Karin Andersen (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Revita er et sjølhjelpsprosjekt for uføretrygdede, arbeidsledige og etablerere; primært ufrivillig yrkespassive. De lykkes i både å få folk tilbake til arbeid, i utdanning og i å etablere egen bedrift. Forskriften til jobbskapingsprosjekter hindrer at Revita kan få tilskudd til sitt brukerfokuserte konsept.

Vil statsråden ta initiativ til å endre dette rigide og uhensiktsmessige regelverket, slik at dette nødvendige og vellykkede tiltaket kan fortsette?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Tilskudd til jobbskapingsprosjekter går av midler til arbeidsmarkedstiltak. Med det som utgangspunkt er ordningen rettet inn mot de grupper av arbeidssøkende som arbeidsmarkedsetaten har ansvaret for, etter bl.a. vedtak i Stortinget. Formålet med ordningen er å gi et tilbud til de registrerte arbeidsledige og yrkeshemmede som har en idé, og som ønsker å etablere egen virksomhet. Jeg synes ikke det er urimelig at vi stiller et minimumskrav om deltakelse fra de arbeidssøkende Aetat skal bistå, i prosjekter som får støtte av arbeidsmarkedsmidler.

Kravet er ikke satt høyere enn 50 pst., dvs. at minst halvparten av deltakerne må være registrert arbeidsledige eller yrkeshemmede for at det kan ytes tilskudd.

Jobbskapingsprosjektene må gjerne ha og har også andre målgrupper i tillegg til de som kommer fra Aetat. Jeg finner det derfor rimelig at det kreves at en del av finansieringen av driften av prosjektene kommer fra andre kilder enn Aetat. Det kan være andre offentlige myndigheter som ønsker å kjøpe tjenester fra prosjektene, f.eks. kommuner som slik vil aktivisere grupper som de skal bistå, eller det kan være privatpersoner som ikke er arbeidsledige, men som ønsker å prøve ut en forretningsidé og derfor vil delta i et jobbskapingsprosjekt og betaler for dette selv. At andre finner tilbud fra jobbskapingsprosjekter interessante og er villige til å betale for tjenester fra disse, sikrer kvaliteten på prosjektene.

Representanten Karin Andersen mener at regelverket for jobbskapingsprosjekter som sådant er rigid og uhensiktsmessig. Jeg kan ikke, som det går fram av svaret mitt, være enig i en slik vurdering. Jeg mener dagens forskrift for tilskudd til jobbskapingsprosjekter er hensiktsmessig sett fra målsettingene og prioriteringene i arbeidsmarkedspolitikken. Den legger også opp til samarbeid med andre. Videre minner jeg om at det er mange andre jobbskapingsprosjekter enn Revita. Disse klarer å tilpasse virksomheten innenfor rammene av dagens regelverk. Jeg ønsker derfor ikke å foreta endringer i forskriften basert på søknaden fra Revita Drammen alene. Derimot ser jeg ikke bort fra at resultatet av ulike forsøksordninger som bl.a. Stortinget har tatt initiativ til, for alternativ bruk av tiltaksmidlene kan føre til forskriftsendringer dersom forsøkene viser seg vellykket.

Uansett må imidlertid forutsetningen for tilskudd relatere seg til de målgruppene Aetat skal følge opp.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret, men jeg må nok innrømme at jeg er langt mer skuffet enn jeg hadde forventet å være.

Statsråd Kosmo har tatt til orde for fornyelse av offentlig sektor, for å kunne se på tvers av sektorgrenser og ha et brukerperspektiv, og til og med sa han i Dagbladet for noen dager siden: «Systemet er for rigid, og skjemaene bestemmer der sunt bondevett ville vært langt bedre.» Denne saken dreier seg om det, og det dreier seg om å se på en sammensatt gruppe av mennesker som nå ikke har mulighet til deltakelse i arbeidslivet. Spørsmålet er om man da skal holde på et regelverk og en sektortenkning som gjør at slike tiltak som faktisk fungerer og lykkes, ikke kan fortsette, om regelverket er viktigere enn målgruppa og de menneskene vi er satt til å hjelpe. Statsråden signaliserer i svaret sitt at en eller annen gang i framtida, når man har fått evaluert noen forsøksordninger, kan regelendringer komme. Jeg vil spørre når det i så fall skulle kunne være.

Statsråd Jørgen Kosmo: Først må vi få kjørt i gang og prøvd ut forsøksordningene etter avtale mellom arbeidsmarkedsetaten og eventuelt private eller andre interessegrupper som har interesse av å delta i disse forsøkene. Forutsetningen er da at det foreligger avtaler. Så skal man evaluere disse og eventuelt se om dette kan være nye tiltak for å rekke de målgruppene som arbeidsmarkedsetaten skal ta seg av, se om de kan være vellykkede, og om man dermed må lage åpning i regelverket for alternative finansieringer.

Jeg mener faktisk at vi opererer på tvers av sektorgrensene. For å få tilskudd stiller vi ikke høyere krav enn at minst 50 pst. av de som skal være i jobbskapingstilbudet, skal være registrert i arbeidsmarkedsetaten. Det betyr at den øvre 50 pst. kan komme utenfra. Jeg mener faktisk at dette er sektorovergripende, men jeg må jo stille som krav når jeg skal bruke de pengene Stortinget har stilt til disposisjon for Regjeringen til arbeidsmarkedstiltak og til formål for å løse oppgavene for de målgruppene arbeidsmarkedsetaten skal ta seg av, at jeg når disse målgruppene gjennom bruken av tiltaksmidlene.

Karin Andersen (SV): Nå er det sånn at flertallet på Stortinget er fornøyd med det tiltaket som er brukt som et eksempel her, fordi man faktisk har lyktes i forhold til målgruppene med et mye breiere og et mye mer sektorovergripende syn enn det statsråden nå legger til grunn. Jeg kan kanskje ikke stille et nytt spørsmål, men vil bare gjøre oppmerksom på at det er et flertall i Stortinget som kommer til å fremme et forslag og be statsråden om å foreta en slik regelendring. Mens alle disse nye tiltakene og nye forsøkene, som er veldig bra, utprøves, dør kanskje noen av de gamle som det hadde vært veldig riktig og viktig å beholde. Noe av det politiske problemet er at det faktisk er et flertall i Stortinget som har ønsket å opprettholde slike tiltak, og det kommer dette flertallet til å stå på.

Statsråd Jørgen Kosmo: Det må jeg i så fall bare ta til etterretning. Jeg håper da at man når Stortinget eventuelt foretar en slik regelendring, sørger for å avstemme tiltaksmidlene til et slikt nivå at det er mulig å realisere dette, og ikke gir statsråden i oppdrag å operere innenfor de godkjente budsjettrammer som foreligger. Jeg forutsetter at man har oversikt over den totale kostnaden av det man foretar seg.