Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Jakt og fiske har lange tradisjoner i Norge. For mange er det en viktig kilde til rekreasjon. Denne kvalitet er det viktig at vi utvikler og tar vare på for fremtidige generasjoner. Da er det viktig at alle har denne muligheten til jakt og fiske. Arbeiderpartiet ønsker å fastsette rammepriser for jakt og fiske på privat grunn.

Vil statsråden følge opp dette?»

Statsråd Børge Brende: Jeg er helt enig med representanten Brustad i at jakt og fiske er en viktig del av svært mange nordmenns friluftsliv. Vi må derfor både sikre tilgjengelighet til jakt og fiske for alle som ønsker det, og ikke minst arbeide for bærekraftige bestander for beskatning.

Adgangen til jakt og fiske skiller seg likevel fra andre friluftsgoder ved at den ikke omfattes av allemannsretten. Retten til jakt og fiske tilligger i utgangspunktet grunneierne. Ved siden av friluftsformålet er dessuten hensynet til landbruksnæringen nevnt i formålsparagrafen til viltloven. På tilsvarende måte slår lakse- og innlandsfiskeloven fast at høstingen også skal skje til beste for rettighetshaverne.

I St.meld. nr. 39 for 2000-2001 om friluftsliv – som jeg vet at representanten kjenner godt til – som den forrige regjeringen la fram, legges det til grunn at landbruket i stigende grad må hente inntekter fra utmarksnæringen, herunder jakt og fiske. Det står bl.a. at en må søke å utvikle varierte og attraktive tilbud som også kan gi inntekter til grunneierne.

Det er fastsatt forskrift om korttyper og prisrammer for fiske, småviltjakt og villreinjakt i statsallmenningene. For øvrig er det ingen prisreguleringer av disse godene. Det fremstilles av enkelte som om noen vil la markedet styre prisene. Poenget er at i dag er det opp til den enkelte grunneier å fastsette prisene. Så vil man måtte vurdere om det er prisene som begrenser tilgangen. 191 000 betalte jegeravgift for sesongen 2000–2001, og totalt er det som nevnt 350 000 registrerte i jegerregisteret.

Miljøvernmyndighetene og rettighetshaverne har gjennom flere år – og dette er viktig – samarbeidet om å utvikle driftsplaner for forvaltningen av de høstbare vilt- og fiskeressursene. Hensikten med det er å legge til rette for at rettighetshaverne kan ta et langt større ansvar for ressursene. Samtidig skal driftsplanene sikre at befolkningen får et bredt og variert tilbud om jakt og fiske, og dermed bidra til å styrke den næringsmessige betydningen av utmarksressursene.

Når det så gjelder spørsmålet om rammepriser på jakt og fiske, uttalte den forrige regjeringen i samme melding at den vil endre dagens praksis og gi Direktoratet for naturforvaltning en ny hjemmel til å fastsette rammepriser for ulike jakt- og fisketilbud. Det ble imidlertid understreket at en slik hjemmel skal brukes med stor forsiktighet der jakt og fiske inngår i kombinasjon med overnatting og guiding, og at det nøye skulle utredes.

Jeg viser til at Samarbeidsregjeringen ikke har trukket friluftsmeldingen, og at den nå ligger til behandling i komiteen. Stortinget vil derfor få god anledning til å diskutere spørsmålet om priser på jakt og fiske, og herunder om det er behov for en slik sikkerhetsmekanisme som forslaget om rammepriser er ment å være.

Sylvia Brustad (A): Jeg syns statsråden er litt uklar i svaret. Det som jeg syns er bra i det statsråden sier, er at han ønsker at alle skal ha god tilgjengelighet til naturen. Men jeg vil også si her som jeg tror jeg sa i den forrige spørretimen, at det faktisk er handling som teller, og ikke ord.

Jeg registrerer at statsråden prøver å lage et skille i allmennhetens rettigheter i forhold til jakt og fiske på et rent formalistisk grunnlag. For Arbeiderpartiet er det å kunne drive med jakt og fiske også noe som vi definerer under allmennhetens rettigheter, at det er noe alle må kunne ha mulighet til, uansett hvor rik eller fattig man er.

