva som skal være kommunenes, fylkeskommunenes eller statens oppgaver. Det har vi jo nettopp hatt, og det trodde jeg faktisk vi for en stund var ferdige med.

Er det slik at disse dårlige fylkesvegene skal legges over til kommunene, og at kommunene pålegges enda flere nye oppgaver? Vil det da følge penger med, slik at kommunene etter Regjeringens mening kan klare denne oppgaven? Eller er det en uttalt politikk at man ikke skal satse på de distriktene som har disse dårlige fylkesvegene?

Statsråd Svein Ludvigsen: Denne Regjeringen har absolutt en ambisjon om å satse på distriktene, nettopp fordi en stor del av verdiskapingen vår foregår der. Vi ønsker å bruke kommunikasjoner som et sterkt distriktspolitisk virkemiddel.

Når man nå har utredet en todeling av vegnettet, er altså løsningen, slik Vegdirektoratet ser det, at kommunale veger skal omfatte dagens kommunale veger og deler av dagens fylkesvegnett. Her vil jeg skyte inn at det jo ikke er ukjent for kommunene å ende opp med fylkesveger, og det er ikke ukjent for fylkene å ende opp med veger som de helst hadde sett at de ikke skulle ha. Men det er altså en fordelingsnøkkel når det gjelder tildelinger knyttet til antall kilometer fylkesveger.

Når det så gjelder den andre delen, riksveger i fylket, skal den omfatte resten av vegnettet som ikke går inn i det fylkeskommunale. Det er på en måte for tidlig nå å gå opp denne grensegangen, hvilke veger som skal være, og hvilke veger som ikke skal være, i en eventuell slik todeling.

Fordelen med en slik todeling er etter mitt skjønn en bedre samordning over fylkesgrensene med hensyn til et velfungerende transportnett, og det er det som må være retningsgivende.