Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Einar Steensnæs til finansministeren, vil bli tatt opp av representanten Olaf Gjedrem.

Olaf Gjedrem (KrF): «Under behandlingen av kraftverksbeskatningen ble det særlig fokusert på kommunekryssende anlegg når det gjelder beskatning. Ifølge ordføreren i Hjelmeland mister kommunen 5 mill. kroner i skatt fordi regelverket avskjærer Hjelmeland som magasinkommune eiendomsskatt på kraftutbyggingen. Statsråden lovet å følge opp denne saken, men hittil har intet skjedd.

Når kan de berørte kommunene forvente en avklaring?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg er kjent med den problemstilling representanten refererer til. Hjelmeland kommune hevder at dersom kommunefordelingen av eindomsskattegrunnlaget for kraftanlegg hadde blitt basert på fordelingsreglene i skatteloven § 18-7, ville kommunen fått høyere eiendomsskatteinntekter av kraftanlegg i skatteåret 2001 enn hva de vedtatte kommunefordelingsregler leder til. Etter informasjon jeg har fått fra Hjelmeland kommune, dreier det seg etter kommunens syn om en forskjell i skatteinntekter på ca. 3,5 mill. kr.

De vedtatte regler for forenkling av eiendomsskattegrunnlaget for kommunekryssende kraftanlegg ble basert på departementets forslag i Ot.prp. nr. 1 for 2000-2001. Ved fremleggelsen av forslaget ble flere alternative fordelingsmodeller vurdert, herunder en mulig fordeling etter den modell som benyttes som grunnlag for fordeling av hhv. formues-, inntekts- og naturressursskatt mellom kommuner med kommunekryssende anlegg.

I proposisjonen ble det bl.a. lagt til grunn at disse fordelingsreglene ikke har den nødvendige forankring i de verdier som er beskatningsobjekt etter eiendomsskatteloven § 4. Kommunefordeling basert på reglene i skatteloven § 18-7 for eiendomsskatteformål ville således forutsette og innebære en endring av eiendomsskattelovens objektbegrep. Videre ble det lagt til grunn at fordeling etter skatteloven § 18-7 også ville lede til omfordelingsvirkninger mellom kommunene i forhold til tidligere system.

I Ot.prp. nr. 1 ble det imidlertid uttalt at det tas sikte på en revurdering av eiendomsskattens omfang generelt og av kommunefordelingsreglene for kraftanlegg spesielt i forbindelse med den forestående generelle revisjon av eiendomsskatteloven som oppfølging av NOU 1996: 20, Ny lov om eiendomsskatt.

I samarbeid med Skattedirektoratet er det for øvrig nylig igangsatt et større oppfølgingsarbeid i forhold til effektene av ikraftsettelsen av eiendomsskatteloven § 8 for kraftanlegg. Blant annet skal det innhentes opplysninger om endring av eiendomsskatteinntektene mv. fra alle kommuner som har mottatt fastsatte eiendomsskattegrunnlag på kraftanlegg for skatteåret 2001.

I denne forbindelse er Skattedirektoratet også i ferd med å foreta en sentral og samlet registrering av gjeldende kommunefordelingsnøkler fastsatt etter skatteloven § 18-7. Innhenting av dette materialet vil bl.a. danne grunnlag for en vurdering av effektene av en mulig overgang til bruk av skatteloven § 18-7 som fordelingsregel.

Ovennevnte materiale forventes først å foreligge i løpet av sommeren.

Jeg vil først kunne foreta en vurdering av spørsmålet om eventuell omlegging av kommunefordelingsreglene av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg når nevnte informasjon er innhentet og materialet er vurdert i departementet. Tilsvarende vil jeg først da kunne vurdere om det er grunnlag for eventuelt å forsere mulige forslag om omlegging av kommunefordelingsreglene for kraftanlegg i forhold til den forestående generelle revisjon av eiendomsskatteloven. Også andre muligheter enn fordeling etter skatteloven § 18-7 vil bli vurdert i denne sammenheng.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for svaret, som gjev opningar for å imøtekomma intensjonen i spørsmålet.

