May Hansen (SV): «Posten erstatter ytterligere 40 postkontor med flere enn 50 Post i Butikk i kommende halvår. Dette rammer flere distrikter hvor det tidligere er signalisert at postkontoret skulle opprettholdes. Det er også fremmet forslag om nedleggelse der det ikke er butikker som kan ivareta tjenesten for brukerne. Dette gir ikke økt tilgjengelighet og service.

Hvordan vil statsråden sørge for at tilbudet for brukerne blir opprettholdt?»

Statsråd Torild Skogsholm: Kravene i konsesjonen til Posten om tilgang til og tilbud av leveringspliktige tjenester i alle deler av landet skal oppfylles, også etter overgang fra postkontor til Post i Butikk. Dette er en helt klar forutsetning for omleggingene i Postens ekspedisjonsnett. Posten og ikke minst Post- og teletilsynet som tilsynsorgan på postområdet skal påse at så skjer.

Posten opplyser at de holder fast ved at det etter omleggingen skal være minimum 1 500 poststeder i hele landet, hvorav minimum 300 Posthandel, slik det er opplyst i stortingsmeldingen om omlegging av Postens ekspedisjonsnett. Ved at det på landsbasis etableres om lag 200 flere nye poststeder enn det legges ned, og at Post i Butikk vil tilby lengre åpningstider enn vanlige postkontorer, vil omleggingen totalt sett gi folk bedre tilgjengelighet til Postens leveringspliktige tjenester. Postens totale tjenestetilbud vil imidlertid reduseres i områder der postkontor erstattes av Post i Butikk, siden tilleggstjenester som bl.a. mer avanserte banktjenester og salg av billetter ikke tilbys ved slike poststeder.

Bakgrunnen for Postens vedtak om å erstatte 40 postkontor med Post i Butikk i tillegg til det som opprinnelig var vedtatt i 2001–2002, er selskapets behov for ytterligere kostnadsreduksjoner i ekspedisjonsnettet. Jeg har stor forståelse for at de berørte kommunene reagerer på at de opprinnelige planene for det framtidige postkontornettet er blitt endret. Posten har opplyst at de berørte kommunene er invitert til en dialog om omleggingen, og de er bedt om kommentarer og synspunkter innen 6. februar. Endelig beslutning vil først bli tatt etter at innspillene fra kommunene er vurdert.

Innenfor de krav som er satt i konsesjonen, er det Posten selv som til enhver tid må vurdere hvor det skal være henholdsvis egendrevet postkontor eller Post i Butikk. I henhold til konsesjonen skal det imidlertid være minst ett fast ekspedisjonssted i hver kommune, med mindre Post- og teletilsynet har gitt dispensasjon, slik at selskapet fortsatt vil være representert i alle landets kommuner.

Posten har tidligere opplyst at ingen ordinære postkontor vil bli lagt ned før en alternativ betjeningsform er etablert i området, som Post i Butikk/Post i Offentlig servicekontor. Jeg forutsetter derfor at Posten på de stedene hvor postkontoret er nedlagt, har sørget for at kundene fortsatt har god tilgang til leveringspliktige tjenester gjennom alternative betjeningsformer.

May Hansen (SV): Jeg kan nevne et eksempel fra Østfold som på en måte er et argument mot det statsråden nå sier. Det er ett år siden Posten på Jeløy ble oppgradert til samme status som hovedpostkontoret i Moss. Det betjener 12 000 innbyggere, og det fins ingen butikk med samme sentrale beliggenhet. I det området hvor den tiltenkte Post i Butikk skal ligge, har politikerne i Moss nå bestemt at et kjempeområde skal bygges ut av OBOS.

Forutsigbarheten for ansatte og kunder er ikke til stede. Mener statsråden det er greit at posttjenestene styres med en så stor grad av uforutsigbarhet?

Statsråd Torild Skogsholm: Det ligger rimelig klare føringer gjennom konsesjonen på hvilke oppgaver Posten skal ha. Det har også kommet rimelig klare signaler fra Stortinget om hva man ønsker med Posten – signaler som går på service og tilgjengelighet for folk.

Jeg tar med meg de innspillene som kommer, og jeg kommer til å be Post- og teletilsynet om å følge nøye med på at disse blir fulgt. Det er, slik jeg opplever det, Post- og teletilsynets viktige oppgave i denne sammenheng.

May Hansen (SV): Statsråden sa i stad at dette ikke var helt bestemt, men det postsjefen i Østfold sier til avisene, er at den endelige beslutningen er tatt i denne saken. Han begrunner det med at det økonomiske bildet har snudd så raskt at man har vært nødt til å gjøre disse grepene og endringene, og at det er budsjettet for 2002 som er bakgrunnen for det som nå skjer.

Vil statsråden se på dette på nytt, slik at innbyggerne får de posttjenestene de har krav på? Statsråden har egentlig svart på det, men jeg ønsker et mer konkret svar.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg kan ikke gå inn i forhold som gjelder dette konkrete postkontoret, men staten bruker hvert år over 300 mill. kr på kjøp av posttjenester for at man skal sikre gode tilbud for folk rundt om i landet.

Når det gjelder denne konkrete saken, vil jeg sørge for at Post- og teletilsynet ser på om disse tjenestene er ivaretatt på den måten de skal.