Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øystein Hedstrøm til landbruksministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av landbruksministeren.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren som vil bli besvart av miljøvernministeren:

«Munn- og klovsyke på kontinentet åpner nye muligheter for eksport av norske landbruksprodukter. Etter en betydelig dumping av norsk overproduksjon i 1998 og 1999, er markedet nå i balanse. Norsk Kjøtt, som har markedsreguleringsansvar, har innført en rekke kostbare, produksjonsbegrensende tiltak.

Mener ikke statsråden det er på tide å avvikle disse tiltakene i lys av de nye eksportmulighetene for norske bønder?»

Statsråd Siri Bjerke: Balansering av matvaremarkedene er en hovedutfordring i landbrukspolitikken både i Norge og i mange andre land. På grunn av overproduksjon av kjøtt i Norge gjennomførte Norsk Kjøttsamvirke som markedsregulator i fjor flere reguleringstiltak. Disse tiltakene har gitt som resultat at vi nå har markedsbalanse for kjøtt. Fordi vi nå har et marked i balanse, så er reguleringstiltakene for denne sektoren i all hovedsak avviklet. Det gjennomføres bl.a. ikke reguleringseksport nå.

Det eneste reguleringstiltaket som Norsk Kjøtt fortsatt opprettholder, er støtte til særskilt kvalitetsproduksjon av mellomkalv. Dette tiltaket gjennomføres imidlertid ikke bare ut fra reguleringshensyn, men også fordi det bidrar til å etablere en produksjon av og et marked for kalvekjøtt i Norge. Omsetningsrådet har godkjent støtte til dette tiltaket ut første halvår 2001.

Generelt vil Omsetningsrådet til enhver tid godkjenne og dimensjonere reguleringstiltakene ut fra gjeldende markedssituasjon. Både rådet og markedsregulatorene vektlegger at en skal unngå kostbare reguleringer finansiert av produsentene gjennom omsetningsavgiften.

Når det gjelder mulighetene for eksport av norsk storfekjøtt, vil jeg påpeke at produksjonen av storfekjøtt i dag er tilpasset det innenlandske forbruket og bare i liten grad er orientert mot utenlandske markeder. Dette skyldes både vårt nasjonale kostnads- og prisnivå og at norsk kjøtt på eksportmarkedet møtes med høye tollsatser, f.eks. inn til EU. Selv om Norge har en god BSE-status, mener jeg det kan være kortsiktig av norsk landbruk å bruke dette som et hovedelement i markedsføringen av norsk kjøtt.

På lang sikt har jeg likevel tro på at vi innenfor enkelte nisjer kan eksportere jordbruksprodukter, men at vi i et slikt eksportarbeid må bygge på mangfoldet i vårt landbruk og våre naturgitte kvalitetsfortrinn framfor å søke å utnytte kugalskapskrisen i EU. Dersom det skulle vise seg å være aktuelle eksportmuligheter for storfekjøtt innenfor disse rammene, bør de selvsagt utnyttes.

Vi bør forvente at det også i framtiden vil kunne oppstå manglende tilpasning mellom produksjon og etterspørsel av norske jordbruksvarer. Fordi det er begrensede muligheter til forretningsmessig regningssvarende eksport av norsk kjøtt, må vi derfor fortsatt opprettholde muligheten til å nytte markedsreguleringstiltak innen kjøttsektoren.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Hun sa ganske riktig at man ønsker å tilpasse norsk produksjon til det norske markedet, men det detaljregulerte markedsstyringssystemet vi har i dette landet på landbrukssektoren, fungerer jo ikke. I 1998 og 1999 hadde vi en enorm overproduksjon som måtte dumpes internasjonalt. Det er et kjent økonomisk fenomen at når man sprøyter betydelige milliardbeløp inn i en næring, blir det overproduksjon, altså når man bruker slike virkemidler. Hva skjedde da i neste omgang? Jo, da setter myndighetene i verk nye tiltak som koster betydelige millionbeløp for å få produksjonen ned igjen. Jeg kan nevne dette med tilskudd til produksjon av mellomkalv, tilskudd til slakting av kalv og å redusere svineproduksjonen – alt dette viser at det systemet vi har, ikke virker.

Mener statsråden det er fremtidsrettet å fortsette med denne detaljreguleringen?

Statsråd Siri Bjerke: Vi har ingen detaljregulering. Vi har hatt virkemidler som faktisk har ført til at vi nå har fått en veldig god balanse på produksjonssiden, og vi har i dag et marked som fungerer. Vi vil til enhver tid måtte vurdere de tiltakene som settes i gang i dette markedet, og vi utelukker ikke mulighetene for at vi på lengre sikt innenfor enkelte nisjer kan være eksportør av jordbruksprodukter. Men dette må skje innenfor fornuftige og bærekraftige rammer, og det har vært en god balanse i de tiltakene som er satt inn.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Det er riktig at vi nå har balanse. Det man nå frykter innenfor matvareproduksjonen i Norge, er at vi skal få en underbalanse. Bøndene tar i dag ut målprisene, dvs. maksimale priser, og de kan enda ta ut 10 pst. til. Dette står direkte i motstrid til hva landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen ønsker, nemlig at vi skal få ned matvareprisene i Norge. For det første risikerer vi nå å få for lav produksjon, og det er problemer med å importere fra utlandet på grunn av kugalskap osv. På den annen side utnytter vi ikke dette konkurransemessig.

Hva er statsrådens kommentarer til det?

Statsråd Siri Bjerke: Statsrådens kommentarer til det er at vi med de tiltakene som skal settes i gang, har til hensikt både å få en balanse i det norske jordbruksmarkedet og selvfølgelig også å arbeide for å holde lave priser på matvarer. Tiltakene må gjennomføres i en takt og i et tempo med vett og forstand som gjør at vi både kan bevare denne balansen vi nå har klart å oppnå, og se på framtidige muligheter for eksport, men innenfor rimelighetens grenser og det som er tilpasset norsk jordbruksproduksjon.

Presidenten: Spørsmål 13 er allerede besvart.