Det ligg vel på to nivå – regelendringar og eventuelt kompensasjonar for eit plutseleg bortfall av forventa inntekter. Hjelmeland kommune kom i ein vanskeleg situasjon på grunn av at det var umogleg å ta omsyn til bortfallet av inntekter, som etter det som er opplyst til meg og departementet tidlegare, var på 5 mill. kr. Det ville f.eks. for Oslo ha tilsvara ca. 1 milliard kr, så beløpet er stort for ein liten kommune. Det er ikkje budsjettert med eit slikt bortfall. Derfor var det positivt då finansministeren under debatten i Odelstinget 14. desember sa at

«jeg vil gå nøye inn i og vurdere utslagene også for enkeltkommuner, og så vil jeg foreta en oppsummering og vurdere om det er grunnlag for å legge fram for Stortinget en vurdering av slike utslag. La meg få lov til å be om tid til å komme tilbake igjen».

Eg vil gjerne oppfordra statsråden til raskt å koma med ein kompensasjon for dei 5–10 kommunane dette gjeld, slik at dei ikkje skal koma i ein vanskeleg budsjettsituasjon på grunn av ei regelendring som rammar relativt blindt.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Representantens tilleggsspørsmål bekrefter noe som jeg var noe usikker på, og det er at man i spørsmålet har blandet sammen to forskjellige ting. Det man i spørsmålet konkret spør om, er nye kommunefordelingsregler for kommunekryssende kraftanlegg, noe jeg også svarte på, mens henvisningen til beløp kan tyde på at man tenker på utslagene av endringene ved innføring av eiendomsskatteloven § 8 fra inneværende år. Der er det riktig at jeg har uttalt i Odelstinget det som representanten viser til, men det er altså et annet spørsmål enn det jeg konkret svarte på.

Når det gjelder spørsmålet om utslag for enkeltkommuner, som representanten viste til i sitt tilleggsspørsmål, og som deler av spørsmålet også kunne vise til, har jeg sagt at det vil vi følge nøye. Det gjør vi. Som jeg også viste til i mitt svar, vil vi foreta en gjennomgang av virkningene i alle kommuner. Det vil vi ha klart i løpet av sommeren, men jeg tar sikte på at vi allerede i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett kan gi noen vurderinger i tilknytning til det materialet som vi så langt har klart å få innhentet.

Jeg håper at jeg har gitt tilfredsstillende svar på begge mulige tolkninger av spørsmålene.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg innrømmer at det er forskjellige fasettar i angrepet på denne situasjonen, men kommunen opplever det som ei sak, bortfall av inntekter. Det er fleire løysingsmoglegheiter, slik eg sa i mitt første tilleggsspørsmål.

Eg konstaterer at statsråden er relativt positiv til å gå inn i ei slik vurdering, og eg vil då konkret stilla eit nytt spørsmål: Kan det vera ei moglegheit for at statsråden i samband med framlegginga av revidert nasjonalbudsjett vil ta ei vurdering og eventuelt vurdera ein kompensasjon for desse 5–10 kommunane som kjem noko skeivt ut, og som er i ein prekær situasjon og har forventingar til statsråden sin gjennomgang?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg må igjen komme tilbake til de to elementene i spørsmålet. Når det gjelder § 18-7, som det konkret ble spurt om i spørsmålet, er det en større sak som ikke er knyttet direkte til de dagsaktuelle fordelingsspørmålene. Det får vi komme tilbake til, slik jeg redegjorde for i mitt første svar.

Når det gjelder spørsmålet om utslagene for enkeltkommunene av innføring av eiendomsskatteloven § 8, tar jeg sikte på å komme tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett, slik representanten ber om. Samtidig ber jeg om forståelse for at en samlet oversikt over virkningene for alle kommuner vil vi først ha i løpet av sommeren når vi får inn alt det materialet vi har bedt om tilbakespill på. Men jeg tar sikte på at vi vil komme tilbake med en gjennomgang og drøfting i revidert budsjett, som jeg antar vil være tilfredsstillende i forhold til det behov representanten her peker på.