Stortinget - Møte onsdag den 14. november 2001 kl. 10
President: Kari Lise Holmberg
Spørsmål 23
Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille et spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«Mener statsråden at å åpne grensene for ufaglært arbeidskraft ikke vil gå utover de 60 000 arbeidssøkende her i landet?»
Statsråd Erna Solberg: Jeg er – akkurat som representanten Øye – opptatt av at de ca. 60 000 arbeidssøkende vi har her i landet, så raskt som mulig skal komme i arbeid. Jeg tror at vi samtidig må innse at mange bransjer i lengre tid ikke har klart å skaffe den arbeidskraften de trenger, til tross for de 60 000 arbeidssøkende. Aetats årlige bedriftsundersøkelse viste i mai i år at bedrifter i Norge trenger 40 000 flere arbeidstakere. Klarer vi ikke å dekke dette behovet, vil det gå ut over verdiskapningen generelt og vår evne til å løse mange viktige samfunnsoppgaver. Økt verdiskapning er nødvendig hvis vi også skal lykkes med å finne gode tilbud til mange av dem som i dag er arbeidssøkende. For å spissformulere det: Mangel på arbeidskraft nå kan gi flere arbeidsledige i fremtiden.
I mange tilfeller hvor arbeidsgivere har problemer med rekrutteringen, skyldes dette arbeidets art. Mange har f.eks. problemer med å rekruttere arbeidskraft til hardt fysisk arbeid eller til arbeid som er sterkt rutinepreget. Mange av dem som i dag er arbeidssøkende, eller som har en trygdeordning, men som ønsker å arbeide noe, har ikke fysisk kapasitet til å ta denne typen jobber. Samtidig er det geografiske forskjeller i ledigheten i Norge. Vi ønsker derfor å utvide adgangen til å hente ufaglært arbeidskraft fra utlandet. Regjeringen vil imidlertid ansvarliggjøre arbeidsgivere som vil rekruttere fra utlandet. Dette betyr bl.a. krav om å fremskaffe egnet bolig til arbeidstakeren.
Det er selvsagt en forutsetning at rekruttering fra utlandet ikke skal fortrenge tilgjengelig innenlandsk arbeidskraft. Vi er også bundet av EØS-avtalen, som krever at ledige stillinger må utlyses i hele EØS-området før de besettes med personer fra tredjeland. En adgang til å hente arbeidskraft fra land utenfor EØS skal ikke innebære at arbeidsgivere får billigere arbeidskraft.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret, men hun svarer ikke på spørsmålet mitt.
Det er ikke slik at Arbeiderpartiet er mot økt arbeidsinnvandring, men vi er samtidig veldig opptatt av at vi skal fokusere på hvordan vi skal få de som står utenfor arbeidsmarkedet i dag, i jobb. Derfor burde det være ganske innlysende at vi satte alle krefter inn på å skaffe disse som er utenfor arbeidsmarkedet i dag, opplæring, arbeidsmarkedstiltak, slik at de kan komme inn i de ledige stillingene. Derfor er det også veldig viktig at vi nå satser på arbeidsmarkedstiltak, hjelp til videreutdanning og omskolering. Høyre vil som kjent ofte kutte i arbeidsmarkedstiltakene, og de kutter nå også i Aetat, som er nøkkelen for å få disse i jobb.
Kan statsråden bekrefte at den økte arbeidsinnvandringen av ufaglærte ikke betyr at Aetat og arbeidsmarkedstiltakene nedprioriteres?
Statsråd Erna Solberg: Vi har fremlagt et budsjett som opprettholder nivået på arbeidsmarkedstiltak på akkurat det samme nivået som det Stoltenberg-regjeringen fremmet. Vi har i tillegg jobbet lenge for å finne andre måter å formidle arbeidskraft på. Dette har også Stoltenberg-regjeringen fulgt opp etter at et flertall i Stortinget i fjor vedtok et forslag fra undertegnede som stortingsrepresentant om at man kan bruke andre formidlere enn bare Aetat også for vanskeligstilte. Vi tror det vil bety at flere av de 60 000 som er arbeidssøkende, pluss den store mengden som ikke kommer inn blant de 60 000, men som har en viss restarbeidsevne, personer som er trygdet, eller personer innenfor de mer vernede områdene som har funksjonshemninger av ulike typer, også i større grad kan komme inn på arbeidsmarkedet.
Hvis en bedrift ikke har funnet den kvalifiserte arbeidskraft de har søkt etter i Norge, men har funnet en person, f.eks. fra Øst-Europa, som kan løse problemene, og som vil bli god arbeidstaker, synes jeg det er unaturlig at det ikke er bedriftens vurdering av om denne personen kan gjøre jobben, som er avgjørende, men et regelverk som er vedtatt av Stortinget, og utlendingsloven. Det er en av grunnene til at jeg ønsker å liberalisere når det gjelder ufaglært arbeidskraft.
Signe Øye (A): Men det er litt pussig at ledigheten blant innvandrere her i landet faktisk er fem ganger så høy som blant nordmenn. Vi vet også at vi skal bosette et sted mellom 7 000 og 8 000 innvandrere i kommunene til neste år. Kommunene sier at det er et problem å ta imot innvandrere fordi de ikke får dem ut i jobb, og at de dermed blir veldig kostnadskrevende. Selv faglærte innvandrere er faktisk ledige her i landet.
Vil ikke ytterligere arbeidsinnvandring av ufaglærte gjøre det enda vanskeligere å få de innvandrerne som har fått oppholdstillatelse her i landet, i arbeid?
Statsråd Erna Solberg: Hvis en arbeidsgiver får kvalifiserte søkere til den jobben de har utlyst – og det er en plikt å utlyse den i Norge på forhånd – får de ikke lov til å søke om arbeidskraft utenfor EØS-området. Det betyr at det ikke er en person som er kvalifisert til å gjøre jobben, som fortrenges ved at man får økt arbeidsinnvandring også når det gjelder ufaglærte. Det har vært et viktig krav i Sem-erklæringen og også et viktig krav i de forslagene som Høyre fremmet i Stortinget i vår om nettopp det samme, fordi vi skal hindre at det går på bekostning av de som allerede er arbeidssøkende i Norge.
I tillegg kommer vi til å gjøre det dyrere å ta inn arbeidskraft fra andre land, nettopp fordi vi stiller noen ekstra krav knyttet til bolig. Det i seg selv gjør jo at det vil være et sterkere motiv for å ansette personer som allerede er i Norge, samtidig som bedriften kanskje må ta en større opplæringskostnad i begynnelsen. Jeg tror derfor at vi er godt innenfor det å ta hensyn til at de 60 000 arbeidsledige i Norge skal komme seg i jobb før det blir aktuelt med arbeidsinnvandring. Men vi har et mobilitetsproblem i Norge. Det er arbeidsledige enkelte steder i landet, mens det andre steder er total mangel på arbeidskraft. Vi har altså noen problemer vi må løse internt, men noen må også kunne løses ved import.