Rolf Reikvam (SV): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Stortinget understreket i Innst. S. nr. 78 for 1998-1999 om kompetansereformen at høyere utdanning fortsatt skal være gratis. Ved Universitetet i Bergen tilbys nå grunnfag kunsthistorie og medievitenskap som fjernundervisning og delfag i helseøkonomi på kveldstid mot betaling. Kursene retter seg mot enkeltstudenter og koster mellom 15 000 og 21 000 kroner.

Mener statsråden at Universitetet i Bergen har anledning til å innføre studieavgifter på disse kursene?»

Statsråd Trond Giske: Ved behandlingen av budsjettproposisjonen for 1999 gav Stortinget sin tilslutning til forslag om at institusjoner under lov om universiteter og høgskoler skal kunne ta egenandeler av kursdeltakere for studier, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1998-99. Stortinget gav samtidig Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fullmakt til å gi nærmere retningslinjer. På bakgrunn av dette fastsatte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet retningslinjer for egenbetaling i rundskriv F-006-00.

Spørsmålet om egenbetaling har som underliggende premiss at norsk høyere offentlig utdanning normalt skal være gratis. I innstillingen til kompetansereformen ble dette slått fast som et generelt prinsipp, og det ble forutsatt at det ikke skal tas egenbetaling av f.eks. voksne som benytter seg av utdanningstilbud rettet mot utdanningssøkende generelt.

I reglementet for egenbetaling er det bare adgang til å ta egenbetaling for studietilbud utenom grunnbevilgning og fastsatt måltall for institusjonens virksomhet. Det er følgelig en rekke kursopplegg og desentraliserte studietilbud som tilbys gratis fordi det er rom for dette innenfor tildelt budsjettramme og måltallet knyttet til denne. Det er en klar forutsetning at adgangen til å tilby studier mot egenbetaling praktiseres på en måte som ikke går på bekostning av institusjonenes utdanningstilbud rettet inn mot studenter som får sin førstegangsutdanning, eller universiteter og høgskolers tradisjonelle forpliktelser når det gjelder forskning og undervisning.

De kurstilbudene ved Universitetet i Bergen som Rolf Reikvam viser til, er studietilbud på deltid beregnet på yrkesaktive. Kursene i medievitenskap og kunsthistorie er klart differensiert fra de ordinære grunnfagsstudiene ved Universitetet i Bergen, både når det gjelder studieopplegg og målgruppe. 10-vekttallskurset i helseøkonomi er et kurs spesielt tilrettelagt for profesjonsutdannet helsepersonell og ansatte i helsevesenet ellers.

Disse kurstilbudene er ikke finansiert over Universitetets grunnbevilgninger, men gjennom studieavgifter.

Etter mitt syn er det bra at de offentlige lærestedene viser evne til å ta i bruk nye nettbaserte undervisningsformer, og at tilbudene differensieres. Slik jeg ser det, er dette et vellykket eksempel på at Universitetet i Bergen og andre statlige utdanningsinstitusjoner ivaretar de nye oppgaver og utfordringer innenfor etter- og videreutdanning, innenfor de rammer Stortinget og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har gitt.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg oppfatter det slik at de to kursene ved Universitetet i Bergen vi snakker om her, kan det tas studieavgift for. Men da er jeg nødt til å gå tilbake til kompetansereformen, Innst. S. nr. 78 for 1998-99, der kirke-, utdannings- og forskningskomiteen var helt klar på at høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner fortsatt skal være gratis. Det er hovedprinsippet, og det må vi holde fast på. Og så sier også en enstemmig komite:

«Det skal ikke tas egenbetaling for voksne som nytter seg av utdanningstilbud rettet mot utdanningssøkere generelt.»

