Heikki Holmås (SV): Jeg har et spørsmål:

«I budsjettet for 2001 ble det bevilget penger til bygging av 1 000 studentboliger. Likevel ble det bare gitt tilsagn til bygging av 911,5 hybelenheter. Oslo og Akershus-høgskolenes studentsamskipnad fikk ikke tilsagn til bygging av noen til tross for at prosjektene ville stå klare til innflytting høsten 2002. Med dette vil dekningsgraden for akershushøyskolestudentene bli på 0 pst. Hva vil statsråden gjøre for å skaffe studentene ved Oslo og Akershus-høgskolene et skikkelig boligtilbud?»

Statsråd Kristin Clemet: I forslaget til statsbudsjett for 2002 ønsker Regjeringen å bevilge i alt 218 mill. kr til bygging av studentboliger. Dette er 26 mill. kr mer enn forslaget fra den forrige regjeringen. Studentsamskipnadene ble i begynnelsen av november, med forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak, invitert til å søke om tilsagn om statstilskudd i 2002. Søknadsfristen er satt til 1. januar 2002. Departementet vil deretter foreta en grundig vurdering av søknadene som er kommet inn. Oslo og Akershus-høgskolenes studentsamskipnad er invitert til å søke om statsstøtte til bygging av studentboliger på lik linje med andre studentsamskipnader, og samskipnadens søknad vil bli behandlet etter de kriterier som er gitt for forvaltning av tilskuddet.

I behandlingen av søknadene legges det vekt på eksisterende dekningsgrad av studentboliger på søkerstedene, antall utenlandsstudenter, tilflyttede studenter og utviklingen i studentmassen. Det kan tas hensyn til særskilte lokale faktorer, og situasjonen på det private boligmarkedet er også viktig. Vektlegging av disse momentene har gjort at de store byene og særlig Oslo-regionen har blitt prioritert ved fordelingene av tilsagn de senere år. Det vil antakelig være nødvendig å fortsette denne linjen i noe tid fremover.

Heikki Holmås (SV): Jeg takker for svaret. Det var egentlig et all right svar. Men jeg har likevel et oppfølgingsspørsmål – det skulle bare mangle.

Et av problemene for studentsamskipnadene de siste årene har vært at når man har søkt, har det tatt lang, lang tid før søknaden har blitt behandlet. I år f.eks. ble ikke bevilgningsvedtaket fattet før i august–september. Det er jo trøblete, for hvis man har lyst til å planlegge for fremtiden, er du nødt til å komme i gang med en del av de prosjektene. Du kan ikke bare la dem ligge brakk. OAS har jo på en måte gamblet litt med å gå foran, for de regnet med at de kom inn under alle disse kriteriene som du snakket om, altså press på boligmarkedet, lav dekningsgrad fra før.

Spørsmålet mitt er: Ser du at de faller spesielt inn under en del av de kriteriene du stiller? Og vil dere ha et tidlig tildelingstidspunkt for bevilgningene?

Presidenten: Presidenten registrerer at læringskurven er relativt lang. Jeg må også i dag minne representanten Heikki Holmås om at en adresserer til presidentskapet og omtaler medrepresentanter og statsråder i tredjeperson.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er ikke kjent med at selve den lange behandlingstiden har vært et stort problem, men det jeg kan si, er at hele systemet er ganske komplekst. Man kan si at resultatet av studentboligbevilgningen avhenger av mange forhold. Det avhenger av selve bevilgningen og av den samlede tilsagnsrammen som har opparbeidet seg over år, og av det faktiske tilskuddet pr. bolig. Og dette gir et ganske komplekst system som det kanskje kan være grunn til å se nærmere på.

Når alt kommer til alt, så er dette et budsjettspørsmål. Jeg håper at representanten Holmås synes det er positivt at vi i vårt budsjettforslag for neste år har lagt inn 26 mill. kr ekstra. Når det gjelder fremtidige tilsagn, er det jo samskipnadene vi gir tilsagn til, så man kan si at resultatet vil avhenge av både hvem som får tilsagn fra departementet, og hvorledes samskipnadene selv prioriterer.

Heikki Holmås (SV): Jeg takker for svaret.

Selvfølgelig er jeg glad for de 26 mill. kr ekstra. Problemet er bare at de er tatt direkte fra bygging av ungdomsboliger, der det ble kuttet 34 mill. kr. Så det er ikke noe å rope høyt hurra for, bortsett fra for studentene, og det er jeg selvfølgelig glad for. Statsråden er sikkert også glad for å få mer penger på sitt budsjett, selv om det blir mindre på noen andres.

Det er flere ting som interesserer meg og opptar meg, men den viktigste er: Studentsamskipnadene har et problem i forhold til dette med langsiktigheten når det gjelder disse bevilgningene. Jeg skjønner at man ikke kan forskuttere bevilgninger mange, mange år inn i fremtiden, men likevel måtte det være greit for studentsamskipnadene å kunne forholde seg til at Regjeringen har noen ambisjoner med hensyn til hvor mange studentboliger som skal bygges, og at man kan se dette i lys av bl.a. demografisk utvikling. Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden ta initiativ til å få laget en slags form for langsiktig plan, der behovet blir analysert og der ambisjoner også blir slått fast?

Statsråd Kristin Clemet: Som jeg refererte til, er systemet ganske komplisert, og derfor har jeg fått opplyst at man de senere år har søkt å forenkle systemet ved ikke å regulere tilsagnsfullmakten, slik at antall tilsagn kun påvirkes av faktisk bevilgning – for til sjuende og sist kommer dette an på bevilgningene. Det er et budsjettspørsmål.

Jeg synes det er grunn til å legge vekt på den manglende forutsigbarhet som representanten Holmås tar opp. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre dette mest mulig komplekst, det bør være mest mulig forutsigbart, og så får jeg heller i de årlige budsjettdebattene komme tilbake til hva det faktisk blir av bevilgninger, om det kan være tilfredsstillende for representanten Holmås. Det vil det nok sikkert ikke alltid være, men vi har i hvert fall nå et budsjettforslag som innebærer at det kan bygges noen flere studentboliger enn det man kunne gjort med den forrige regjeringens budsjettforslag.

Jeg tar med meg de rådene jeg har fått, og jeg skal se på dette systemet for å gjøre det enklest mulig og mest mulig forutsigbart, dog uten å ta stilling til de årlige budsjettforslag.