Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Da apotekloven ble behandlet, gikk Høyre mot å få konsesjonstak i byene. Flertallet støttet likevel dette, og frem til 28. februar 2001 lå også et slikt konsesjonstak i utkastet til forskrifter til apotekloven. Helseministeren har nå opphevet konsesjonstaket, etter en avtale med det statseide Norsk Medisinaldepot (NMD), som på sin side påtar seg å sikre apotekdrift i utkantkommuner.

Er det konkurransepolitisk riktig å forhandle og inngå en avtale som berører bortfall av konsesjonstaket med bare én av apotekkjedene?»

Statsråd Tore Tønne: Ved behandlingen av den nye apotekloven vedtok Stortinget, mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer, å gi departementet hjemmel til å innføre konsesjonstak for etablering av nye apotek «dersom hensynet til en geografisk forsvarlig fordeling av farmasøytisk personell tilsier det».

Hjemmelen ble av flertallet begrunnet i behovet for å sikre apotekdekningen i distriktene. Konsesjonstak i sentrale strøk ble vurdert som ett av flere virkemidler som kunne benyttes for dette formålet. Som ledd i forberedelsen til den nye lovens ikrafttreden 1. mars 2001 utarbeidet departementet utkast til nye forskrifter, herunder også en forskrift om konsesjonstak. Dette ble sendt på høring 8. desember 2000, med frist 19. januar 2001 til å avgi høringsuttalelse. Høringsinstansenes syn på konsesjonstak varierte fra støtte til sterk skepsis. Tilhengerne mente taket var nødvendig for å sikre apotekdekningen i distriktene. Motstanderne betvilte at et konsesjonstak ville være noe effektivt virkemiddel for dette formål, samtidig som de påpekte at det ville være sterkt begrensende på konkurransen i apotekmarkedet.

En av høringsinstansene, Norsk Medisinaldepot AS, fremsatte i sin høringsuttalelse tilbud om en avtale om å garantere for apotekdekningen i distriktene som et alternativ til konsesjonstak. For ordens skyld nevner jeg at alle høringsuttalelsene var offentlige.

Jeg vurderte dette som et interessant alternativ, og departementet utredet derfor etter nærmere kontakt med selskapet mulighetene for å inngå en slik avtale. Etter å ha klarlagt disse mulighetene, herunder de konkurransepolitiske sider ved saken, ble en avtale inngått 28. februar og gjort kjent gjennom en pressemelding samme dag. Det var min vurdering at det på grunn av denne avtalen ikke lenger ville være nødvendig å innføre konsesjonstak ved den nye apoteklovens ikrafttreden. Det var også min vurdering at en slik avtale ville være et mer målrettet og effektivt virkemiddel for å sikre opprettholdelse av apotek i distriktene enn et konsesjonstak i tettbygde strøk. Jeg legger i denne forbindelse vekt på at avtalen gir en forpliktelse i forhold til det enkelte apotek, bl.a. med hensyn til å skaffe nødvendig farmasøytisk kompetanse, mens et konsesjonstak ikke vil gi noen garanti for at slik kompetanse blir kanalisert til de distrikter eller apotek som mangler slik kompetanse.

Ved siden av å være et bedre distriktspolitisk virkemiddel er det min vurdering at avtalen også innebærer fordeler fremfor et konsesjonstak når det gjelder målet om å styrke konkurransen i apotekmarkedet. Dersom et konsesjonstak skulle være effektivt med sikte på å sikre opprettholdelse av apotek i distriktene, måtte det trolig være både så vidt lavt og så omfattende at det ville bety en sterk begrensning i konkurransen.

Det sentrale i den inngåtte avtalen er at Norsk Medisinaldepot påtar seg en forpliktelse til å overta og videre- føre apotek som andre aktører i markedet, etter å ha fått anledning til å vurdere det, ikke vil ha. Det ligger med andre ord ingen eksklusiv adgang for NMD til å overta, men en forpliktelse dersom ingen andre vil overta. Det er heller ikke noe i veien for at andre aktører som måtte ønske en tilsvarende avtale, kan inngå det. Dette spørsmålet er allerede tatt opp, og departementet har gjort det klart at det vil være slik adgang for dem som måtte ønske det.

Etter min vurdering er det ikke i konflikt med konkurransepolitikken at det er fremforhandlet og inngått avtale med en av apotekkjedene. Jeg legger da vekt på at effekten av avtalen er en friere adgang til å etablere apotek for alle, og at de distriktspolitiske hensyn blir oppnådd med mindre begrensning i konkurransen. Jeg legger videre vekt på at avtalen ikke gir noen eksklusive rettigheter for den ene aktøren, og at tilsvarende avtaler kan inngås med alle andre som måtte ønske det. Jeg legger til at Konkurransetilsynet gjennom hele denne prosessen har påpekt at et konsesjonstak ikke er et egnet virkemiddel til sikre distriktsapotekene, og at det vil føre til svekket konkurranse og effektivitetstap. Konkurransetilsynet er holdt orientert om avtalen med Norsk Medisinaldepot AS.

