Hill-Marta Solberg (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

««Norge har jo midlene, og det er ikke noe stort problem å finansiere nye kampfly ved å ta pengene rett fra oljefondet og dermed unngå inflasjonsdrivende tiltak her hjemme», sa statsråd Kristin Krohn Devold i Aftenposten 1. november 2001.

Er dette et standpunkt Regjeringen stiller seg bak, og er det i tilfelle uttrykk for at Regjeringen ønsker å lage et eget utenlandsbudsjett?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Vurderingene i budsjettpolitikken bygger på flere hensyn:

• For det første må vi ha en helhetlig budsjettering, der alle inntekts- og utgiftsposter prioriteres opp mot hverandre.

• For det andre må den økonomiske politikken være tilpasset situasjonen i økonomien, hvor en også tar hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter på budsjettet har forskjellig virkning på økonomien.

• For det tredje må budsjettet være forsvarlig i et langsiktig perspektiv.

I tilleggsproposisjonen som Regjeringen la frem sist fredag, gav vi en grundig drøfting av retningslinjene for budsjettpolitikken. I min redegjørelse for Stortinget la jeg også stor vekt på at Regjeringen følger den nye handlingsregelen for budsjettpolitikken.

Handlingsregelen sier at statens årlige forbruk av oljeinntekter om lag skal tilsvare den forventede realavkastningen av oljeinntektene vi har spart opp i Petroleumsfondet. Dette sikrer at budsjettpolitikken gir en gradvis innfasing av oljeinntektene, slik at vi kan møte den sterke veksten bl.a. i pensjonsutgiftene i folketrygden i tiårene fremover. Handlingsregelen gir en forsvarlig generasjonsmessig balanse og bidrar til en balansert utvikling i økonomien, der konkurranseutsatt sektor kan opprettholdes i et tilstrekkelig omfang. Handlingsregelen tar således utgangspunkt i hva som er en langsiktig forsvarlig innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. Samtidig ivaretar den at det er større usikkerhet knyttet til fremtidige oljeinntekter enn til inntektene som allerede er opptjent og avsatt i Petroleumsfondet.

Innenfor det handlingsrommet som følger av handlingsregelen, er det viktig å innrette budsjettpolitikken slik at vi styrker grunnlaget for en vekstkraftig økonomi. Lettelser i skatte- og avgiftsnivået er her viktig. I en samlet analyse av hvordan budsjettet påvirker økonomien, er det også av interesse at ulike inntekts- og utgiftsposter virker ulikt på økonomien. Betydningen av dette søkes ivaretatt gjennom de makroøkonomiske fremskrivningene og analysene som ligger i budsjettdokumentene.

At ulike offentlige utgiftsposter virker ulikt på økonomien, endrer ikke det forhold at handlingsregelen må oppfattes som en langsiktig rettesnor for statens samlede bruk av oljeinntektene. I denne sammenheng står ingen utgifter eller inntekter på statsbudsjettet i noen særstilling. Bruker en et år mer enn det handlingsregelen sier, reduserer en handlingsrommet for de kommende år.

Det fører derfor galt av sted dersom en etter at en har prioritert mellom inntekts- og utgiftsposter innenfor en samlet budsjettramme definert ved handlingsregelen, skulle øke bevilgningene til f.eks. Forsvaret. Det en da i realiteten gjør, er å bryte med handlingsregelen. Og en vil bryte med prinsippet om en helhetlig budsjettering. Det vil også ligge til grunn. Dette har heller ikke forsvarsministeren tatt til orde for, verken i det refererte intervjuet i Aftenposten eller andre steder.

Jeg vil avslutte med å understreke at Regjeringen ikke har planer om å lage et eget utenlandsbudsjett.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret, som bare helt klart må forstås slik at finansministeren ikke støtter forsvarsministerens uttalelser om å foreta investeringer i kampfly på et budsjett ved siden av det ordinære budsjettet, altså et utenlandsbudsjett.

Det bekrefter også at finansministeren mener det han mente da han var representant i Stortinget, og et stort flertall i finanskomiteen tok avstand fra forslag som var framsatt fra Fremskrittspartiet om et eget utenlandsbudsjett. Jeg setter pris på den avklaringen og takker for det.

Jeg har følgende oppfølgingsspørsmål: Er det slik at Regjeringen har et spesielt syn på dette med gjenkjøpsregime? Vil Regjeringen gå bort fra gjenkjøpsregimet for å begrense effekten på norsk økonomi ved eventuelle kjøp av jagerfly? Er det en vurdering Regjeringen gjør?

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg har lyst til å understreke at regjeringspartiene har det syn som de hadde da de satt i Stortinget og var med på å utforme handlingsregelen.

Til tilleggsspørsmålet vil jeg si: Regjeringen tar sikte på å fremme en sak for Stortinget der man vurderer gjenkjøpsordningene på fritt grunnlag. Jeg tror at tiden er inne for å vurdere erfaringene med gjenkjøpsordningene ut fra at vi nå har en ny industristruktur. Erfaringene er ikke bare gode, og vi har behov for utenlandskjøp i en størrelsesorden i årene fremover som kan tilsi at vi må revurdere deler av gjenkjøpspolitikken. Men dette kommer Stortinget tilbake til.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg skjønner at vi får anledning til å komme tilbake til det, men samtidig må jeg forstå finansministerens svar slik at Regjeringen er inne på tanken om at det skal endres på gjenkjøpsregimet, noe som vil kunne få ganske alvorlige konsekvenser for deler av norsk industri. Men dette får vi altså anledning til å komme nærmere tilbake til.