Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Ordførerne i Rennebu, Hitra og Holtålen hevder at de etatskontorene som likningsforvaltningen nå etablerer i kommunene, får en langt svakere bemanning og kompetanse enn det som ble forutsatt ved behandlingen i Stortinget for ett år siden.

Vil statsråden se til at etatskontorene får bemanning, spesialfunksjoner og åpningstider slik det ble forutsatt?»

Statsråd Per-Kristian Foss: I Finansdepartementets budsjettproposisjon for 2001 fremsatte regjeringen Stoltenberg forslag til omorganisering av ligningsforvaltningen etter den såkalte distriktsmodellen. Stortinget sluttet seg til forslaget.

Om betegnelsen «etatskontor» ble det i den nevnte proposisjon uttalt at det er et lokalkontor for ligningsfunksjonen i ca. 190 kommuner, som vil ha mange likhetstrekk med dagens ligningskontor, og som også kan ha spesialkompetanse på særlige områder. Dagens ligningskontorer er kjennetegnet av en del felles grunnleggende ligningsoppgaver, men varierer ellers når det gjelder bemanning og åpningstider, avhengig av lokale forhold.

Ny organisering av ligningsforvaltningen har som et av sine viktigste mål å styrke arbeidet med ligning og kontroll av næringsdrivende, selskaper og andre kompliserte skattesaker. Et hovedvirkemiddel for å nå dette målet er å samle etatens ressurser i færre, men større enheter. Hensynet til publikum skal samtidig ivaretas, slik at publikum skal kunne få svar på sine henvendelser, enten de henvender seg til distriktskontoret, et etatskontor eller et annet kontor, f.eks. et offentlig servicekontor, hvor skatteetaten er representert ved andre.

I mange mindre ligningsdistrikter er det ikke mulig å kunne samle flere ressurser til det ledende distriktskontoret uten at det i noen grad går ut over bemanningssituasjonen ved de andre kontorene i distriktet. Dette er hovedårsaken til at etatskontorene som etableres i Rennebu, Hitra og Holtålen, vil bli noe redusert i forhold til tidligere bemanning. Alle de tre kontorene vil imidlertid fortsatt utføre tradisjonelle ligningskontortjenester, og oppfyller på den måten kravet til rolle og oppgaver for etatskontor. Disse kontorene vil således ha mange likhetstrekk med dagens ligningskontor.

Skattedirektoratet skal gjennomføre kartlegging av publikumshenvendelser til etatskontor og steder hvor etaten er representert av andre. Denne kartleggingen vil danne grunnlag for fremtidig dimensjonering av åpningstider og tilgjengelighet til ligningsforvaltningens tjenester.

En omorganisering av landets ligningsforvaltning vil nødvendigvis medføre en del endringer i mange kommuner. Jeg har imidlertid tillit til at skattyterne i Rennebu, Hitra og Holtålen fortsatt vil få en tilfredsstillende betjening av skatteetaten.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.

Det var en omfattende prosess som var i gang før saken kom til Stortinget, og det er omfattende det som skal skje etterpå. Det er viktig for mange hvordan statens service tilbys. Det er ikke nok med at departementet har sagt til Stortinget det som statsråden nå har sitert og bl.a. legger stor vekt på, at etatskontorene skal ha «mange likhetstrekk». Stortinget har også sagt noe om dette og har presisert at på etatskontorene, som det nå skal bli i 191 kommuner, skal den kompetanse som finnes i dag, ivaretas, og bemanningen skal være stort sett som i dag.

De fire kommunene i Sør-Trøndelag som nå har fått etatskontor, står bak en felles henvendelse som har kommet. Etatskontorene har fra tre til fem ansatte, og så får de nå beskjed om at det blir 0,4 årsverk. Det er noe helt annet enn det Stortinget har forutsatt, og statsråden bekreftet også i juni at det Stortinget har sagt, skal det også bli. Vil statsråden følge opp og sørge for at det Stortinget har sagt, også er det som blir realiteten?

Statsråd Per-Kristian Foss: Statsråden vil følge opp Stortingets vedtak, men understreker at enhver endringsprosess vil medføre endringer. Det kommer man ikke utenom.

Jeg legger vekt på betjeningen i forhold til dem som skal nytte seg av tjenestene til etats- og ligningskontorer, og understreker at alle de tre kontorene fortsatt vil utføre tradisjonelle ligningskontortjenester, med andre ord vil være tilgjengelige for vanlig publikum på vanlig måte.

Så legger jeg vekt på at vi så etter en tid skal gjennomføre en undersøkelse blant brukerne av etatskontorene for å se om de er fornøyd, og eventuelt hvis ikke, hvorfor. Og så vil vi komme tilbake til Stortinget med sikte på eventuelt å rette dette opp. Jeg syns at en slik forbrukerundersøkelse kanskje er den beste måte å skaffe seg kunnskap på om hva forbrukerne mener.

Morten Lund (Sp): Jeg takker på nytt for svaret. Det er klart at enhver forandring skal føre til en forandring!

Det som Stortinget åpnet for, var at servicekontorbegrepet skulle innføres i 134 kommuner. Det skulle bli lite likningskontor igjen. I 191 kommuner skulle likningskontorene bli stort sett som i dag, og det ble sagt at åpningstidene også skulle bli stort sett som i dag. De kontorene vi her snakker om, har åpningstid fra kl. 9 til kl. 15 fem dager i uken. På hvilken måte skal de kunne holde åpent like lenge med 0,4 årsverk? Jeg tror ikke at det blir slik. Det er klart at da blir det mindre besøk. En forbrukerundersøkelse vil vise at det er lite behov for disse.

I en pressemelding fra finansministeren i juni i år står det at vi «vil sikre at folk får utført de fleste ligningstjenester på hjemstedet». Jeg tror at folk i disse kommunene forventer at statsråden nå sørger for at det Stortinget har sagt, og som den forrige statsråden har bekreftet skal bli fulgt opp, også blir realiteten: at likningskontoret er åpent fem dager i uken, at det fins fagkompetanse der, og at det også på noen av etatskontorene blir tilført spesialkompetanse, slik som Stortinget faktisk har sagt.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg bare viser til tidligere svar, og mener at begreper som «stort sett som i dag» og utførelse av «de fleste likningstjenester» er begreper som fortsatt kan brukes. Jeg tror man kanskje skal avvente en publikumsundersøkelse før man foregriper konklusjonen i forhold til hva publikum måtte komme til å mene.