Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

«Tilfredsstillande rehabilitering til kronikarar kan vere vanskeleg å prioritera i eit sjukehus med mange akuttoppgåver. Dagens finansieringssystem påverkar dette.

Vil statsråden ta initiativ til ei endring av Diagnoserelaterte Grupper/Innsatsstyrt Finansiering (DRG/ISF)-systemet for å påskunda relevant behandling til fleire kronikarar, t.d. revmatikarar?»

Statsråd Tore Tønne: En sentral problemstilling ved innføringen av ISF var om denne finansieringsordningen ville føre til en endring i prioriteringene mellom pasientgrupper. Evalueringer utført av ulike forskningsmiljøer viser imidlertid ingen vesentlige negative vridningseffekter i løpet av den første perioden med ISF. Det er på bakgrunn av disse analysene ikke grunnlag for å hevde at kronikeromsorgen på sykehus er blitt dårligere på grunn av innføringen av ISF.

I utgangspunktet vil en refusjonsordning basert på DRG gi bedre samsvar mellom kostnader og inntekter enn andre finansieringsformer for sykehus, som f.eks. kurdøgnsfinansiering og rammefinansiering. Refusjon basert på DRG premierer imidlertid kort liggetid. Pasienter med kompliserte og sammensatte lidelser fører ofte med seg lange sykehusopphold. For slike pasienter vil andre finansieringsordninger, f.eks. kurdøgnsbetaling, i utgangspunktet være å foretrekke. Det er derfor også gjort endringer i ISF for rehabilitering i sykehus der oppgjøret etter DRG delvis er bestemt av liggetiden til pasienten.

I budsjett 2000 ble det lagt inn midler i ISF-ordningen for bl.a. å styrke finansieringen av særskilt kostbar behandling på sykehus. Disse midlene er ment som en ekstra betaling på toppen av DRG-refusjonen i de tilfellene hvor det er åpenbar forskjell mellom DRG-refusjonen og kostnadene ved pasientbehandlingen. Et eksempel på dette er medikamentell behandling av revmatikere. Refusjonen ved denne type behandling er også for 2001 økt ved at sykehusene i tillegg til selve DRG-refusjonen får en særskilt betaling for å dekke medikamentkostnadene.

Nå har SINTEF Unimed på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet startet opp et arbeid med å revidere DRG-systemet. Dette skjer i et samarbeid med om lag 20 sykehus, og forventes å gi grunnlag for endringer med virkning fra 1. januar 2002. Slike endringer vil skyldes bl.a. nye behandlingsmetoder og nye kostbare medisiner, og gi et mer realistisk bilde av kostnadsforhold mellom ulike pasientgrupper. Behovet for slike sideutbetalinger, som jeg nevnte, vil derfor også bli redusert.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret, som eg oppfatta både som ei stadfesting av at her trengst endringar, og òg som ei stadfesting av at endringar er på veg.

Eg meiner det er grunnlag for å stilla spørsmål ved om kronikaromsorga er god nok. Helseministeren seier at den ikkje har blitt dårlegare. Mitt spørsmål vil då vera: Meiner han at denne gruppa i dag møter eit godt nok tilbod, eller vil han sjå nærare på f.eks. forholdet mellom spesialisthelseteneste og primærhelseteneste ved at ISF-ordninga prioriterer sjukehusbehandling, og forholdet mellom innleggingar og poliklinisk behandling, konsekvensane for kronisk sjuke, utrekninga av DRG-poeng og kompleksiteten?

Statsråd Tore Tønne: Det var mange om ikke spørsmål, så i hvert fall oppfordringer i tilleggsspørsmålet som jeg skal forsøke å ta hensyn til senere i hvert fall. Men generelt vil jeg nok si at jeg er meget forsiktig med å bruke – for ikke å si at jeg aldri omkring tilbudene i helsesektoren bruker – betegnelsen «godt nok». Det tror jeg vi skal være veldig forsiktig med. Jeg tror at på de fleste områder vil vi slite med at vi ikke innenfor de ressurser vi har til rådighet, evner å tilfredsstille alle behovene på en slik måte at vi kan si at nå er det godt nok. Derfor vil jeg heller ikke si at det er godt nok når det gjelder behandling og behandlingstilbud for kronikere, om man kan bruke det som én pasientgruppe. Det er jo i så fall en sammensatt gruppe. Det jeg mente å si, er at ISF-systemet og DRG-systemet i seg selv ikke har gjort det dårligere, men det er mange andre grunner til at det ikke er godt nok. Og jeg tar med de oppfordringene som kom, i det videre arbeidet med å revidere både DRG-systemet og gjøre andre forbedringer.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal ta det litt rolegare i mitt neste minutt. Då ISF vart innført, var det ei uro i forhold til at ulike pasientgrupper kunne risikera å bli prioriterte alt etter om det er pengar å tena eller pengar å tapa på behandling. Min påstand er at både ISF og DRG har kome for å bli, men har enno klare svakheiter.

Når det gjeld revmatikarane, så er det ei stor gruppe, der mange over år lid i det stille. Det er ei gruppe som det er avgjerande viktig for å få behandling over tid. Det er òg ei gruppe der rett fagleg oppfølging kort etter eit inngrep er avgjerande viktig for å førebyggja lidingar seinare. Eg har to eksempel frå mitt eige fylke. Godkjende, velrenommerte tilbod illustrerer svakheitene i dag. (Presidenten klubbar.) Ved 100 pst. DRG har Lassa Rehabiliteringssenter ei utgiftsdekning på 48 pst., mens revmatismesjukehuset i Haugesund har tilsvarande ei dekning på 86 pst. Det meiner eg illustrerer at det er behov for ein nøyare gjennomgang.

Presidenten: Det var ikkje presidenten si meining at ein skulle ta det så med ro at ein gjekk langt utover taletida.

Statsråd Tore Tønne: I den utstrekning det har vært uro for at ISF-systemet skulle føre til en omprioritering av pasientbehandling ut fra hva som måtte være et lønnsomhetshensyn, så er det jo slik at de undersøkelser som er gjort på det, ikke bekrefter at den uroen har vært berettiget. Noe helt annet er – og der er vi, tror jeg, ganske enige – at ISF-systemet, DRG-nomenklaturen, må kontinuerlig revideres og forbedres. Den er ikke god nok på noen måte, og det er et omfattende arbeid, som jeg da også beskrev tidligere, som man er i gang med når det gjelder å gå gjennom DRG-vektene bl.a. og gjøre forbedringer der.

Det er riktig at kronikere – og her er det nevnt revmatikere – kommer dårlig ut gjennom dette systemet. Det er årsaken til at det gis tilleggsbevilgninger. Men jeg har heller ikke her problemer med å innrømme at vi ikke er der vi burde være med finansieringssystemet.