Jon Olav Alstad (A): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

«Fjernsynet er en viktig premissleverandør i den politiske debatten, men er lite tilgjengelig for de 600 000 hørselshemmede eller døve i landet. I Norge tekstes eller tolkes få aktualitetsprogrammer, sammenlignet med f.eks. Sverige og Storbritannia. Det har vært arbeidet med teknologiske løsninger ved SINTEF for å gjøre det mer tilgjengelig, men dette er ikke realisert.

Hva kan statsråden nå bidra med for å sikre at fjernsynsprogrammer blir mer tilgjengelig for døve og hørselshemmede?»

Statsråd Ellen Horn: Jeg vil først kort si noe om tilbudene som finnes i dag. Alle som kan motta Tekst-TV, kan også få tekst til om lag halvparten av NRKs sendinger. Det er stort sett bare direktesendte innslag i nyhets- og aktualitetsprogrammer som ikke tekstes via Tekst-TV i NRK. Teknologien Sverige og Storbritannia bruker, gjør det heller ikke mulig med fullstendig teksting av direktesendte innslag.

I fjor høst startet NRK dessuten med simultan døvetolking av fjernsynsprogram. Så vidt jeg vet, er det ingen andre kringkastere som har et slikt tilbud. Gjennom satellittmottakerutstyr kan man se tolking av NRK-sendingene mellom kl. 18 og kl. 20, bl.a. Dagsrevyen. Også enkelte kabelselskap har begynt å formidle denne tolkekanalen.

Det er uttrykkelig tatt hensyn til hørselshemmede også i utlysingen av konsesjonen til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Her stilles det krav om at konsesjonæren skal gjøre sendingene tilgjengelige for hørselshemmede. Departementet har flere ganger påpekt manglende teksting overfor TV 2.

SINTEF-prosjektet som representanten viser til, er en ny metode for teksting som vil kunne gjøre om tale til tekst og dermed tekste fjernsynsprogram på direkten. NRK er involvert i prosjektet. NRK har nylig informert departementet om at dette nye tekstesystemet vil bli forsinket med ett til to år på grunn av tekniske problemer. Jeg hadde håpet og ønsket at det nye tekstesystemet raskt skulle gjøre det mulig for hørselshemmede å følge direktesendte begivenheter på lik linje med den øvrige befolkningen.

Om ikke allmennkringkasterne bedrer sitt tilbud for hørselshemmede, kan lovfesting av en slik plikt vurderes. Men en slik lovfesting må være siste utvei og knyttes an til hva som er teknisk mulig av f.eks. teksting.

Jon Olav Alstad (A): Jeg takker for svaret.

Det er helt klart at det er i forhold til aktualitetsprogrammene at dette vil bli stadig viktigere, og det er helt klart en demokratisk utfordring når 600 000 mennesker i dette landet har til dels store problemer med å følge sendingene, som etter hvert har utviklet seg til å bli meget viktige i den demokratiske og politiske debatten her hjemme, noe som jeg tidligere har nevnt. Det kan være mulig å få til en lovfesting av dette.

Jeg er for så vidt fornøyd med at man ikke har lagt SINTEF-prosjektet helt på is, men at det fortsatt gis uttrykk for at det er mulig å få etablert teknologiske løsninger som muliggjør et tekstesystem. Kan statsråden si litt mer om hvordan hun ser for seg at de andre kanalene, ikke bare NRK, men også TV 2 og eventuelle andre, kan bli avkrevd å tekste fjernsynsprogrammene for hørselshemmede og døve?

Statsråd Ellen Horn: Jeg har i forbindelse med utlysingen av den nye TV-konsesjonen sagt at det er et klart konsesjonskrav at det skal tekstes for hørselshemmede. Jeg tror vi må konsentrere oss om å få NRK operativ, dvs. skikkelig på banen, i denne sammenheng. Det vil få konsekvenser også for andre fjernsynskanaler. Jeg vil så sterkt jeg kan, uttrykke overfor NRK at hvis det ikke skjer en betydelig bedring innen årets utgang, vil et lovpålegg bli et faktum.

Jon Olav Alstad (A): Jeg er svært godt fornøyd med det statsråden her signaliserer, og jeg vil oppfordre til at man følger dette nøye politisk, og at man sørger for at dette, som er et eksempel på demokratisk «underskudd», blir godt ivaretatt i framtiden gjennom de politiske vedtakene som gjøres.

Statsråd Ellen Horn: Fordelen med en lovfestet plikt for allmennkringkasterne til å tekste og tolke fjernsynsprogrammer for hørselshemmede er at det nedfeller en norm for hvilke forventninger som stilles til allmennkringkasterne. Dette mener jeg vil være til stor fordel for hørselshemmede, og det er all grunn til å være bekymret over at en så stor gruppe av befolkningen har et begrenset tilbud gjennom allmennkringkasterne. Så jeg skal gjøre hva jeg kan for å bidra til en hurtig bedring på dette feltet.