Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«De siste fem årene har gebyrene ved Brønnøysundregistrene, Skipsregistrene og Patentstyret gitt staten en nettofortjeneste på nesten 800 mill. kroner. Dette innebærer at norske bedrifter betaler langt mer for tjenesten enn hva kostnaden for staten er. Det synes i tillegg å være slik at det er uklare regnskapstall for hva den faktiske kostnaden for den enkelte tjeneste er.

Hva vil statsråden gjøre for å få riktig balanse mellom faktisk kostnad og det gebyret som norsk næringsliv skal betale til registrene?»

Statsråd Grete Knudsen: De tre nevnte registrene, Brønnøysundregistrene, Skipsregistrene og Patentstyret, gav staten i perioden 1996–2000 en nettoinntekt på ca. 780 mill. kr. Situasjonen for de tre registrene er forskjellig, og derfor må jeg få lov til å bruke litt tid på å omtale hver av dem.

Patentstyret har tidligere gått med et mindre overskudd totalt i sine regnskaper. Det skyldes bl.a. at økningen i innkomne søknader har vært større enn budsjettert. Patentstyret gjennomførte en endring i gebyrene fra og med 2000, da det ble innført differensierte patentsøknadsavgifter som særlig skal tilgodese de minste bedriftene. For 2001 har Patentstyret et budsjett som balanserer. Det er ikke noe mål at Patenstyret skal gå med overskudd.

Skipsregistrene dekker Norsk Ordinært Skipsregister – NOR – og Norsk Internasjonalt Skipsregister – NIS. For 2001 er det budsjettert inntekter med 10 mill. kr og utgifter med litt under 7 mill. kr. Dette er således en ganske liten del av beløpet som representanten Gabrielsen viser til. Heller ikke for Skipsregistrene er det noe mål at de skal gå med overskudd.

For Brønnøysundregistrene er gebyrene knyttet til rettsgebyret, og gebyrets størrelse fastsettes i de årlige budsjettbehandlingene. Rettsgebyrene skal være betaling for tjenester en får fra rettsvesenet. Brønnøysundregistrene ble etablert ved at handelsregistrene ble flyttet fra de lokale domstolene til et samlet foretaksregister, og dette er bakgrunnen for at gebyrfastsettelsen er knyttet til rettsgebyret. Stortinget har de siste årene hevet rettsgebyret for hovedsakelig å skaffe midler til nødvendig fornying av justissektoren, noe som automatisk har gitt økt gebyr og dermed inntektsøkning også for Brønnøysundregistrene. Noen endringer har likevel skjedd ved at gebyret i 1996 var høyere, men da ble redusert, slik at gebyret pr. selskap i dag ligger under det som var i 1996.

Nærings- og handelsdepartementet har lenge vært og er opptatt av å tilrettelegge best mulig for næringslivet. Både prising av offentlige tjenester og ikke minst kvaliteten på disse er i den sammenheng viktig.

Nærings- og handelsdepartementet overtok ansvaret for Brønnøysundregistrene 1. januar i år. Vi har nå på arbeidsplanen at vi skal se på gebyrsituasjonen generelt. Da vil situasjonen for de små bedriftene særlig være i fokus. Vi vil også se på de ulike registrene og deres tjenester i forhold til gebyrstørrelsen. Det er ellers riktig at Brønnøysundregistrene i sine regnskaper i dag ikke har separate tall for de enkelte registrene eller tjenestene sine. Det vil vi også se nærmere på.

Jeg vil videre peke på at Brønnøysundregistrenes aktivitet har utviklet seg over tid. I tillegg til de tradisjonelle registerfunksjonene har de i dag fått en viktig rolle i arbeidet med forenkling og fornying. Vi vil altså gjennomgå hele ordningen, spesielt for Brønnøysundregistrene, og se hvordan hele arbeidet ved registrene kan finansieres bedre fremover.

Avslutningsvis vil jeg si at det er et meget viktig område Gabrielsen nå reiser spørsmål om. Jeg vil komme tilbake når vi har gjennomført den gjennomgangen som vi nå starter når det gjelder gebyrpolitikken.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg opplever som meget bra i betydningen at hun tar saken på alvor, på strak arm hva gjelder størrelsen på gebyrene. I den forstand er jeg enig i at det i prinsippet må være slik at næringslivet må betale for de tjenestene de får. Det at vi legger opp til satser som er vesentlig høyere enn den reelle kostnad, gjør at legitimiteten ikke blir som den bør være.

Det andre forholdet som jeg skjønner statsråden også vil se på, er dette med regnskapstallene, slik at man har eksakt viten om kostnaden og dermed også bedre kan prise disse tingene. Det er jo slik at staten har satt beskrankninger f.eks. for kommunene hva gjelder avgifter – de skal ikke overstige 100 pst. av kostnaden. Synes statsråden det hadde vært rimelig at også denne type ge-byrer hadde et maksimumstak som egentlig innebærer at staten får dekket den reelle kostnaden, men at det ikke fremstår som en fiskalavgift?

Statsråd Grete Knudsen: Dette er forhold som vi absolutt bør gå inn i. Jeg mener at for både Patentstyret og Skipsregistrene skal det være relativt enkelt å få gjennomført disse ordningene. Noe annet blir det med Brønnøysundregistrene, i og med at de er så knyttet til justissektoren som de faktisk er, og det har også ført til endringer ikke minst fra Stortinget hvert eneste år. Men en gjennomgang bør absolutt også gjenspeile de enkelte tjenestene, og der har vi heller ikke god nok oversikt i dag.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg oppfatter det slik at statsråden tar saken og på en eller annen måte kommer tilbake til Stortinget med resultatet av dette. Jeg kunne bare tenke meg til slutt å spørre statsråden i forbindelse med den undersøkelsen som hun nå setter i gang: Hvilket tidsperspektiv har man, og på hvilken måte vil Stortinget bli orientert om det?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg ville synes at det var naturlig at det inngikk i statsbudsjettet.