Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«I formålsparagrafen for grunnskolen står det: «Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane...». En rapport fra NOVA om samarbeid mellom hjem og skole viser at foreldre har liten innflytelse på virksomheten i skolen.

Hva vil statsråden gjøre for at samarbeidet mellom hjem og skole kan bli bedre?»

Statsråd Trond Giske: Retningslinjer for samarbeidet er nedfelt i lov og forskrift, herunder læreplanverket. I Læreplanverket for den 10-årige grunnskulen, L97, heter det: «Foreldra/dei føresette har hovudansvaret for oppsedinga av eigne barn, og må derfor ha eit medansvar i skulen.» Det er framhevet at hjemmet må få god informasjon, og det heter videre: «Det skal leggjast til rettes for at foreldra/dei føresette kan vere aktivt med i utviklinga av skulen, men med eit omfang og på ein måte som er overkommeleg når det gjeld aktivitetar og virke.»

Kommunene er ansvarlige for å legge til rette for at virksomheten i grunnskolen er i samsvar med læreplanverket. Tilretteleggingen av et godt samarbeid mellom skole og hjem er primært et ansvar for den enkelte skole.

Foreldreutvalget for grunnskolen, FUG, gjennomfører prosjektet Utvikling av hjem-skole-samarbeid i perioden 1999-2002. Prosjektet foregår i to fylker og åtte kommuner og er finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Spørreskjemaundersøkelsen som rapporten fra NOVA bygger på, er ledd i dette prosjektet.

Undersøkelsen søker bl.a. å gi et bilde av det direkte samarbeidet mellom hver enkelt forelder og skolen. Den viser at flertallet av foreldrene i hovedsak er godt fornøyd med informasjon om undervisningen og om barnas skolefaglige utvikling. Samtidig uttrykker et flertall av foreldrene at de sjelden eller aldri drøfter eller diskuterer undervisningen med lærerne, og at de ikke har medbestemmelse når det gjelder undervisningen. Likevel er det klar sammenheng mellom informasjon fra skolen og opplevelse av drøfting og medbestemmelse. De som er godt fornøyd med informasjonen, opplever større medvirkning. I klasser der foreldrene kjenner hverandre godt, er foreldrene mer fornøyd med samarbeidet med skolen. Spørreundersøkelsen ble gjennomført skoleåret 1999–2000 som en kartlegging av grunnlaget for det videre arbeidet i prosjektet.

Læringssenteret har som generell oppgave fått et ansvar for å videreutvikle samarbeidet mellom skole og hjem på nasjonalt nivå. Jeg vil gjennom Læringssenteret videreføre prosjektet Utvikling av hjem-skole-samarbeid. Jeg vil legge til rette for at gode erfaringer fra utviklingsarbeidet blir gjort godt kjent, slik at skoler i hele landet kan få hjelp i eget arbeid med å utvikle samarbeidet mellom hjem og skole.

Læringssenteret skal i 2001 i samarbeid med FUG bistå departementet med å utarbeide brosjyre for foreldre om de rettighetene elever og foreldre har i forhold til skolen. Departementet gir også støtte til et prosjekt for å styrke samarbeidet mellom hjem og skole i lærerutdanningen. Jeg vil videreføre det prosjektet.

I departementets strategi for kvalitetsutvikling i grunnskolen 2000–2003 er det framhevet at kommunene skal sørge for god informasjon til foreldre og nærmiljø om arbeidet med kvalitetsutvikling. Statens utdanningskontorer er i 2001 pålagt å samarbeide med FUG om hjem-skole-samarbeid.

Samarbeid mellom skole og hjem er viktig. Jeg vil bidra til at Læringssenteret og Statens utdanningskontorer følger opp utviklingen på området. Det arbeidet som er satt i verk, skal videreføres og videreutvikles. Jeg vil også videreføre samarbeidet med FUG.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Det høres jo betryggende ut at det skjer ting, og at han følger nøye med, for NOVA-rapporten viser jo at samarbeidet mellom hjem og skole ofte er dårlig, og det er ofte dårligere dess eldre elevene blir. Ungdomstrinnet kommer derfor særlig dårlig ut, og dette skjer nettopp i en fase hvor det er svært viktig at skole og foreldre står sammen. Målrettet kvalitetsutviklingsarbeid er viktig på alle nivåer, slik at foreldre kan være med og utvikle en kvalitativt god skole. Jeg er enig i at FUG står sentralt i dette arbeidet.

