Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«I Innst. S. nr. 246 for 1998-1999 uttalte komiteen: «Komiteen meiner at opplæring av elevar som tek sikte på delkompetanse, i sterk grad må bli forankra i arbeidslivet sine krav til kompetanse». Det må defineres kompetansenivå for lærekandidater. I veiledningen om spesialutdanning heter det: «Den individuelle opplæringsplanen skal utarbeides ut fra en realistisk vurdering av lærekandidatens muligheter, og ikke ut fra bedriftens behov.»

Betyr dette at departementet legger mindre vekt på yrkesrettet kompetanse?»

Statsråd Trond Giske: Stortinget var forutseende og modig da det vedtok ordningen med delkompetanse og opplæring som lærekandidater. Ordningene er tatt i bruk, og vi får tilbakemeldinger om at et økende antall elever med slikt opplæringsbehov får opplæring som lærekandidater.

Stortinget har samtidig vedtatt en opplæringslov som gir rettigheter til den enkelte. Opplæringen skal derfor først og fremst være tilpasset den enkeltes forutsetninger, evner og motivasjon. Dernest skal all yrkesrettet opplæring ha som siktemål å gi næringslivet den kompetansen de trenger. Det gjelder også yrkesrettet opplæring mot delkompetanse. Det presiserte også komiteen i Innst. S. nr. 246 for 1998-99:

«Komiteen minner om at alle med rett til utdanning skal få eit tilbod som i størst mogleg grad samsvarar med den einskilde sine føresetnader, evner og motivasjon, og som dessutan gir ein dokumentert kompetanse.»

Videregående opplæring tilpasses arbeidslivets krav til kompetanse bl.a. ved at

• opplæringsråd og bransjer trekkes sterkt inn i arbeidet med å utvikle nye læreplaner for fagene – læreplanene er dermed i stor grad designet for å svare på arbeidslivets kompetansebehov i faget

• fylkeskommunene til en viss grad tilpasser tilbudsstrukturen til arbeidskraftbehovet i regionen

• målene i læreplanen tilpasses lærekandidaten på en slik måte at opplæringen svarer på arbeidsbehovet i det lokale næringslivet

Jeg ser ikke noe motsetningsforhold i dette. Lærekandidater skal ha et opplæringstilbud som er tilpasset den enkeltes forutsetninger, evner og motivasjon, og som samtidig er rettet mot arbeidskraftbehov i det lokale næringsliv. Den opplæringen gis elevgruppen i dag.

Representanten Reikvam siterer ordningen for det fåtall av denne elevgruppen som får opplæring mot delkompetanse som spesialundervisning etter enkeltvedtak. For disse elevene legger kap. 5 i opplæringsloven særskilte krav om individuell tilpasning, både i opplæringssituasjonen og i bedriften. Normalordningen er en ordinært tilpasset opplæring.

Rolf Reikvam (SV): Først vil jeg takke for svaret. Jeg er veldig enig med statsråden i at Stortinget var framsynt da vi vedtok ordningen med lærekandidater.

Det er viktig, hvis vi skal få denne ordningen til å fungere, at de som tegner en lærekontrakt, får kompetanse. Og det er viktig at denne ordningen fungerer, fordi dette er en del av oppmykningen av videregående opplæring. Vi har de som skal få studiekompetanse, vi har selvsagt ordningen med de som skal fram til fagbrev, og så har vi denne nyordningen for de som ikke greier å planlegge fram til fagbrev. De skal kunne bruke fireårsperioden på å få en annen kompetanse. Og da er det veldig viktig, hvis vi skal få ordningen til å fungere godt, at de elvene som velger dette, vet at de får en kompetanse som næringslivet etterspør og har behov for når de er ferdige med utdanningen.

Derfor er jeg litt bekymret når en ikke understreker dette i veiledningen så klart som jeg skulle ønske det. For vi har et problem med å markedsføre ordningen og med å få den til å fungere.

Statsråd Trond Giske: Det er veldig viktig at vi skiller klart mellom de ulike gruppene som vi her snakker om. Det er klart at når det gjelder de ordinære lærekandidatene, er det viktig at det opplæringstilbudet de får, er rettet inn ikke bare etter den enkeltes forutsetninger og evner, men også i forhold til det arbeidskraftbehovet vi har innenfor de ulike sektorene.

Så har vi en spesiell gruppe som etter enkeltvedtak får opplæring mot en delkompetanse, av spesielle årsaker hos den enkelte. Her er det vi sier at den individuelle opplæringsplanen må utarbeides ut fra en realistisk vurdering av lærekandidatens muligheter. Vi må i disse enkeltvedtakssakene ikke la bedriftens behov eller sektorens krav ødelegge muligheten til å gi et tilpasset tilbud også til dem som av en eller annen grunn ikke går inn i det ordinære opplæringsopplegget innenfor ulike fag.

Jeg mener at vi med en slik ordning både sikrer målet om god yrkeskompetanse, god utdanning inn mot kravene, behovene og forventningene innenfor de ulike yrkene, og også at vi imøtekommer helt spesielle elevgruppers særskilte behov.

Rolf Reikvam (SV): Jeg er enig i det som statsråden sier. Men vi skal være klar over at de elevene som skal få en opplæringsplan etter enkeltvedtak, også skal få en kompetanse. Det er veldig viktig at disse opplæringsplanene blir laget og utviklet slik at disse elevene, når de er ferdige med opplæringen sin etter fire år, har en kompetanse som arbeidslivet etterspør. Det er jo det som er målet, iallfall en del av målet. Det er ofte disse elevene som har størst problem med å få seg en jobb når de er ferdig med utdanningen. Derfor er det også viktig at vi for denne gruppen understreker at utdanningen skal være målrettet i forhold til den kompetanse som arbeidslivet etterspør.

Så har jeg generelt også lyst til å understreke at ordningen med lærekandidater, iallfall slik jeg er blitt informert, ikke fungerer bra nok. Den er litt for dårlig kjent, og det er viktig at statsråden nå også markedsfører ordningen bedre enn det som er tilfellet, at departementet klargjør overfor fylkeskommunene at her er det et nytt tilbud, her skal vi kunne velge et annet utdanningstilbud enn det som går mot fagbrev eller mot studiekompetanse.

Statsråd Trond Giske: Jeg tror ikke representanten Reikvam og jeg er uenig i det hele tatt, jeg tror vi er helt enige både om behovet for tilpassing til den enkelte og til sektorenes og de ulike yrkenes behov. Og det må selvsagt også være slik at man har en bevisst tenkning rundt det at de som får et tilbud ut fra enkeltvedtak, ikke bare skal ha et tilbud som er tilpasset den perioden de er i opplæring, men at man i størst mulig grad legger til rette for at de etter endt opplæring også med en delkompetanse kan være nyttig for en bedrift/arbeidsplass, slik at de kan gå videre ut i arbeidslivet. For det må være målet at man gjennom den type utdanning som ikke leder fram til et fullt fagbrev, men som leder fram til en delkompetanse, skal være i stand til å skaffe seg utkomme ved eget arbeid. Man må se på sammenhengen mellom det man gjør i opplæringen, og den nytten man kan ha av den personen når vedkommende kommer ut, at den personen gjøres i stand til å gå ut i arbeidslivet.