Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Statsråden mener at det er for mange kommuner, og at man bør redusere antallet med 100. Ønsket er en bedre offentlig sektor. Kystpartiet vil reise tvil om man får et bedre og mer effektivt tjenestetilbud ved kommunesammenslåingene.

Ser ikke statsråden at geografisk nærhet til tjenestene er et viktig aspekt ved kvaliteten på disse, og hvorledes ser statsråden for seg at antall kommuner skal reduseres?»

Statsråd Erna Solberg: Bakgrunnen for mitt ønske om å redusere antall kommuner er de utviklingstrekk jeg mener kommunene må ta på alvor om de også i fremtiden skal kunne levere tilstrekkelige og gode tjenester til sine innbyggere. For det første får vi brukere som blir mer kompetente og bevisste på sine rettigheter. For det andre vil det økende arbeidskraftbehovet ytterligere skjerpe konkurransen om arbeidskraften fremover. Selv om kommunesektoren vil få realvekst i årene som kommer, tror jeg ikke disse utfordringene kan løses kun ved hjelp av penger. Dette gis det også støtte for i NIBRs tre rapporter om småkommuners evne til å ivareta generalistkommunekravet.

En kommunesammenslutning vil i seg selv ikke bety endringer i lokaliseringen av tjenestene. Barnehager, skoler, sykehjem, helsesentre osv. vil som oftest ligge der de har ligget også etter at kommuner har sluttet seg sammen. En kommunesammenslutning vil først og fremst ha konsekvenser for ledelse og administrasjon. Heri ligger også en effektiviseringsgevinst som kan brukes til å gi flere og bedre tjenester. Ifølge vår nye Re kommune, som nettopp har vedtatt sitt første budsjett, ville den aldri ha vært i stand til å investere i så mange nye tjenester – skoler, barnehager, omsorgsboliger, idrettshall – dersom de fortsatt var to enkeltkommuner. Kommunen har også redusert ressursene brukt på administrasjon. Større kommuner vil også bety mulighet til å tilby et større og mer attraktivt fagmiljø innenfor små, spesialiserte tjenester som f.eks. barnevern.

Kommunesammenslutninger skal baseres på frivillighet, stimulert av positive tiltak som f.eks. inndelingstilskudd og delvis kompensasjon av engangskostnader. Det jeg har sagt om at det vil stilles krav til kommuner som kommer i økonomiske vansker og henvender seg til staten for å få ekstraordinær økonomisk hjelp, betyr ikke at de skal få krav om å slutte seg sammen med nabokommunen. Jeg har imidlertid sagt at som vilkår for å få ekstraordinær økonomisk hjelp, må kommunen vurdere omstillingstiltak med sikte på å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Dette kan være interne omstillingstiltak der en vurderer forhold ved selve kommuneorganisasjonen og de tjenester kommunen produserer, og det kan være eksterne tiltak som å utrede interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutning. Poenget må være at kommunen går inn i en prosess for å vurdere tiltak som kan rette på situasjonen, og deretter må det være opp til den enkelte kommune selv å bestemme hvilke tiltak som best kan løse de langsiktige utfordringer kommunen har.

Karl-Anton Swensen (Kp): Kystpartiet er ikke mot kommunesammenslåinger som kommunene selv ønsker. Vårt poeng er at ønsket virkelig skal være frivillig og ikke tvunget fram med pisk og gulrot. Stortinget har vedtatt at det skal være frivillig, og en slik tvang vil derved være i strid med intensjonene i Stortingets vedtak.

Mange kommuner er tvunget inn i en vanskelig situasjon, f.eks. ved å bli tillagt oppgaver uten at det blir gitt tilstrekkelig med midler for å løse disse oppgavene. Flere og flere kommuner klarer ikke å fylle de økonomiske kravene som stilles av staten, og har så mistet sin økonomiske handlefrihet. Situasjonen blir ikke bedre ved at man har tatt bort bl.a. det kommunale næringsfond, noe som ytterligere forverrer situasjonen. Folkefattige kommuner med store geografiske avstander vil kunne føle seg tvunget til sammenslåing, selv om avstanden mellom beboerne og de kommunale tilbud derved blir enda større enn før. Det blir enda lengre vei til helsestasjon, skole osv. Mange kommuner føler seg tvunget til å selge det kommunale arvesølvet, som f.eks. kraftverk og eiendommer, samt å innføre eller utvide bruken av kommunal eiendomsskatt. Kan statsråden bekrefte eller avkrefte om hun vil bruke økonomiske virkemidler for å presse fram kommunesammenslåinger?

