Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 28. mars 2001 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 12

John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede sosialminister følgende spørsmål:

«En mann som er lam fra livet og ned, har fått avslag på søknad om dekning av batterisikring på sin plattformheis, som går fra handikaptoalettet i kjeller til kontor i annen etasje. Begrunnelsen fra Rikstrygdeverket for avslaget er at batteribackup til rullestolheis ikke er nødvendig i folketrygdlovens forstand for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet.

Er statsråden enig i denne begrunnelsen for avslaget, og hva med funksjonsevnen og sikkerheten ved strømbrudd og eventuell brann?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når en person har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad i form av utlån av tekniske hjelpemidler. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendig og hensiktsmessig for å kunne bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at medlemmet skal kunne bli pleiet i hjemmet.

Folketrygden yter stønad til fem typer plattformheis. Løfteplattform med sjakt, løfteplattform uten sjakt, trappeheis for rullestol, trappeheis med sete og trappeheis for stående personer.

Når Rikstrygdeverket forhandler heiser, gjøres dette etter nordisk standard. Det vil si at alle heiser har nødstopp og nødsenk som enten kan betjenes av bruker selv eller av en medhjelper. Hvis strømmen går mens en plattformheis uten backup er i bruk, vil brukere bli stående fast i heisen. For å få bruker ut må en tredjeperson sveive plattformheisen til utgangsetasjen.

Kommunehelsetjenesten har ansvar for å ha beredskapsplaner for funksjonshemmede brukere som ved brann eller lignende ikke vil klare å ta seg ut av boligen på egenhånd. Svært mange av disse brukerne har også trygghetsalarm. Brukere som har fått stønad til løfteplattform uten sjakt, kan utløse trygghetsalarmen. Dersom trygghetsalarmen utløses, skal kommunens beredskapsplan for redning tre i kraft. Denne beredskapsplanen skal være slik at hjelpen fra kommunen eller andre som har påtatt seg ansvaret for bruker, kan komme fort til stedet.

Ifølge Rikstrygdeverkets praksis yter ikke folketrygden stønad til batteribackup, fordi sikkerhetsaspektet skal være ivaretatt gjennom heisens nødsenkemekanisme og beredskapsplanen i kommunen. Men disse batteribackupene er en nyere form for sikkerhet, og jeg vil ta opp med Rikstrygdeverket om vi bør endre denne praksisen.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker sosialministeren for svaret. Jeg stiller meg personlig totalt uforstående til at Rikstrygdeverket har avslått å betale batteribackup til den aktuelle bruker, når jeg samtidig er gjort kjent med at andre tilsvarende pasienter har fått dekket batteribackup, men de bor i andre fylker og andre kommuner.

Branntilsynet i Mandalsregionen anfører i et brev datert 6. mars følgende:

«Dersom strømmen forsvinner i forbindelse med en brann, og brukeren er alene hjemme er han sjanseløs hvis han befinner seg i en annen etasje.»

– Og videre sier Branntilsynet:

«Vi synes derfor det er merkelig at det ikke er et forskriftskrav at rullestolheiser til etasjer uten annen brukbar rømningsvei skal ha batteribackup.»

Burde ikke de siterte uttalelser fra Branntilsynet være et tilstrekkelig argument for sosialministeren til å instruere Rikstrygdeverket om å skaffe denne pasienten batteribackup som andre tilsvarende pasienter får?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Denne saken var ny for meg inntil jeg fikk brev fra Norges Handikapforbund datert 19. mars. Jeg er allerede i ferd med å se på denne saken, både dens reelle innhold og hvordan vi kan ta den opp.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret, og jeg er glad for at noe er på gang.

Som begrunnelse for avslaget om batteribackup fra fylkestrygdekontoret siteres følgende:

«Hjelpemiddelsentralen har forståelse for at det er hensiktsmessig å ha batteribackup til rullestolheis. Vi anser imidlertid ikke batteribackup til rullestolheis for å være nødvendig i folketrygdlovens forstand for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet.»

Da er mitt spørsmål til sosialministeren: Er virkelig sosialministeren enig i at det ikke har med funksjonsevnen til den aktuelle søker å gjøre, at man får batteribackup?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er enig i at en batteribackup nok vil fungere som en trygghet i dagliglivet for dem det gjelder.

: