Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«Fysioterapeuter som har driftsavtale, kan selge deler av eller hele driftsavtalen til andre terapeuter. Mange steder selges slike avtaler for svært høye priser. Terapeuter som kjøper deler av en avtale, kan behandle ubegrenset antall pasienter og oppnå full refusjon for samtlige.

Er dette i tråd med regelverket, og hvis ikke, vil statsråden rydde opp i saken og sørge for like driftsmuligheter for alle autoriserte terapeuter til beste for det store antall pasienter med behov for slike tjenester?»

Statsråd Tore Tønne: Representanten Nesvik tar opp flere problemstillinger. Jeg må først si at det ikke er slik at fysioterapeuter som har driftsavtale, fritt kan selge hele eller deler av avtalen til andre terapeuter. Det er kommunen som avgjør hvor mange stillinger og avtalehjemler for fysioterapeuter det er behov for, og som foretar utlysning og tilsetting i hjemlene. Reglene for dette er fastsatt i avtalen om driftsavtalepraksis mellom Kommunenes Sentralforbund og Norske Fysioterapeuters Forbund. Om en fysioterapeut ved inngåelse av driftsavtale skal overta en eksisterende praksis, har den fratredende terapeuten rett til oppgjør for inventar og utstyr etter takst og for opparbeidet praksis med inntil 20 pst. av gjennomsnittlig omsetning de siste tre år.

Om en fysioterapeut ønsker å få redusert driftsavtalen, kan det være aktuelt at kommunen utlyser en ny deltidshjemmel for å opprettholde kapasiteten i tjenesten. Avtalen mellom KS og Fysioterapeutforbundet regulerer ikke eventuelle økonomiske forhold mellom de to fysioterapeutene i disse tilfellene. Jeg er ikke kjent med at det er vanlig med økonomiske oppgjør i stort omfang i slike tilfeller, og jeg har fått opplyst at denne problemstillingen også er ukjent for Kommunenes Sentralforbund.

Når det så gjelder refusjon, er det riktig som antydet i spørsmålet, at omfanget av en driftsavtale ikke begrenser avtaleinnehaverens refusjonsrett. Det har ikke vært ansett som verken ønskelig eller praktisk gjennomførbart å sette slike grenser for refusjonsutbetalingene i forhold til avtalens omfang. Både fra departementets og de øvrige partenes side forutsettes det imidlertid at kommunene oppretter stillinger og avtalehjemler i samsvar med behovet for tjenestene.

Når det til slutt gjelder forslaget om å gi «like driftsmuligheter for alle autoriserte terapeuter», er jeg noe usikker på hva som menes. Hvis det er ment at alle autoriserte fysioterapeuter bør få kommunal driftsavtale, vil jeg igjen fastholde at det er den enkelte kommune som selv er nærmest til å vurdere behovene i kommunen. Hvis det er ment at alle fysioterapeuter bør få rett til trygderefusjon uavhengig av om de har driftsavtale, vil jeg peke på at fysioterapitjenesten er geografisk svært skjevfordelt, med en sterk konsentrasjon i sentrale strøk. Ett av formålene med også de justeringer som har vært i regelverket, og jeg viser til lovendringer gjennomført i 1993 og 1998, har vært å motvirke den tendensen, og jeg har vanskelig for å se at det nå er grunn til å revurdere det.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det var litt underlig for meg å høre at denne situasjonen var ukjent for både KS og departementet, for i «Fysioterapi i Privat Praksis Nr. 1 – 2000» står det faktisk en stor artikkel om akkurat dette problemet under overskriften «Myndighetene må rydde opp i korrupsjonstilstandene» innenfor dette fagfeltet.

I forbindelse med innføringen av kommunehelsetjenesteloven i 1982 fikk en del fysikalske institutt tildelt driftsavtaler, som selvfølgelig knyttet driftstilskudd til seg, og dermed også det som har med refusjonsbiten i forhold til pasientene å gjøre. Dette har medført at eiere som sitter med driftstilskudd, kan bruke dette bl.a. til å ta høye leiepriser, og når nye skal inn, må man faktisk kjøpe seg inn for å kunne gjøre seg nytte av dette.

Vil statsråden i hvert fall se på denne problemstillingen, slik at man kan få kartlagt om det er et problem med salg av driftsavtaler?

Statsråd Tore Tønne: Det kan jeg bekrefte at jeg vil gjøre. Jeg må igjen si at jeg ikke er kjent med at det skulle være det som ble omtalt som korrupsjonslignende tilstander i næringen, men jeg skal selvfølgelig gå tilbake og ta opp det. Hvis det skulle vise seg at det er den type høyst kritikkverdige forhold som representanten Nesvik viser til, vil myndighetene selvfølgelig også treffe tiltak for å rydde opp i det.

Harald T. Nesvik (Frp): Undertegnede har bl.a. kontaktet flere fysioterapeuter, som har påpekt akkurat disse problemstillingene. Det er faktisk salg av avtaler for opptil 500 000 kr – for dermed å kunne utløse refusjonsbiten, som jo følger av driftstilskuddet.

Når det gjelder «like driftsmuligheter for alle» – om jeg i mitt spørsmål tenkte på at alle skulle få driftstilskudd, eller om det gjaldt refusjon fra trygden – er det den biten at autoriserte fysioterapeuter bør kunne få refusjon. Tankegangen rundt det er selvfølgelig at det er pasienten som må være den utløsende faktor for hvorvidt en skal få refusjon fra trygden for den tjenesten som man tilbyr.

Vil statsråden se litt på den problemstillingen? Det er lange ventelister innenfor fysioterapi med personer som har behov for det. Det er viktig at pasienten settes i fokus, og at pasienten skal utløse refusjon fra trygden, og ikke driftstilskuddet fra kommunen.

Statsråd Tore Tønne: Jeg bekrefter igjen at jeg skal se nærmere på og tar til orientering de forhold som representanten Nesvik nevnte omkring salg av avtaler.

Når det så gjelder det siste spørsmålet, vil jeg nok igjen si at det må være den enkelte kommune som er nærmest til å vurdere behovene i sin kommune. Men jeg skal selvfølgelig også se på om det er eksempler som viser at så ikke skjer, eller at det er ventetider som er uforenlige med det som er det normale på dette området.