Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

«Det har i den siste tiden vært fokus på forskjeller som mva.-systemet fører til mellom transportnæringen til lands og til sjøs. For eksempel må det beregnes mva. på transport mellom anlegg til Statens vegvesen om denne foregår på kjøl, mens landtransport er fritatt. Anleggsarbeid vedrørende veiutbygginger er fritatt mva. mens tilsvarende ved havner er mva.-pliktig.

Hva er årsaken til dette, og vil statsråden vurdere å fremme forslag om å likestille avgiftssystemet for disse to næringene?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Det er noe uklart for meg og for departementet hva som ligger i spørsmålet, men jeg vil gi en generell omtale av momsregelverket på transportområdet som kanskje kan bidra til en oppklaring.

Varetransport er en momspliktig tjeneste. Denne avgiftsplikten er generelt utformet og innebærer at det ikke har noen betydning hvilket transportmiddel som brukes. Virksomheter som driver slik transport, skal beregne utgående moms på omsetningen, samtidig som de har fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser. Persontransport er imidlertid unntatt fra merverdiavgift.

Representanten mener at det foreligger en forskjellsbehandling mellom sjø- og landtransport, eksempelvis for transport mellom anlegg til Statens vegvesen. Som nevnt er det uklart hva det her siktes til.

Det er imidlertid gitt særregler i regelverket for moms i forhold til offentlig vei. Det skal ikke betales moms ved tjenester som gjelder planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold bl.a. av offentlig vei. Fritaket omfatter også ren transport helt frem til arbeidsstedet. Det skal imidlertid betales moms på all varelevering i forbindelse med slike prosjekter. Videre gjelder fritaket kun i siste omsetningsledd, og det vil derfor bare være den som fakturerer arbeidsytelser, f.eks. tjenester, på offentlig vei direkte til oppdragsgiver, som vil være stat, fylke og kommune, som omfattes av fritaket.

Bakgrunnen for dette fritaket er ønsket om å motvirke konkurransevridning og skape avgiftsmessig nøytralitet mellom offentlig og privat drift i veisektoren. Uten denne regelen ville det lønt seg for Statens vegvesen, kommuner eller fylkeskommuner å benytte egne ansatte til å utføre tjenestene, i stedet for å kjøpe tjenestene fra private.

Jeg er opptatt av at regelverket for moms skal virke mest mulig nøytralt. Dette er også uttalt i Sem-erklæringen. Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal se på konkurransevridning i forhold til kommunene. Jeg kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å innføre nye særordninger på transportområdet.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for anledningen til å forklare finansministeren hvordan dette fungerer, og jeg skal gjøre det veldig enkelt.

Ved frakt av asfalt f.eks. fra et statlig anlegg til Statens vegvesen eller hvor som helst: Når lastebilen kjører asfalten til kaia og laster den om bord i en lastebåt, er lastebilen fritatt for moms på transporten. Lastebåten må kreve inn moms. Når båten legger til kaia og laster over til lastebilen igjen for frakt videre, blir det momsfritt å frakte asfalten fra kaia og til anlegget. Det må i høyeste grad være en forskjellsbehandling.

Anleggsarbeid på jernbanelinjer til kaia er momsfritt, det er ikke avgift på anlegget. Men hvis man kommer til kaia og skal fendre kaia for at en båt skal kunne legge til, må man betale moms på fenderanlegget. Det er i høyeste grad en konkurransevridning mellom landtransport og sjøtransport, og den er på 24 pst.

Statsråd Per-Kristian Foss: Det er som kjent Stortinget, inkludert spørreren, som har fastsatt prosenten her, og som altså har fastsatt regelverket. Jeg tror kanskje spørreren går litt utenom det fritaket som gjelder, som er fritak knyttet til anlegg på offentlig vei. Regelverket for offentlig vei skiller ikke mellom hvilke transportmiddel som benyttes – lastebil, traktor, tanks – hvis man skulle ønske det, men det er vel mindre aktuelt – båt og andre transportmidler. Fritaket omfatter altså ren transport helt frem til arbeidsstedet. I praksis, står det i mitt manuskript, må det imidlertid antas at alt vesentlig av slik transport skjer på land. Det må sies å være et understatement, i og med at det dreier seg om vei. Men det er ingen forskjellsbehandling så lenge det dreier seg om anlegg knyttet til offentlig vei.

Steinar Bastesen (Kp): For meg er det helt uforståelig at ikke finansministeren forstår at 24 pst. moms beregnet på anlegg som har med båt å gjøre, er konkurransevridende, når det er momsfritak på anlegg som har med veg, biltransport og jernbane å gjøre. Er det slik å forstå at vi skal sette hjul på båtene for å få momsfritak for de anleggene som har med båter å gjøre? Her er det en stor grad av konkurser i kystfrakteflåten, og det er på grunn av at konkurranseforholdet er vridd til fordel for veg. Her er kommet uttalelser i stortingsmeldinger og i Stortinget gang på gang om at man skal flytte mer transport over på sjø. Det er også nevnt i Nasjonal transportplan at man skal mer over på sjø.

Som en kuriositet må jeg nevne at transport på sykkel – for å ta et lite sidesprang – har fått flere sider i Nasjonal transportplan, mens frakt på sjø står det nesten ingenting om. Det er selvfølgelig Stortingets ansvar.

Jeg gjentar spørsmålet: Hva er årsaken til dette? Vil statsråden fremme forslag om å likestille avgiftssystemet for disse to næringene?

Statsråd Per-Kristian Foss: Som det er svart i hovedsvaret og i tilleggssvaret, er svaret nei. Regjeringen planlegger ikke å fremme nye unntaksbestemmelser i forhold til momssystemet og tilhørende lov- og regelverk. Hvis representanten har sett forskjeller som statsråden ikke har sett, er statsråden særdeles lydhør for forslag som måtte komme fra Stortinget basert på faktiske forhold i det nåværende regelverk, eventuelt endringer av dette.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg kan love statsråden det.