Brit I. H. Andreassen (H) (ordfører for saken): Det er bred enighet om svalbardpolitikken, og derfor er det ikke behov for mange kommentarer eller en lang debatt om Svalbardbudsjettet for neste år. På den annen side står vi på mange måter ved et veiskille for vår forvaltning av Svalbard som det er grunn til å stoppe opp ved et lite øyeblikk. Innføringen av lokaldemokrati også på Svalbard er en milepæl for lokalsamfunnet, og er med på å gjøre livet – og virksomheten – på Svalbard litt mer «normalt» og likt livet på fastlandet.

Det første valget ble gjennomført tidligere i høst, og fra årsskiftet trer Longyearbyen lokalstyre i funksjon og overtar samtidig eierskapet til Svalbard Samfunnsdrift AS. Dette gir beboerne både innflytelse på servicetilbudet lokalt og et ansvar for virksomheten. Dette er en naturlig og riktig utvikling, og det blir interessant og spennende å følge denne utviklingen neste år og i årene som kommer. Dette får Stortinget utvilsomt mulighet til å komme tilbake til.

Svalbardbudsjettet øker neste år med drøyt 47 mill. kr. Dette er i hovedsak en følge av omorganiseringen, i og med at tilskuddet til Svalbard Samfunnsdrift AS tidligere ble bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, men nå går over Svalbardbudsjettet.

Det skjer også en annen viktig begivenhet neste år. Lov om miljøvern på Svalbard trer i kraft. Det vil gjøre slutt på en lengre periode med midlertidige tiltak og bidra til å sikre et helhetlig arbeid med miljøvern i de utsatte og sårbare områdene som utgjør Svalbard. Fra departementets side må iverksettelse og oppfølging av denne loven være svært viktig i tiden som kommer, noe også Samarbeidsregjeringen legger stor vekt på.

Miljøhensynene er selvsagt også viktige når avgjørelsen skal tas om fremtidig kulldrift på Svalbard. Den saken er imidlertid ikke en del av Svalbardbudsjettet og behandles i en annen komite. Jeg skal derfor ikke kommentere den her. Også den saken vil Stortinget ganske snart få komme tilbake til.

Ytterligere en sak fortjener spesiell oppmerksomhet i tiden som kommer, og i motsetning til det som gjaldt lokalstyret og miljøvernloven, er dette en sak som ikke er løst. Det dreier seg om energisituasjonen i Longyearbyen. Det sier seg selv at svikt i energiforsyningen i et så klimatisk utsatt område kan få store konsekvenser. Det vil rett og slett ikke være mulig å fungere hvis kraftanlegget eller fjernvarmesystemet skulle svikte. Vi vet at det på dette området er store behov for investeringer hvis vi skal kunne sikre oss mot svikt i deler av eller hele energiforsyningen.

Samarbeidsregjeringen har foreslått en tilleggsbevilgning på 5 mill. kr for å komme i gang med dette arbeidet. Ut fra de utredninger som foreligger, vil dette bare være starten på en større prosess. Nettopp derfor er det viktig at man nå kommer i gang. Under Stortingets behandling i fjor ble det forutsatt at man hadde funnet en løsning på energiforsynings- og fjernvarmespørsmålet og kostnadene ved dette i god tid før lokalstyret skulle overta. Det har altså ikke skjedd. Det øker bare behovet for at det nå blir tatt skikkelig tak i.

En enstemmig komite ber Regjeringen utrede muligheten for omlegging til et fornybart energisystem i Longyearbyen. Komiteen tar utgangspunkt i at Longyearbyens fjernvarmenett også vil ha en sentral plass i et framtidig fornybart energisystem, og at investeringene som Samarbeidsregjeringen har startet opp, er nødvendig uansett energisystem.

Utenrikskomiteen behandler også budsjettet for Norsk Polarinstitutt. Det skaper sjelden den store uenighet. Slik er situasjonen også i år. Komiteen har derfor ingen spesielle merknader til Polarinstituttets budsjett for neste år.

Med dette anbefaler jeg innstillingen om Svalbardbudsjettet og forslag til bevilgning på kapittel 1471 og 4471, Norsk Polarinstitutt.

Statsråd Odd Einar Dørum: Komiteen er enstemmig, og den synes også at den måten Regjeringen følger opp meldingen og arbeidet på Svalbard på, er positiv.

Jeg skal knytte innlegget mitt til to korte forhold. Det første forholdet er det som er tatt opp om energiforsyningen. Jeg vil vise til at Regjeringen ser den bevilgningen som er nevnt i innstillingen, som et innledende bidrag til den opprusting og det vedlikehold som er nødvendig når det gjelder energiforsyningen i Longyearbyen. Jeg har for øvrig merket meg at utenrikskomiteen i sin innstilling er opptatt av spørsmålet om omlegging til et fornybart energisystem i Longyearbyen, og jeg kan forsikre om at Regjeringen også legger vekt på dette. Vi vil i samarbeid med Longyearbyen lokalstyre utrede hvilke alternativer som foreligger når det gjelder bruk av andre energikilder enn kull og diesel, og da særlig muligheten til å benytte vindkraft. Jeg skal for øvrig til Svalbard i midten av januar neste år, og vil bl.a. benytte anledningen til å besøke energiverket i Longyearbyen.

Så en kort kommentar: Det hender at både politikere og statsråder møter seg selv i døra. Det gjør jeg – bokstavelig talt – i tilknytning til kommende kommentar.

Den 5. mars 2000 besluttet jeg, som justisminister, at polaravdelingen i Justisdepartementet burde legges ned og legges inn under en annen avdeling i departementet. Jeg har nå kommet fram til at dette var en gal beslutning. Jeg har kommet fram til at det er riktig at polaravdelingen bør opprettholdes, og synes selvfølgelig det er riktig å orientere Stortinget om det. Grunnen til det er at norsk forvaltning i nordområdene er gjenstand for stadig økende interesse, og det viser seg at sentrale parter i Svalbardtraktaten har foretatt henvendelser som viser at det er stor oppmerksomhet når det gjelder utøvelsen av norsk svalbardpolitikk. Det er også enighet mellom berørte departementer og instanser om behovet for en koordinering av polarspørsmål, og at Norge utad må vise at svalbardpolitikken vektlegges i sentralforvaltningen. Som følge av det skal Det interdepartementale polarutvalg styrkes. Blant annet på dette grunnlag har jeg kommet fram til at jeg bør reversere det standpunkt jeg som statsråd i Justisdepartementet tok den 5. mars 2000, og opprettholde polaravdelingen som en egen avdeling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.