Jeg vil også sitere en kollega av statsråden, Bjørn Hernæs fra Hedmark, som til Hamar Arbeiderblad den 14. august i år sa som følger:

«Markedet må bestemme prisen. … Jakt, fiske og turisme er store vekstnæringer. Det grunneieren vil ha, og det brukerne er villige til å betale, må bestemme prisen på jakt og fiske.»

Det betyr at markedet skal bestemme. Er statsråden enig i det?

Statsråd Børge Brende: I henhold til det lovverket vi har i dag, er det fri prisfastsettelse for jakt og fiske utenom på statsallmenning. Det er også et system som tidligere regjeringer har gått inn for og forholdt seg til. Det å la markedet styre er faktisk det som har vært situasjonen i alle år. Så er spørsmålet om man opplever en prissetting som er så ufornuftig at man bør gripe inn. Og meg bekjent, iallfall i henhold til de opplysningene jeg har fått, uttalte tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet, Stein Lier Hansen, at man ikke kjente eksempler som gjorde et pristak i og for seg nødvendig, men at det var av preventive hensyn. Derfor blir det litt villedende at man skal stoppe «ville priser på jakt og fiske» – det var en avistittel forrige dagen. Men jeg syns at det er en viktig sak å se nærmere på, derfor får Stortinget også anledning til å drøfte dette i forbindelse med friluftsmeldingen.

Sylvia Brustad (A): Jeg velger å tolke det statsråden sier, positivt – på den måten at jeg velger å forstå det slik at hans representanter i komiteen er fristilt i forhold til det Ansgar Gabrielsen og Bjørn Hernæs har uttalt, at det er markedet som skal bestemme. I så fall er jeg glad for det, for da øyner jeg muligheten for at det kan være mulig å oppnå flertall for rammepriser på dette området. Hvis den tolkningen er gal, vil jeg gjerne ha svar på det. Poenget er jo, når arbeiderpartiregjeringa i sin tid gikk inn for rammepriser, og i forbindelse med den meldinga vi nå skal behandle: Preventive hensyn er én ting, en annen ting er at i deler av landet er det etter hvert blitt så dyrt at det ikke er alle som har råd til dette. Det er en utvikling som Arbeiderpartiet ønsker å hindre. Derfor er det viktig å få avklart hva statsråden her mener. Hvis det ligger i det at hans representanter i komiteen har friere tøyler enn det tidligere Høyre-representanter har hatt, er jeg selvfølgelig glad for det.

La meg på tampen også legge til: Når statsråden sier at landbruket må hente inntekter annetsteds fra, går jeg ut fra at det kuttet på 300 mill. kr som Regjeringa har lagt opp til, ikke skal oppveies av dyrere priser på jakt og fiske i den størrelsesorden, for da er vi i alle fall ute på helt ville veier.

Statsråd Børge Brende: Det er en stor misforståelse at de Høyre-representantene som representanten nevnte, har gått inn for at det skal bli dyrere å drive med jakt og fiske. De har gjort rede for dagens lovverk, nemlig at det er fri prisfastsettelse når det gjelder jakt og fiske. Men selv med fri prisfastsettelse har arbeiderpartipolitikere, og den tidligere statssekretæren i sommer, sagt at man ikke ser grelle eksempler som i dag nødvendiggjør en slik prismekanisme. Jeg bare minner om det.

Samarbeidsregjeringen ønsker ikke at priser for jakt og fiske skal sprette i været. Vi har som utgangspunkt at dette skal være en mulighet for alle, som det også er i dag. Det er hundretusenvis av mennesker i Norge som driver med jakt og fiske, med utgangspunkt i de prisene som nå er.

Når det gjelder Samarbeidsregjeringens syn, har vi valgt ikke å trekke friluftsmeldingen. Så får vi se på de eksemplene som kommer fremover, og foreta en totalvurdering av prismekanismen.