Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ursula Evje (Frp) (ordfører for saken): Ibsens figur Knappestøperen har alltid fascinert meg, og denne fremtoningen får stadig nye sider. Han kan sågar være aktuell også i denne debatten, for er det ikke nettopp støping av nye knapper utdanning dreier seg om? Skulle mot formodning ikke alle bli like akseptable, kan de jo bare støpes om i samme form. Det er formen vi skal snakke om i dag, nemlig lærerutdanningen.

Andy Hargraves skrev i sin bok «Lærerarbeid og skolekultur» at dagens lærere underviser morgendagens samfunnsborgere med gårsdagens metoder, og det er en tankevekker. Dette foregår faktisk over hele verden, så Norge er ikke noe fenomen i så måte. Spørsmålet blir da om vi skal fortsette med det.

Vi behandler nå en sak om styrt valg av engelsk i fjerde året i allmennlærerutdanningen. Språk og språkforståelse er viktig i et globalisert samfunn under stadig utvikling. Mesteparten av den IKT-orienterte næringen, og dermed også opplæringen, foregår på engelsk. Det samme er tilfellet med flere andre høyteknologiske utdanninger og ordninger. Alle baserer seg på det engelske språk. Rett og slett fordi de er utviklet i engelsktalende land.

Videre vet vi at det spesielt er mangel på realister i det norske samfunnet, og da må vi være oppmerksomme på hvor avhengige vi som et lite land er av utenlandsk utvikling. Dette gjør språkopplæringen for barna våre til et høyt prioritert område.

Et bundet valg er ikke noe valg, stiller ikke mennesker på prøve og gjør dem heller ikke ansvarlige i forhold til de valg som må tas en eller annen gang. Bundet valg vil også snevre inn høyskolenes totale fagmiljø. Dette vil på sikt gjøre lærerutdanningen sårbar og mye smalere. Ordningen med bundet valg er ny, og vi ser allerede nå at styrt valg ikke medfører at flere studenter velger engelsk i det fjerde året, slik intensjonen var.

Det er videre viktig å merke seg at Statistisk sentralbyrå har forespurt lærere om hvordan de vurderer sin egen faglige kompetanse i de fagene de underviser i. Lærere som underviser i engelsk, har i større grad enn andre vurdert sin egen faglige innsikt til å være over middels – hva nå det måtte komme av. Det er også interessant å merke seg at mer enn 90 pst. av lærerne som underviser i engelsk, gjerne vil fortsette å undervise i nettopp engelsk. Denne observasjonen er ganske interessant, men jeg skal ikke trekke den lenger.

Frihet til å velge kombinert med ansvar og konsekvenser for egne valg er et sunt prinsipp. Harry Emerson Fosdick sier – oversatt – noe sånt som at frihet alltid er farlig, men at det er det tryggeste vi har. Og det er riktig.

Det vil fort vise seg om den enkelte student ved lærerutdanningen er ansvarlig og bevisst på de konsekvenser av egne valg som fremtidens arbeidsplass virkelig trenger. Frihet blir i denne sammenhengen brukt for å ansvarliggjøre og fremelske de nødvendige endringene som denne utdanningen må ha ganske så snart. Det er derfor med stor spenning vi venter på meldingen om lærerutdanningen som er varslet i 2002.

I tillegg er det flere områder som peker seg sterkt ut når det gjelder innholdet og behovet for endringer i lærerutdanningen, områder hvor det etter Fremskrittspartiets syn er behov for både grunnleggende kompetanse og fordypning. Realfag har jeg nevnt tidligere. Vi må videre være åpne for behovet for spesialisering blant lærerne på tidligere tidspunkt enn før, og dette vil berøre allmennlærerne.

Det er videre et meget stort behov for forebygging og håndtering av mobbing og vold i skolen. Dette fenomenet som vi liksom ikke aksepterer, er faktisk verre enn munn- og klovsyke. Nå må vi begynne å ta dette på alvor og sørge for at det blir vektlagt i utdanningen. De fleste lærere i dag vil møte disse utfordringene umiddelbart etter endt utdanning.

