Åslaug Haga (Sp): «Det er reist en debatt om spillereglene i forbindelse med en eventuell ny folkeavstemning om EU-medlemskap. Utenriksministeren har gitt uttrykk for at han ønsker en folkeavstemning i forkant av at Regjeringa sender EU-søknad.

Hva er utenriksministerens begrunnelse for å foreslå en annen prosedyre enn den man hadde i 1972 og 1994, og vil utenriksministeren forplikte seg til å avholde en folkeavstemning etter at forhandlingsresultatet er kjent?»

Utenriksminister Jan Petersen: Det er åpenbart at spillereglene må være klare før en ny folkeavstemningsdebatt påbegynnes. I så måte har vi jo tid til innspill og debatt. Jeg vil minne representanten Haga om at norsk EU-medlemskap ikke står på Regjeringens dagsorden.

Mitt bidrag til debatten baserer seg på den generelle oppfatning at enhver norsk regjering bør være sikker på å ha det norske folks støtte før den måtte beslutte å sende en ny søknad om EU-medlemskap til Brussel. Å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning før en eventuell ny søknad sendes kan være en måte å sikre dette på. På bakgrunn av to tapte folkeavstemninger vil det gi tyngde til søknaden.

Jeg har også sagt at det er en klar fordel med en folkeavstemning også ved avsluttede forhandlinger, uten å være definitiv på det.

Jeg ser at det er ulike syn i debatten, men jeg regner med at vi vil kunne finne frem til en prosedyre som vil kunne samle de fleste.

Jeg tror det er et poeng ikke å låse seg, ikke minst fordi vi har tid, og derfor legger ikke jeg opp til å forplikte meg hverken i den ene eller den andre retning. Det er det ikke behov for; jeg synes at debatten skal få gå.

Åslaug Haga (Sp): Jeg takker for svaret. Jeg føler meg glad for at EU-medlemskap ikke står på Regjeringas dagsorden, men jeg skulle gjerne ha sett at utenriksministeren hadde forpliktet seg også i forhold til en folkeavstemning etter et forhandlingsresultat. Jeg skulle jo tro at det ville være i alles interesse at folk hadde et best mulig grunnlag for å ta stilling til et så viktig spørsmål som om Norge skal meldes inn i EU eller ikke. Og et best mulig ståsted for å ta stilling til det vil en ha når en har et faktagrunnlag å forholde seg til. Det vil en ikke ha hvis en kun har en folkeavstemning i forkant hvor man bare spør om skal vi søke, eller skal vi ikke gjøre det. Vi vet at i 1994 hadde det stor betydning at man faktisk hadde kunnskap om forhandlingene. En dårlig avtale på fiskeri og landbruk vippet mange synspunkt.

Så mitt spørsmål til utenriksministeren blir da – og som innledning til spørsmålet må jeg bare si at for mange av oss synes det (presidenten klubber) som om ja-sida leter etter måter å få marginene på sin side på for å få dette gjenstridige folket inn i EU – om utenriksministeren kan se at endringer av prosedyrene kan redusere legitimiteten av en eventuell folkeavstemning.

Presidenten: Taletiden er overskredet.

Utenriksminister Jan Petersen: Mange av de betraktningene som representanten Haga gjør seg, har jeg ingen innvendinger mot. De har i og for seg vært bakgrunnen for at jeg anser det som en klar fordel at vi også tar en folkeavstemning i etterkant. Men jeg synes sant å si at denne debatten er vel tidlig ute. Sannsynligvis blir dette mange år til. Men det er nyttig med en løpende debatt, og skal man ha en debatt, er det jo ikke noe poeng at alle aktørene i den debatten låser seg. Så jeg er åpen for mange synspunkt, ikke minst det representanten Haga fremfører.

Jeg er enig i at deler av spillereglene bør avklares svært tidlig. En av de aller viktigste spillereglene jeg synes vi bør avtale, er det faktum at stortingsrepresentantene bør forplikte seg til å følge folkeviljen og ikke bruke sitt «medlemskap» i Stortinget til å nedlegge veto mot denne. På det punktet skulle jeg ønske at det kunne være en bred enighet om å forplikte seg på det grunnlaget, men det vil kanskje være for meget å sende den utfordringen ut.

Åslaug Haga (Sp): Nå er det jeg som har gleden av å spørre i dag, så kan vi komme tilbake til det spørsmålet.

Høyres nestleder, Inge Lønning, fungerende president, har gitt uttrykk for bl.a. i Dagsnytt Atten, der også jeg deltok, at en folkeavstemning om hvorvidt man skal søke, vil være tilstrekkelig, fordi det er så lite å forhandle om. Og det er et interessant resonnement fordi det understreker det faktum at EU ikke bare utvides, men at fordypningen i samarbeidet går minst like raskt. Lønnings tenkning understreker det ja-sida pleier å være lite opptatt av, nemlig at fordypningen i samarbeidet fører til at EU går mer og mer i retning av en føderasjon, og det blir stadig mindre rom for nasjonal tilpasning.

Og mitt spørsmål til utenriksministeren blir da: Er utenriksministeren enig med sin nestleder i at unionen nå er blitt så omfattende at det i realiteten ikke vil være noe av betydning å forhandle om, dersom en ny forhandlingsrunde skulle innledes?

Presidenten: Presidenten er meget spent på svaret.

Utenriksminister Jan Petersen: Dette er jo et tilfelle hvor det er meget interessant å rette talen gjennom presidenten, men jeg får regne med at den da går via presidenten uten filter. Poenget er jo rett og slett at min nestleder og jeg sannsynligvis er enige i det som er hovedpoenget her, nemlig at saken formodentlig vil være så godt opplyst i løpet av debatten at man vil ha oversikt over den allerede ved den første folkeavstemningen. Det er jo i det øyeblikk man ser en vesentlig annen situasjon, at det er behov for å gå en annen runde, og spørsmålet er selvfølgelig hvor mange særvilkår Norge vil kunne greie å få i mellomtiden. Det er det mange diskusjoner om. Jeg vil fastholde at jeg tror vi nå er på det stadiet hvor vi er langt foran behovet for å fastsette reglene, men jeg synes det vil være riktig å la debatten gå. Jeg legger merke til at Åslaug Haga stort sett bruker prosedyredebatten for å snakke om realiteter, men jeg tror det er svært viktig at vi snakker om prosedyrer når det kommer, og at vi altså ikke låser oss nå i en debatt som vil komme på et vesentlig senere tidspunkt.