Statsråd Erna Solberg: Statsråden har i sitt svar referert til hvilke virkemidler man vil bruke. Vi vil ikke bruke økonomiske virkemidler for å tvinge frem kommunesammenslåinger, men vi har sagt at vi vil stille krav. Vi sier det må være en prosess hvor man kan finne frem til omstillingstiltak som er effektive. I tillegg kommer vi til å bruke gulroten. Det har et flertall på Stortinget vedtatt. Fra i fjor av vil man ved kommunesammenslåinger få beholde gevinsten uten kutt i forhold til basistilskudd og regionaltilskudd i ti år etter at man har slått seg sammen. Den gulroten er etablert av et flertall på Stortinget, og jeg syns det er et viktig virkemiddel. I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet sagt at man kan gi støtte til engangskostnader knyttet til omstruktureringen, altså når man går inn i en kommunesammenslutning, og at man kan få kostnader knyttet til selve utredningen dekket av departementet. Det er den økonomiske biten av det. Jeg er enig i at det er viktig at dette går på frivillighet. Jeg er uenig i beskrivelsen av at man nødvendigvis får et dårligere tjenestetilbud. Mitt utgangspunkt er at dette gir en bedre og sterkere offentlig sektor, og at vi etter hvert må ta kompetanseproblemet blant de ansatte i småkommunene på alvor. Det er de svakeste vi snakker om. Det er snakk om de tunge brukerne. Det er bl.a. snakk om barnevernet.

Karl-Anton Swensen (Kp): I Sverige har man foretatt kommunesammenslåinger i stor stil. I dag ligger store deler av den svenske landsbygda brakk på grunn av dette, samtidig som det er et stort press på byene.

Konsekvensene av en omfattende kommunesammenslåing vil være økt sentralisering av tilbudene, etter min oppfatning. I den grad dette fører til fraflytting fra bygdene og tilflytting til byene, vil presset på boliger, skole, helsevern osv. i byene øke. Dette kan også i seg selv medføre at man får større sosiale problemer, og dermed økte kostnader for samfunnet totalt sett.

Ser statsråden sammenhengen mellom kommunesammenslåing og problemet med at man vil få økt press på storbyene?

Statsråd Erna Solberg: Jeg tror at hele analysen til representanten er feil. Jeg tror ikke det er riktig i forhold til hva som har vært de dynamiske kreftene i Sverige. Jeg tror man vil se at kommunesammenslåingene i Sverige kom etter at sentraliseringen hadde startet.

Et viktig grunnlag for å få fungerende og styrkede distriktskommuner i Norge er nettopp at de gir et godt offentlig tilbud, som mange små kommuner av kompetansemessige årsaker har problemer med å gi. Så jeg tror faktisk at noe større kommuner i Distrikts-Norge vil gi sterkere arbeidskraftkommuner, og gi en mer positiv mulighet til å demme opp for fraflyttingen i disse kommunene. Jeg tror at man på mange måter må se at det er visse strukturmessige endringer når det gjelder folks flytting. Det viktigste er ikke å segmentere alt som skjer i Distrikts-Norge, slik som det en gang har vært, for da kommer flyttingen til å bli enda sterkere, men å sørge for at kommunene mer kan bli kraftsentre ved bl.a. å ha et godt og bredt arbeidsmarked, altså ansettelsesforhold, for å kunne rekruttere kompetent arbeidskraft. Så jeg er faktisk uenig i forhold til både analysen og konsekvensene. Jeg tror det vil være positivt for distriktene med større kommuner.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 6.