May Hansen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) er nå påvist i et oppdrettsanlegg for regnbueørret på svensk side av Enningdalselva. Det er nå stor fare for at parasitten skal smitte laksestammen i Enningdalselva.

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at Gyro spres til laksen i Enningdalselva?»

Statsråd Børge Brende: Opplysningene om at det var påvist Gyrodactylus salaris i det svenske oppdrettsanlegget i Bullaren, nådde Miljøverndepartementet i slutten av oktober. I et brev til den svenske jordbruksministeren den 2. november gav jeg uttrykk for sterk bekymring for at parasitten kan spres til den verdifulle laksebestanden i Enningdalselva, som også representanten var inne på, og bad om at det infiserte anlegget ble sanert fra svensk side så snart som overhodet mulig. I tillegg bad jeg henne medvirke til at det ikke blir drevet oppdrett av regnbueørret i nedbørsfeltet til Enningsdalselva i fremtiden.

Oppdrettsanlegget i Bullaren er et merdanlegg, dvs. et anlegg som benytter åpne merder som ligger ute i vannet. Dette regnes som den desidert mest risikofylte formen for oppdrett, på grunn av faren for sykdomsspredning og rømning.

Oppdrett av regnbueørret i Norge ble tidligere i all hovedsak drevet som oppdrett i merd i ferskvann. All slik oppdrett er nå avviklet, og det gis heller ikke tillatelse til nyetablering. Fordi regnbueørret kan fungere som vert for Gyro, gis det ikke nye tillatelser til oppdrett av denne arten i ferskvann overhodet – verken i merdanlegg eller i landbaserte anlegg i Norge.

Siden påvisningen av parasitten har norske miljøvern- og veterinærmyndigheter vært i løpende kontakt med sine svenske kolleger. De foreløpige signalene fra svensk side tyder på svakheter i regelverket, og det fremkommer fra svensk side at det er vanskelig for svenske myndigheter å gjennomføre nødvendige saneringstiltak raskt. Dette spørsmålet vil bli nærmere avklart i et møte mellom svenske og norske fagmyndigheter som er planlagt i neste uke. Etter at møtet er avholdt, vil landbruksministeren og jeg vurdere hvordan vi skal håndtere saken videre i forhold til svenske myndigheter. Heldigvis er det ikke funnet Gyro i de prøvene som er tatt av villaksen i Enningsdalselva så langt, men vi kan likevel ikke være sikre på om parasitten alt har spredd seg til elva og vil nå intensivere overvåkingen av vassdraget. Det er det gitt beskjed om i dag tidlig, og det er nå igangsatt.

Etter min mening viser denne saken at det er nødvendig å styrke det langsiktige samarbeidet med våre naboland for å forhindre at Gyrodactylus salaris spres til nye områder. Jeg vil derfor sørge for at både utbruddet i Bullaren og det langsiktige arbeidet på dette området blir høyt prioritert fremover.

Jeg vil også legge til at den norske atlantiske laksen faktisk ikke tåler Gyro-smitte, mens den østersjøiske laksen over mange år har blitt vant til Gyro. Det er en annen genetisk laksestamme, og den tåler det. Det samme ser vi når det gjelder den russiske laksen som er knyttet til Østersjøområdet. Hvis den regnbueørreten som nå finnes i Bullaren, skulle komme ned i Halden-vassdraget, vil smitten derfor spre seg raskt, og laksen i det flotte vassdraget vil dø.

Nå må vi rett og slett først få til en forståelse i Sverige for at det faktisk er farlig med Gyro i Norge, noe det ikke er på samme måte i Sverige. Dette gis nå høy prioritet fra min side.

May Hansen (SV): Jeg takker for svaret fra miljøvernministeren og setter pris på at han reagerte så raskt på mitt – jeg velger å tro det – innsendte spørsmål, datert 1. november i år. Allerede 2. november sendte miljøvernministeren brev til den svenske jordbruksministeren, som han her var inne på. Miljøvernministerens engasjement når det gjelder Sellafield, har vært veldig positivt, og jeg lurer nå på hvilke virkemidler han vil ta i bruk hvis ikke denne dialogen fører fram.

Statsråd Børge Brende: Jeg vil først si at representanten May Hansen har utvist et veldig bra engasjement, som jeg setter stor pris på, og som også er nødvendig for at vi skal nå frem.

I går ettermiddag tok jeg en telefon til den svenske jordbruksministeren og kom i en direkte dialog med henne. Det tror jeg faktisk var nødvendig for at vi skal få denne saken skikkelig på sporet. Under samtalen lovte jeg å sende henne tilleggsinformasjon utover det brevet jeg har sendt, og jeg ble lovt en tilbakemelding direkte fra den svenske jordbruksministeren i løpet av denne uken. Hun har på helgens partikonferanse i Sosialdemokratene markert seg med å stenge alle bur for pelsoppdrett i Sverige, og hun er kjent for å ha et sterkt miljøengasjement. Jeg prøvde å komme gjennom med en forståelse for at laksen i Norge faktisk ikke tåler denne smitten, for da dør den ut. Å opprettholde et regnbueørretanlegg i Sverige, hvor det er stor fare for smitteoverføring til Haldenvassdraget, er ikke akseptabelt. Det er faktisk også slik at man kan stille spørsmål i forhold til de miljøkonvensjonene som fins. Der foregår det en gjennomgang, men først og fremst vil vi komme i en god dialog med svenskene, slik at de nå får en forståelse av problemet.

May Hansen (SV): Jeg takker igjen for svaret, men det er klart at dette haster veldig, det vet vi jo. Det er smale nasjonale interesser og nasjonalt lovverk som nå får store regionale miljøkonsekvenser for Norge, så jeg forventer at vi må handle framover, og at miljøvernministeren gjør det hvis ikke disse samtalene når fram.

Statsråd Børge Brende: Dilemmaet er at norske myndigheter faktisk ikke kan gå inn på svensk område og stenge og sanere et slikt anlegg, noe som ville ha skjedd hvis det hadde vært på norsk område. Derfor er vi helt avhengig av å få en dialog og en forståelse i Sverige for at dette anlegget skal saneres. Jeg har nå prøvd å gjøre mitt aller beste i forhold til dette overfor den svenske jordbruksministeren, og jeg er veldig glad for at hun har lovt meg tilbakemelding allerede denne uken.

Jeg har også bedt om at vi tenker gjennom nasjonale tiltak som kan gjennomføres hvis vi ikke skulle komme i mål. En mulighet – selvsagt rent teoretisk – finnes, og det er å sette opp en sil i elven. Problemet er at oppdrettsanlegget ligger høyt og Haldenvassdraget ligger lavt. Å sette en sil for å stoppe alt som kommer fra Bullaren, er teknisk veldig krevende. Det er dyrt og kanskje umulig, for vannstanden endrer seg, og det kan også få andre biologiske følger hvis man stopper det som naturlig skal komme nedover elven. Men som sagt – ettersom jeg er veldig opptatt av denne saken og veldig opptatt av at laksen i Haldenvassdraget skal bestå og ikke smittes – har jeg bedt om at vi tenker gjennom det som mange mener er en umulighet. Men først og fremst håper jeg nå at jeg når frem i denne dialogen.