Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Skal fornyelses- og effektiviseringsprosessen av offentlig sektor bli vellykket, er det bl.a. nødvendig med et sterkt samarbeid på tvers av etatsgrenser og på tvers av forvaltningsnivå.

Hvordan vil statsråden sørge for at dette virkelig vil skje i praksis?»

Statsråd Jørgen Kosmo: En sterk velferdsstat er grunnlaget for Regjeringens satsing på fornyelse av offentlig sektor. Skal velferdsstatens verdier overleve, må vi begrense veksten i offentlige utgifter og greie å få mer ut av de ressurser vi har tilgjengelig, både menneskelig og økonomisk. Brukerne må også oppleve at deres behov blir prioritert og ivaretatt.

Utfordringene berører hele offentlig sektor og forutsetter et felles løft på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer, noe som er en stor utfordring og tas svært alvorlig av Regjeringen.

Ni sentrale reformer samt en rekke tiltak rettet mot indre anliggender skal til sammen bidra til at målene i fornyelsesarbeidet nås.

Gjennomføringen av flere av reformene i fornyelsesarbeidet, f.eks. arbeidskraftreformen, forutsetter aktivt samarbeid mellom flere departementer og ulike sektorer. Andre reformer skjer innenfor den enkelte sektor.

Økende bruk av IKT gjør gjensidig informasjon mellom etater enklere enn før og bidrar dermed til bedre samordning.

En stor konferanse i begynnelsen av januar med ledelsen i alle departementene satte fokus på hvordan forene felles krefter i fornyelsesarbeidet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet samler ellers jevnlig departementene og statsetatene for gjensidig informasjon og erfaringsutveksling for å følge med og følge opp den nødvendige samordning. Det overordnede samordningsbehovet i fornyelsesprosessen ivaretas av et eget regjerings-utvalg og selvsagt av Regjeringen selv i alle viktige saker.

Et eget samarbeidsorgan mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund på høyt administrativt nivå ivaretar den løpende samordning og samarbeidet mellom staten og kommunal sektor. Kommunesektoren står for den største andelen av den offentlige tjenesteytingen, og det er derfor viktig at dette samarbeidet fungerer godt.

Departementene har pålagt sentrale, statlige etater å samarbeide med kommunene om etablering av offentlige servicekontorer. Pilotprosjektet, med innføring av offentlige servicekontor i alle Akershus-kommunene, har allerede vist at dette følges opp.

Det vurderes for øvrig å styrke fylkesmannens samordningsrolle i fornyelsesarbeidet regionalt.

Jeg er klar over at behovet for bedre samordning mellom forvaltningsnivåene og sektorene er betydelig, også når det gjelder å ivareta utilsiktede konsekvenser i kommunene av fornyelsesarbeidet. Dette vil stå sentralt i det videre arbeid.

Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker statsråden for svaret, som viser at Regjeringen er godt i gang med dette viktige arbeidet. Etter at jeg stilte spørsmålet, har vi også fått i hendene den handlingsplanen som statsrådens departement har ansvar for.

Det som egentlig er hovedårsaken til at jeg stilte spørsmålet, er det en opplever på lokalplan. Når kommuner som har ligget langt framme, prøver å få til samarbeid mellom statlige etater og egne kommunale etater, det kan være likningsetat, det kan være post, det kan være lensmann, det kan være arbeidsmarkedsetaten eller trygdeetaten, er det at de praktiske vanskelighetene dukker opp. Da har en inntrykk av at en del statlige etater sitter bak vanntette skott. Det er, som også statsråden sa, brukernes behov som er viktig i forhold til åpningstid osv. Så mitt egentlige hovedanliggende med å stille dette spørsmålet er: Hva vil skje lokalt for å få dette til? Det er greit nok at en har sentrale føringer, men det er til sjuende og sist når den enkelte ordfører, det enkelte formannskap, skal få gjennomført tingene, at kravene blir stilt.

Statsråd Jørgen Kosmo: Det må gjøres på den måten som vi nå legger opp til. Vi vedtar statlige retningslinjer for hvordan de ytre etatene i staten plikter å forholde seg til de initiativ som tas i kommunene. Når disse retningslinjene er vedtatt og distribuert, skal det ikke være mulig for den enkelte ytre statlige etat bare å se på seg selv og sin egen navle, men de skal være nødt til å ta hensyn til de overordnede samordningsbehov som dette samfunnet har.

Jeg vet at det har vært problemer med dette i startfasene, men jeg er like overbevist om at etter hvert som de ulike etatene også ser sitt eget behov for å få til denne samordningen, vil det gå bedre.

Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg føler at man er på rett vei når det gjelder å få ting til i praksis ute i kommunene. Det er klart at med det opplegget som en nå har, er det ikke hvem som har ansvaret, den enkelte bruker tenker på. Han tenker på hvor han får tjenesten, og da både i forhold til åpningstider og ting som må gjøres. Jeg var selv med i arbeidet med dette i Kommunaldepartementet for fire år siden, da vi la fram den forrige distrikts- og regionalmeldingen. Allerede da var servicekontorene nevnt. Nå foreligger det en ny melding om det samme temaet. Til tross for at det er fire år siden, burde en del ting kanskje vært lettere å få til allerede, men jeg registrerer det som skjer nå. Jeg registrerer at Regjeringen er på rett vei, og da må man rett og slett bare ha et felles utgangspunkt og et felles håp om at en skal få til også dette i praksis.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg må bare si at jeg tror at det som er nødvendig for å få dette til, er at man faktisk lager sentrale retningslinjer som bestemmes av Regjeringen, og at alle etatene bare har å forholde seg til disse sentrale retningslinjene. Men de må da være så åpne at vi har den nødvendige grad av fleksibilitet, alt etter hvilken kommune en skal gjennomføre dette i.

Presidenten: Vi går nå til spørsmål 9.