André Kvakkestad (FrP): «I Verdens Gang 4. november 2001 ble det vist til en dom der bl.a. to miljøarbeidere ved en barneskole ble dømt for særlig brutal vold. Dette er personer som i sitt arbeid skal være forbilder for barn og rollemodeller ved konflikthåndtering.

Vil statsråden fremme nødvendige tiltak eller forslag om lovendringer, slik at personer dømt for grov vold ikke får arbeide i skolen?»

Statsråd Kristin Clemet: Lov av 17. juli 1998 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa stiller krav om politiattest ved ansettelser i grunnskolen. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Loven sier også at personer som er dømt for slike overgrep, ikke kan tilsettes i grunnskolen.

Et slikt yrkesforbud er helt spesielt i Norge. Det griper sterkt inn i tanken om at straffedømte skal få en sjanse til å komme tilbake til samfunnet. Men en slik regel ble altså ansett for å være nødvendig for å hindre seksuelle overgrep mot barn i skolen og, som vi vet, også i barnehagen, hvor det gjelder en tilsvarende bestemmelse.

Yrkesforbudet i opplæringsloven rammer bare seksuelle overgrep mot barn, ikke overgrep generelt. Slik jeg oppfatter representantens spørsmål, spørres det etter et yrkesforbud for voldsdømte generelt, og ikke vold mot barn spesielt.

Det bør etter min mening sterke grunner til for å nekte noen å utøve et yrke, og så lenge det ikke er noen fare for elevenes helse og sikkerhet, synes jeg vi skal være varsomme med å gi slike forbud. Dersom vi skulle gi yrkesforbud og kreve politiattest for lovbrudd som kan gjøre en lærer til et dårlig forbilde, kan det bli vanskelig å vite hvor mye vi bør ta med.

Det kan selvfølgelig tenkes straffbare handlinger som bør diskvalifisere fra arbeid i skolen. Her gir imidlertid straffeloven § 29 domstolene muligheten til å fradømme en person retten til å inneha stilling «som den skyldige ved den straffbare handling har vist seg uskikket til eller må fryktes å ville misbruke eller som i særlig grad krever almen tillit». Domstolene vil da kunne vurdere dette konkret fra tilfelle til tilfelle, og dette er etter mitt syn bedre enn å ha et generelt yrkesforbud i skolen for de og de lovbruddene.

Så lenge vi har denne sikkerhetsventilen, finner jeg det unødvendig å endre dagens regler. Jeg forsikrer imidlertid at jeg vil følge nøye med i tiden fremover, og eventuelt vurdere tiltak om dette hvis det likevel skulle vise seg nødvendig.

André Kvakkestad (FrP): Jeg takker statsråden for svaret og er enig i at et yrkesforbud er et alvorlig skritt å ta. Samtidig ser man at vold er et tiltagende problem i samfunnet, og ikke minst i skolen. Når man er i en situasjon hvor selv domstolene påpeker at volden er av svært grov karakter og også i en dom uttrykker nesten sjokk over måten ting er blitt gjort på, blir spørsmålet om dette er gode rollemodeller.

Hvis statsråden ikke ønsker å lage et yrkesforbud, kunne statsråden tenke seg muligheten av å ta dette med i hva som skal være med i en politiattest, slik at en arbeidsgiver kan ta det med i betraktning?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg synes representanten Kvakkestad tar opp et veldig viktig problem, som det ikke er lett å se enkle løsninger på. Det vi snakker om her mer generelt, er læringsmiljøet vi har i skolen: om barn, og i og for seg de som arbeider i skolen, kan føle trygghet og befinne seg i et godt og trygt miljø på skolen, noe som også er en forutsetning for at man skal kunne lære bort, og for at man skal kunne lære.

Jeg ser med bekymring på utviklingen i skolen, hvor vi ser vold, mobbing, rasisme og diskriminering. Man kan si at den alminnelige mobbingen kanskje ikke har økt i omfang, men at den alvorlige mobbingen har det. Dette må vi gjøre noe med.

Når det så gjelder spørsmål om yrkesforbud, er voldsbegrepet litt vanskeligere enn dette med seksuelle overgrep. Straffeloven skjelner ikke mellom vold mot barn og vold mot voksne, og det vil nok også kunne finnes formildende omstendigheter i voldssituasjoner som ikke vil kunne fremkomme på politiattesten. Derfor er jeg også i utgangspunktet skeptisk til å følge representanten Kvakkestads andre forslag, men jeg skal i hvert fall ta med meg hans synspunkter til vurdering, fordi jeg har sagt at jeg vil følge situasjonen nøye.

André Kvakkestad (FrP): I denne saken var det miljøarbeidere det gjaldt, altså de man ansetter nettopp for å få et godt miljø og gjerne også tar med seg i konflikthåndtering. Da blir det kanskje spesielt påfallende når disse personene dømmes for det man anser for å være særlig brutal vold.

Dersom man får en politiattest hvor det står at man har blitt dømt for en voldelig handling, ville det jo være muligheter for arbeidsgiver til å ta dette opp med vedkommende. Eller anser statsråden det for å være en for stor belastning for en arbeidssøker?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg vil i hvert fall ikke love noe nå.

Jeg mener at dette kan være vanskelig, fordi det kan være formildende omstendigheter knyttet til voldsepisoder, som ikke fremkommer av politiattesten. Dessuten mener jeg at det kan reise en ny debatt. Hva er da det neste? Hvis formålet er å ha gode rollemodeller og forbilder i skolen, kan man tenke seg en lang rekke kriminelle forhold – som man i og for seg har gjort opp for og man skal få en ny sjanse – som kunne være relevante i en slik kontekst.

Men jeg tar med meg synspunktene, og vil selvfølgelig følge situasjonen nøye. Jeg er helt ut enig med representanten Kvakkestad i at han her berører et meget alvorlig problem. Det kan det ikke være noen tvil om.