Jeg skal om kort tid legge fram en proposisjon om enkelte endringer i apotekloven og legemiddelloven, og i den forbindelse vil jeg også orientere Stortinget nærmere om overgangen til den nye apotekloven og om avtalen mellom departementet og NMD.

Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Ingen skal være i tvil om at Høyre er glad for at det ikke blir noe av det konsesjonstaket vi hele tiden har vært imot. Når jeg nå har reist dette spørsmålet, er det ut fra en fornemmelse, som jeg synes ble styrket gjennom statsrådens svar, av at departementet har hatt en ulik behandling av og en ulik tilnærming til de ulike aktørene, de ulike kjedene, i apotekmarkedet. Det kan ikke være tvil om, mener jeg, at dette ikke er bra i forhold til konkurranse og lik behandling. Det viktigste er at alle blir behandlet likt.

Statsråden sa jo nettopp at departementet, etter nærmere kontakt med NMD, utredet mulighetene for å inngå en slik avtale. Dette gjorde man uten at de andre kjedene fikk kjennskap til det. De andre kjedene fikk ikke kjennskap til at det var en mulighet for at konsesjonstaket ville falle bort, og at en slik avtale også var mulig, før den faktisk var inngått og undertegnet av en av aktørene alene.

Mitt spørsmål er da: Synes ikke statsråden at han nettopp her har redegjort for at han ikke har behandlet alle aktørene likt?

Statsråd Tore Tønne: Nei, jeg synes egentlig ikke at det er grunnlag for å hevde det.

For det første må jeg si at det er galt når det i spørsmålet fremstilles som om vi her har opphevet et konsesjonstak. Vi har unnlatt å gjøre bruk av den hjemmelen til å innføre konsesjonstak som et flertall i Stortinget vedtok at departementet skulle ha. Det er noe annet.

Jeg vil også si at det ikke er slik at det på noen måte var noe vedtak som aktørene kunne basere seg på, om at det faktisk ville bli innført et konsesjonstak, enn si hvor det taket ville gjelde, og hvilken høyde det ville ha.

Det eneste som er forskjellig i behandlingen av dette, er at de forskjellige høringsinstansene har gitt forskjellige uttalelser. Vi har fulgt opp uttalelsen fra en av høringsinstansene, en uttalelse som innebar muligheten for en slik avtale. Det krevde noen dagers utredning før avtalen kunne inngås. Så snart den var inngått, ble den gjort offentlig, og også med tiltredelsesmuligheter for alle andre aktører.

Annelise Høegh (H): Selvsagt har statsråden rett i at det er en unøyaktighet i spørsmålet ved at det ikke var vedtatt at det skulle være et konsesjonstak, men at det var gitt en hjemmel. Jeg er glad for at den hjemmelen nå ikke blir brukt, bare så det er helt klart.

Jeg synes ikke statsråden svarer på det jeg spurte om, nemlig: Er det ikke riktig når han faktisk sier at departementet har hatt kontakt med en av aktørene før det ble offentlig kjent at det ikke lenger var slik departementet offentlig hadde gitt til kjenne at de ønsket å gjøre, nemlig å benytte seg av konsesjonstaket? Når departementet har ekstra god kontakt med NMD, som er statseid og den kjeden de selv eier, gjør det markedet skeptisk. Er ikke statsråden enig i at det ville vært hensiktsmessig, mer redelig, mer åpent og mer transparent om man hadde hatt et møte med samtlige som var aktuelle, for å legge frem alternativet om at man i stedet for konsesjonstak altså kunne gå på en avtale? Da ville alle visst om det samtidig.

Statsråd Tore Tønne: Jeg mener at vi i dette tilfellet har vært så åpne som det har vært mulig å være. Forskjellen ligger i at det var en forskjell i høringsuttalelsene og forslagene som kom gjennom dem. Vi har ikke her hatt kontakt med NMD i egenskap av eier eller med eierdepartementet. Det har vært gjennom utøvelsen av det mandat som følger av den nye apotekloven, at mitt departement har fremforhandlet denne avtalen.

Det at det ble en avtale, var ikke klart før den 28. februar. At man arbeidet med sikte på å få det til, det er så, men det var først den 28. februar at avtalen ble klarert der den måtte klareres, dvs. i Regjeringen. Straks den avtalen var klar, men først da, ble det også besluttet ikke å innføre et konsesjonstak. Det ble meddelt samtlige aktører og offentligheten umiddelbart, og deretter har det vært full adgang for alle til å inngå tilsvarende avtaler.