Jeg skal ikke ta debatten om friskoler her, som jo viser at statsråden har liten forståelse for foreldrenes ønsker. Men den siste debatten som vi hadde om heldagsskolen, viser at FUG heller ikke har vært inne i bildet i den sammenhengen, og statsråden har mottatt et brev der han kritiseres for dette. Så mitt spørsmål er: Hvordan vil han sikre at FUG kan komme inn på et tidligere tidspunkt i prosessene i forbindelse med nyutvikling av skolen?

Statsråd Trond Giske: Jeg understreket jo i mitt første svar at vi ønsker å ha et nært samarbeid med FUG, at vi ønsker å ha et nært samarbeid med foreldrene og legge til rette for at foreldrene kan medvirke i utforming av skolen, og jeg er glad for at representanten Skarbøvik i så måte syntes det var betryggende.

Når det gjelder den konkrete saken om en forsøksavtale med lærerne for en nyorganisering av skolen på ulike måter, er ikke det et pålegg til den enkelte kommune om hvordan man skal gjøre det, det er en mulighet for den enkelte kommune. Vi har bare kommet fram til en avtale med lærerne hvor vi får større fleksibilitet, hvor vi får større mulighet til mangfold, hvor vi får større mulighet til variasjon og utvikling på den enkelte skole, men vi har ikke pålagt noen skole å gjennomføre noen av de tiltakene. Tvert imot, det vil være den enkelte skole, i nært samarbeid med foreldre og elever, som må utforme hvordan de ønsker å gjøre dette. Og det er der foreldrene må komme inn i bildet. Vi skal ikke sitte sentralt, verken utdanningsministeren eller FUG, og legge begrensninger på eller komme med pålegg om hvordan dette skal gjøres. Det må den enkelte forelder, den enkelte elev, den enkelte lærer og rektor i den enkelte skole og kommune være med på å utforme, og det er der foreldreinnflytelsen er viktig.

Elsa Skarbøvik (KrF): Det betryggende er jo de store og fine ordene, men det jeg spør etter, er jo hvordan det følges opp i praksis. Formelt sett har foreldre innflytelse i skolen, men det avhenger av at foreldre vil engasjere seg. Kristelig Folkeparti ønsker et sterkere og kvalitativt bedre samarbeid mellom hjem og skole, for hovedansvaret for oppdragelsen ligger hos foreldrene, og skolen må ses i lys av foreldremandatet og foreldreretten.

Det er nå startet en ny interesseorganisasjon som kaller seg «Aktive foreldre», nettopp på grunn av frustrasjonen ved ikke å nå fram, og som skal være et støtteapparat for FAU-ene rundt omkring i kommunene og på skolene.

Nå er det varslet en ny stortingsmelding neste år om lærerutdanning. Ser statsråden der behov for å gjøre noe nettopp med lærerutdanningen når det gjelder skole-hjem-samarbeid, slik at dette kan styrkes?

Statsråd Trond Giske: Evne, vilje og mulighet til å samarbeide med foreldrene tror jeg står sentralt for alle i lærerhøgskolen, både de som skal ut som nyutdannete og de som allerede er der. Derfor er det helt opplagt at dette må være et element i lærerutdanningen. Hvordan og i hvilket omfang det skal skje, må vi komme tilbake til når vi går igjennom lærerutdanningen. Men målet om at lærerne skal ha den type kompetanse og den type engasjement, deler jeg fullt ut med representanten Skarbøvik, og jeg er overbevist om at veldig mange lærere i skoleverket vårt gjør en omfattende jobb med å prøve å få til den type samarbeid.

Men likevel ser vi at mange foreldre og også mange elever føler at de ikke har god nok innflytelse på sin egen skolehverdag og sin egen skole. Jeg er veldig opptatt av å legge til rette for det, bl.a. ved å gi elevene gode muligheter for tilbakemelding når det gjelder egen skolehverdag og skolesituasjon, og også etter hvert finne ordninger hvor foreldrene kan trekkes mer med både i å evaluere kvaliteten på den undervisningen og utdanningen som barna deres får, og ved å kunne ha reell innflytelse på hvordan skolen er organisert. Så vi fortsetter med å gjøre disse fine ordene om til handling.