Det kan ikke være noen tvil om at disse to kursene som jeg har trukket fram her – jeg kunne sikkert funnet andre kurs ved andre utdanningsinstitusjoner, det var tilfeldig at det ble disse to kursene – retter seg mot utdanningssøkere generelt. Dette er markedsført overfor folk flest, overfor vanlige norske borgere, og det skal gi vekttall, og disse vekttallene kan inngå i en samlet kompetanse, altså er dette åpenbart klart grunnutdanning. Jeg oppfatter da statsråden slik at han mener det kan tas egenbetaling for grunnutdanning som skal inngå i en grad ved universitetene.

Statsråd Trond Giske: Det som Stortinget og deretter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har slått fast, er at norsk høyere offentlig utdanning normalt skal være gratis. Dette ble – som representanten Reikvam sier – slått fast som et generelt prinsipp i forbindelse med behandlingen av kompetansereformen. Det skal ikke tas egenbetaling av f.eks. voksne som tar et utdanningstilbud rettet mot utdanningssøkende generelt.

Men det er altså åpnet for adgang til å ta egenbetaling for spesielle studietilbud. Forutsetningen er at det er studietilbud utenom grunnbevilgning og fastsatt måltall for institusjonens virksomhet. Det skal være helt spesielle kursopplegg som ikke er finansiert innenfor universitetets normale drift. Ifølge den informasjonen som vi sitter inne med i forhold til de konkrete kursene som representanten Reikvam spør om, er de innenfor dette regelverket.

Da gjenstår to diskusjoner. Enten kan vi diskutere om regelverket er galt, og at det da burde vært forandret. Det prinsippet har Stortinget sluttet seg til. Men så har vi det konkrete, om disse kursene er innenfor regelverket. Jeg er åpen for at hvis man finner kurs som brukes galt, må det rettes på.

Rolf Reikvam (SV): Dette reiser egentlig flere spørsmål. For det første bruker statsråden begrepet «normalt». Hva er egentlig «unormale kurs»? Det er det første jeg vil stille statsråden spørsmål om, og som han for så vidt også problematiserer. Jeg vil oppfatte de kursene som vi her snakker om, som normale kurs ved institusjonen. Det spesielle er at de blir tilbudt som nettundervisning, de retter seg til folk generelt. Folk melder seg på, og de skal betale. Dette er normal grunnutdanning.

Det andre spørsmålet går for så vidt ikke bare til statsråden, men kanskje like mye til Stortinget. I Innst. S. nr. 78 for 1998-99 var vi klare på at grunnutdanning skal være gratis. Vi har i tillegg åpnet for at en i spesielle tilfeller kan ta betaling for denne type kurs. Spørsmålet er: Oppfatter statsråden at det er konflikt mellom det som et flertall i Stortinget sa i Innst. S. nr. 78, og det som ble sagt i budsjettinnstillingen? Ligger det en konflikt her? Det er viktig å få vite om han oppfatter det slik at det ligger en konflikt her.

Statsråd Trond Giske: Nei, jeg ser ikke at det er noen konflikt mellom det som Stortinget sa i innstillingen til kompetansereformen, og det som står i det budsjettvedtaket som jeg refererte til. Begge har som underliggende prinsipp at høyere utdanning i Norge normalt skal være gratis. Men vi har gitt institusjonene anledning til å ta betaling for enkelte spesielle kurs, noe som jeg tidligere har referert premissene for. Og det må selvsagt kontrolleres at hvert enkelt kurs der man bruker denne muligheten, faktisk oppfyller de kriteriene som er satt for bruk av denne type finansieringsordninger.

Så kan man diskutere om all høyere offentlig utdanning skal være gratis. I så fall tror jeg de offentlige utdanningsinstitusjonene våre ville bli sjanseløse i konkurranse med alle private som tilbyr kurs på etter- og videreutdanningsmarkedet. Her må vi klare å få til begge deler. Vi må få til et generelt gratis offentlig utdanningstilbud for høyere utdanning, men samtidig gi institusjonene mulighet til å gå inn på etter- og videreutdanningsmarkedet.

Presidenten: Sak nr. 1 er ferdigbehandlet.