Vi må også ivareta hensynet til at et stort antall barn ikke behersker lese- og skrivekunsten når de forlater grunnskolen. Dette problemet synes å toppe seg, spesielt for barn med utenlandsk bakgrunn. Dette vil hindre barna i utviklingen. Det er viktig at disse forholdene blir ivaretatt gjennom en lærerutdanning som er god nok, og ikke bare gjennom prosjektarbeid, slik tilfellet er bl.a. i Oslo i dag.

Flertallet, som består av Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet, vil dermed tilrå innstillingen.

Inge Lønning (H): Jeg skal bare bruke en brøkdel av min taletid.

Det er to grunner til at Høyre ikke kan støtte det forslag om en mikroreform av lærerutdanningen som ligger til behandling. Den ene er at det i sin alminnelighet er lite tilrådelig å foreta endringer i ordninger som ennå ikke er trådt i kraft, og som man derfor ikke har høstet noen erfaring med. Det er i sin alminnelighet underlig.

Den andre og viktigere grunnen er at alle er enige om at det må skje en ganske grunnleggende utredning av reformer i lærerutdanningen, og da er det uheldig å foreta småflikking av denne art umiddelbart forut for den vurdering som alle er enige om er nødvendig.

Det er gledelig at det også av denne innstillingen fremkommer at det er økende forståelse for det forslag Høyre har fremsatt gjentatte ganger om en differensiering innenfor allmennlærerutdanningen, slik at studentene inviteres til å velge på et tidlig tidspunkt hvorvidt de ønsker å spesialisere seg i retning av barnetrinnet eller i retning av mellomtrinnet eller i retning av ungdomstrinnet. Det er den reformen lærerutdanningen trenger. Denne mikroreformen trenger den ikke.

Marit Tingelstad (Sp): På vegne av sentrumspartiene skal jeg love å være så kort som det overhodet går an å være. Jeg vet det er flere enn oss som har det travelt i dag, jeg tror også statsråden har et anstrengt program resten av dagen. Jeg skal derfor fatte meg i korthet og bare si hvorfor vi ikke støtter forslaget fra Regjeringen nå. Det er rett og slett fordi det skal komme en full gjennomgang av lærerutdanningen neste år. Og når vi vet at det første kullet går ut fra lærerutdanningen etter den nye modellen nå, synes vi at vi har tid til å vente til neste år før vi bestemmer hvordan denne strukturen skal være. Det er grunnen til at vi har en særmerknad og ikke støtter flertallet.

Rolf Reikvam (SV): Dette er ingen reform, det er en justering. Og det er en nødvendig justering, fordi det er for mange sterke bindinger slik det er i dag.

Vi har prøvd å reise en litt større debatt her; det har vi da ikke nådd fram med. Jeg ville prøve å reise debatten omkring dagens lærerutdanning, med den sterke sentralstyringen man her har. Jeg beklager at de andre partiene ikke ville være villig til å gå inn på dette. Vi har ett forslag som jeg håper statsråden vil ta med seg i alle fall, og det er det som går på førskolelærerutdanningen. Førskolelærere, som tar det fjerde året for å få kompetanse for å undervise på småskoletrinnet, har en ettårig utdanning med 20 vekttall praktisk-pedagogisk arbeid rettet mot småskoletrinnet. Det er for mange førskolelærere en gjentakelse av det de har hatt tidligere i utdanningen, og her må vi få til en justering. Jeg vil derfor bare henstille til statsråden om å se på dette. Det ligger for så vidt i samme gate som engelsk, med de bindingene.

Jeg skal avslutte med dette, men før jeg gjør det, tar jeg opp våre to forslag.

Presidenten: Presidenten har da registrert at Rolf Reikvam har tatt opp forslagene til Sosialistisk Venstreparti.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Presidenten hever dermed formiddagens møte, og nytt møte blir satt kl. 18.