Leif Lund (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Inntektsnivået i Bergen er i dag svært lavt sett i forhold til gjennomsnittet av kommunene. Skatteinntekter og rammetilskudd utgjorde i 2000 kun 91 pst. regnet av gjennomsnitt pr. innbygger i landet. Bergen kommune henvendte seg i fjor høst til regjering og storting for å redegjøre for den urimelig skjeve fordelingen med tanke på inntektsnivå.

Hvordan følger statsråden opp arbeidet for å bedre den økonomiske situasjonen i Bergen og storbyene generelt?»

Statsråd Erna Solberg: Jeg vil i tiden fremover rette fokus mot storbyenes situasjon. Ved årsskiftet 2002–2003 vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding som tar opp de spesielle utfordringene som de største byene står overfor. Meldingen vil bl.a. rette fokus mot miljøproblemer knyttet til samferdsel, integreringen av innvandrere og storbyenes sosiale problemer samt storbyenes regionale rolle, og de felles funksjoner byer, og særlig de største, fyller for sine omegnskommuner. Problemstillinger knyttet til storbyenes økonomiske situasjon vil imidlertid bli nærmere omtalt allerede i kommuneproposisjonen for 2003.

Rus- og psykiatriproblematikken er ikke godt nok fanget opp gjennom kriterier i dagens inntektssystem, noe som antakeligvis først og fremst rammer storbyene. Regjeringen har derfor satt i gang et arbeid der siktemålet er å kompensere kommuner som har merutgifter knyttet til rusmiddelomsorg og psykiatrisk behandling.

Rammetilskuddet bør være basert på så nye befolkningstall som mulig. Regjeringen vil derfor ved beregningen av rammetilskuddet legge om rutinene slik at nyere befolkningsdata kan legges til grunn. Kommuner med befolkningsvekst vil da få kompensasjon for nye innbyggere raskere enn i dag. Bergen og andre kommuner som har en befolkningsvekst som er høyere enn landsgjennomsnittet, vil antakeligvis tjene på en slik endring.

Jeg hadde i november et fellesmøte med Trondheim og Bergen om deres økonomiske situasjon. Byene ble orientert om vårt arbeid om langsiktige endringer. Byene ble også orientert om at hvis de økonomiske problemene på kort sikt er spesielt store, må eventuelle søknader om skjønnsmidler rettes via fylkesmannen. Vi har ikke fått inn slike søknader foreløpig.

Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret. Bakgrunnen for mitt spørsmål er jo at statsråden har hatt litt høy sigarføring i media i forhold til at hun nå skulle sette storbyene på dagsordenen. Hun har jo også etterlyst politisk initiativ fra politikerne, spesielt i Arbeiderpartiet, som kommer fra storbyene. Derfor forsøker jeg å ta et slikt initiativ. Jeg vil minne statsråden om at vi i 1995 fikk en stortingsmelding om levevilkårene i storbyene. Den innstillingen vi laget til denne meldingen, er ikke fulgt opp så veldig godt. Jeg håper at den stortingsmeldingen som kommer ved slutten av 2002 når det gjelder storbyene, vil inneholde noe mer konkret. Men et spørsmål i forhold til det statsråden svarte når det gjaldt rus- og psykiatriproblematikken i byene: Hvordan har man tenkt å komme fram til denne kompensasjonen? Er det slik at kommunene må vise til sine utgifter, og så vil statsråden vurdere om disse utgiftene er i tråd med det som er det reelle?

Statsråd Erna Solberg: La meg bare få lov å understreke at min kommentar om Arbeiderpartiets bypolitikeres manglende deltakelse i debatten kom etter at jeg hadde fått rimelig mye kjeft for å sette storbyproblematikken på dagsordenen fra distriktsrepresentanter som har ansett det for å være i kontrast til distriktene. Jeg skulle ønsket meg at det var flere partier enn regjeringspartiene som faktisk var opptatt av en bypolitikk. Jeg er glad for at representanter for Arbeiderpartiet sier at de er det, og håper de også tar det opp i sine egne interne politiske debatter.

Når det gjelder de konkrete spørsmålene om rus og psykiatri, har vi et arbeid gående i departementet om hvordan vi skal gjøre dette. Vi kommer altså tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2003. Vi regner ikke med at dette skal være et søknadsopplegg. Vi regner med at vi her legger inn enten et sett med kriterier eller en form for kompensasjon som skal være en del av inntektssystemet, kortsiktig eller varig, avhengig av hvor langt vi kommer med å få endelige kriterier i havn. Hvis vi ikke får endelige kriterier i havn til det tidspunktet, regner vi med å legge inn en annen form for kompensasjon, men jeg ser ikke noe formålstjenlig i å legge inn en søknadsrunde på dette.

Leif Lund (A): Jeg takker igjen for svaret, og skal iallfall følge dette opp.

Jeg er litt overrasket over at statsråden sier at det ikke er kommet noen søknad fra Bergen, for etter det jeg kjenner til, har Bergen sendt en søknad til fylkesmannen. Men det skal jeg ta opp med finansbyråden i Bergen. Jeg håper jo at statsråden ser velvillig på en søknad om ekstraordinære skjønnstilskudd for 2002 når det gjelder Bergen, for vi er nødt til å få et kortsiktig inntektsløft for å forhindre dramatiske nedskjæringer i tjenestetilbudet. Og så håper jeg jo at meldingen og kommuneproposisjonen innebærer et løft på et høyere nivå på permanent basis, spesielt for storbyene som er mindre enn Oslo.

Statsråd Erna Solberg: Jeg drar ikke i tvil at det allerede er etablert en kontakt mellom fylkesmennene og de to angjeldende kommunene, men det er ikke kommet videre til departementet til sluttbehandling, så jeg kan ikke konkret gå inn på behandlingen av det. Men jeg er også enig i at et hovedpoeng med å ta opp storbypolitikken, nettopp er å få avdekket de områdene som inntektssystemet i dag ikke tar høyde for at de større byene faktisk løser. Og det jeg har nevnt som fokus for stortingsmeldingen og arbeidet videre, er dette med fattigdomsproblemene, der man har en opphopning i de større byene, og rusomsorg og psykiatri er viktige element i dette. I tillegg har man en regional funksjon, og det er forventet at byene skal stille opp med tilbud som gjelder et mye større nedslagsfelt enn egne innbyggere, og bidra til å finansiere det, bl.a. når det gjelder de ulike typer infrastruktur, f.eks. på kulturområdet, som gjør at man har noen regionalfunksjoner som man i dag kan se at man ikke har så god uttelling for i inntektssystemet.

Presidenten: Presidenten har lyst til å bemerke at representanten Lund nok burde ha brukt en mer parlamentarisk beskrivelse for å vise hva han mener med det billedlige uttrykket «høy sigarføring».